Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T11:27:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 11:27
(Ingen forskjell)

nb>Orf3us: /* Liv og virke */ + link

2025-11-01T16:32:42Z

Liv og virke: + link

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[Fil: Wilses grav.jpg |thumb|Jacob Nicolai Wilses grav ved [[Eidsberg kirke]]. {{Byline|Hans Rasmus Glomsrud}}]]
[[Fil:Wilses kart over Akershus stift, 1783 (12084757035).jpg|miniatyr|Wilses kart over [[Akershus stiftamt]] 1783]]
'''Jacob Nicolai Wilse''' ([[1736]]–[[1801]]) var sogneprest i [[Spydeberg]] og [[Eidsberg kirke|Eidsberg]]. Han har skrevet topografiske verker med omfattende beskrivelser fra reiser i [[Norge]] i 1790-årene. Wilse betegnes som [[Østfold]]s første betydelige kulturforsker og en stamfar til norsk bygdehistorie. Hans venn [[Hans Strøm]] skrev også topografiske verk for [[Sunnmøre]] og [[Eiker]]. På samme måte som Strøm laget han en av de første beskrivelsene av forholdet mellom natur og menneskelig virksomhet. Han var også opplysningsfilosof, såkalt [[potetprest]]. Wilse var tidlig ute med ide om eget universitet i Norge, han så også for seg et eget kvinneuniversitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den lokale verdensborgaren|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Bjørn Kvalsvik|dato=9. desember 2016|side=25|sitat=}}</ref>

== Liv og virke ==
Han avla teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet i [[1756]] og deretter, befridd fra «academisk Tvang, men blot [av] Lyst og [ved] Leilighed», viet han seg til vitenskapene matematikk og fysikk. Han arbeidet som huslærer bla. hos den russiske ambassadøren i København og brukspatron [[Peder de Mossencrone|Peder Mossencrone]] i [[Halden]], fram til han i 1768 tok magistergrad i filosofi.

Wilse kom som sogneprest til Spydeberg i [[1768]]. Her samlet han i ti år stoff som ble til ''«Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed, deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger»'' Denne beskrivelsen inneholder en rekke forslag til forbedringer, blant et [[bibliotek]]. Wilse hadde selv en omfattende boksamling, og lånte ut bøker fra den.

Bokens siste kapittel inneholder hans visjon for fremtiden: Her skildres den lærde Philoneus (Wilses [[alter ego]]) som faller i søvn under en spasertur i Spydebergs «deylige» landskap. Han våkner da en gammel mann kommer ut av Mierskovkollen (= Mjærskogkollen) og byr ham drikke av et [[horn]]. Drikken fører ham direkte inn i en ikke tidsbestemt fremtid, der dyrket land i Spydeberg har økt, og flittige [[eremitt]]er planter skog i Norges [[fjell]]. Philoneus ser et harmonisk samfunn der fornuft, flid og nøysomhet råder, syngende gjetere og nydyrkede marker. Noe har hendt, men ingenting sies om hva som har forårsaket endringen. Inne i Mjærskogkollen får han se [[medalje]]r, [[malerkunst|maleri]]er og [[monument]]er som beskriver edle tiltak: Grunnleggelsen av en [[fabrikk]] på et sted med rike forekomster av [[leire]], og ''Charité''-hus der fattiglemmer ble satt til spinning og [[fyrstikk]]-produksjon. Et [[motto]] er: «Hvo som har nok i det mindre, behøver ey det meere.»<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 213-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref>

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var banebrytende for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte system av symboler for å nedtegne været over en bestemt periode i tabellarisk form. En rekke statistiske størrelser kunne dermed bli nedtegnet og bearbeidet på en oversiktlig måte. Symbolene ble tatt i bruk i det aller første verdensomspennende observasjonsnettverket organisert av ''Societas Meteorologica Palatina'' i [[Mannheim]]. Spydeberg utgjorde en av nettverkets 39 stasjoner. På kurfyrsten av Pfalz' bekostning fikk han tilsendt to termometer, tre barometer og et deklinatorium (et instrument som måler retningen nord på magnetnålen i et kompass, og som viser svingninger i magnetfeltet). Fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet i Mannheim.<ref>[http://www.hum.uit.no/nordlit/11/06federhofer.html Marie-Theres Federhofer: "Om Jacob Wilses meteorologiske notasjonssystem] {{Wayback|url=http://www.hum.uit.no/nordlit/11/06federhofer.html |date=20070921230129 }}</ref>

Han ble opptatt som «Medlem af det Kongelige Gøttingske Videnskabernes Selskab» i [[1781]] og som «Medlem af [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|det Kongelige Norske i Trondhjem]]» i [[1783]], og som han selv skriver, ble han i [[1784]] «allenaadigst gratis aflagt med Character af Professore Theologiæ Extraordinario».

I [[1786]] ble han sogneprest i [[Eidsberg kirke|Eidsberg]] og gav ut ''«Topographisk beskrivelse af Edsberg præstegjeld»'' i [[1791]]. Han fortsatte værobservasjonene der. Mot slutten av livet forberedte han et større verk om Norges klimatologi. Dette ble stående ufullført.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/ilnolihi/4/0171.html |tittel=Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi |verk=Illustreret norsk literaturhistorie |forfatter=N.J.Nielsen |besøksdato=17. januar 2014|dato=1896 }}</ref>

Wilses reiseskildringer fra norske bygder ble først utgitt på [[tysk]] av Johann Bernoulli i [[Hamburg]] som en del av verket «Sammlung kurzer Reisebeschreibungen». Hele dette verket ble oversatt til [[dansk]] og utgitt på C. Poulsens Forlag i København i årene 1790-98, med tittelen «Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab».

I [[1780]] utga han en ordliste kalt «Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg».

Minnene fra Wilses tid er fortsatt tydelige på Spydeberg prestegård, hvor Wilses planter ennå bugner. Mange av plantene fikk han gjennom brevveksling med den svenske botanikeren [[Linné]].

Wilse ivret i mange år for et norsk [[universitet]], og innkalte blant annet til et møte i Christiania i [[1793]] om saken, som ble en realitet ti år etter hans død.

== Familieliv ==
I [[1770]] giftet han seg med Anna Cecilia Thorup og fikk åtte barn med henne. Hun døde i [[1783]], og han giftet seg så med Gurine Maria Morland. Han etterlot seg enken Johanne Marie (født Grøgaard) og elleve uforsørgede barn.

== Ettermæle ==
Wilse har en egen gate oppkalt etter seg i [[bydel St. Hanshaugen]] i Oslo, nemlig [[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]], og i Spydeberg, hvor det også er en Wilses gate. I Mysen, som var sentrum i tidligere Eidsberg kommune, står det en statue av Wilse på Kulturtorget. I Spydeberg er det også satt opp en byste av Wilse ved kommunehuset.

[[Wilsemedaljen]] blir årlig utdelt av Borgarsyssel Museum, Østfold Historielag og Fortidsminneforeningen Østfold for «fortjenester av Østfolds kulturforskning».

Wilses værsymboler er i nesten uendret form fortsatt i daglig bruk ved meteorologiske institutter over hele verden.

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Wilse, Jacob Nicolai | utgivelsesår = 1963 | tittel = Topographisk beskrivelse af Edsberg præstegjeld | forlag = Østfold historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015063008054 }}
* Trond Degnes, Gunnar Hasselgård, Arne Sandem, Gudrun Minda Sandem og Svein Østevik, ''«Østfolddomen», et festskrift i anledning Eidsberg kirkes 750 årsjubileum''
* Stubberud, Tore: ''Jacob Nicolai Wilse. En opplysningsmann''. Valdisholm forlag, 2016
* {{ Kilde bok | forfatter = Horgen, Jan E. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske prestegarder | isbn = 8252923992 | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703008?page=77 | side = 74}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikikilden forfatter}}
* [http://nbl.snl.no/Jacob_Nicolaj_Wilse Artikkel om Wilse på Store norske leksikon]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wilse, Jacob Nicolai}}
[[Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Spydeberg kommune]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske meteorologer]]
[[Kategori:Østfolds historie]]
[[Kategori:Personer fra Lemvig]]

Jacob Nicolai Wilse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orf3us: /* Liv og virke */ + link