Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T14:58:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 14:58
(Ingen forskjell)

nb>Kronny: −Kategori:Fødsler i 1874; −Kategori:Dødsfall i 1950 via HotCat

2025-08-08T12:59:21Z

−Kategori:Fødsler i 1874; −Kategori:Dødsfall i 1950 via HotCat

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Jørgen Breder Stang''' (1874–1950) var en norsk [[reder]] og [[forretningsmann]], i dag mest kjent som samler av fransk malerkunst.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/merkbio/0799.html|tittel=Stang, Jørgen Breder|utgiver=Merkantilt biografisk leksikon 1935}}</ref> Han var også kjent som '''I. B. Stang'''. Kort etter fødselen flyttet familien hans til [[Fredrikstad]] og bosatte seg på [[Seiersten]] gård.

== Utdanning og karriere ==
Etter [[examen artium]] i Fredrikstad i 1894 tok han en utenlandsk utdannelse i handelsfaget, før han i 1900 etablerte spedisjonsfirmaet ''I. B. Stang'' i Kristiania og representerte det danske [[DFDS|Det Forenede Dampskibs-Selskab]] (DFDS) fra 1901 til 1916. Stang etablerte eget [[skipsreder]]i i 1906 og satte i gang rutetrafikk mellom Norge og Bristolkanalen i 1906 og til [[Stettin]] i 1909. Han anskaffet skipene D/S Standard (1906, torpedert i Saltenfjorden 1944), DS Star (1907), DS «Stadion» (1909, sank 1916), [[DS «Avanti» (1910)|D/S Stafet]] (1911, solgt 1911), D/S Starkad (1911, solgt 1912), D/S Stalheim (1912), D/S Stanton (1915, solgt 1916), D/S Stanford (1915, Fredrikstad Mekaniske), DS «Stadion II» (1912, [[Nylands mekaniske verksted]]), D/S Stargard (1915, torpedert 1941), D/S Stanja (1915, Nylands), D/S Star (1922), D/S Stanford (1928, Helsingør jernskibs- og maskinbyggeri, havarerte ved Australia i 1936),<ref>{{Kilde www|url=http://www.museum.wa.gov.au/maritime-archaeology-db/wrecks/id-599|tittel=Stangford|utgiver=SHIPWRECK DATABASES WESTERN AUSTRALIAN MUSEUM}}</ref> D/S Standard (1930), D/S Stalheim (1936, minesprengt 1940).<ref>{{Kilde www|url=http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kriglo&gardpostnr=547&personpostnr=547|tittel=Norske skip i krig 1939–1945|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151208111739/http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kriglo&gardpostnr=547&personpostnr=547|arkivdato=2015-12-08}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://minnehallen.no/rederi/j-b-stang|tittel=J. B. Stangs rederi|utgiver=Minnehallen.no|besøksdato=2013-04-10|arkiv-dato=2015-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208044608/http://minnehallen.no/rederi/j-b-stang|url-status=død}}</ref> Han skal ha oppnådd eventyrlige fortjenester under [[første verdenskrig]] i [[Oslo|Kristiana]] og var medeier i Mads W. Stang (farens trelastfirma), som ble oppløst 1919. Han arvet da store eiendommer som Lunderbye skog og gård i [[Eidskog]], Rauken og Evensberget skoger i Hof, Skjatvet skog i Fet og Skarabøl skog i Høland. Han var også medlem av direksjonen for svigerfamiliens trelastfirma A/S M. Peterson & Søn (etablert 1801 i Moss), samt i diverse andre firma (Hafslund, Odda Smelteverk).

== Kunstsamling ==
Jørgen Breder Stang ble også kjent som kunstsamler i sitt hus, oppført 1832 på [[Solli løkkeeiendom i Oslo]] av [[Christian Heinrich Grosch]] i Niels Juelsgate 11/12 på [[Skillebekk]] (revet 1940).<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392088371|tittel=Familien Stang ved Folketellingen i 1910|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Et annet hus han bodde i var Nedre Skøyen gård i Prinsessealléen 8, der [[Arnstein Arneberg]] i 1926 utførte store renovasjoner, solgt 1933 til skipsreder [[Leif Høegh]]. En del av disse donerte han eller etterkommerne til [[Nasjonalmuseet]], blant annet dobbeltakt og skulptur av Renoir sin Seirende Venus og senere, i 1968 skjenket kunsthistorikerne [[Ragna Thiis Stang]] og [[Nic. Stang]] en del, men de var ikke i slekt, se [[Stang (slekt)]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/arkiv/arkiver/jorgen_breder_stang/|tittel=Jørgen Breder Stang|utgiver=[[Nasjonalmuseet]]}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Stang ble ilagt straffeskatt, og foreslo da å betale Oslo kommune med av [[Cezanne]]s berømte maleri «Kortspillere», samt andre malerier av [[Paul Gauguin]] («Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor er vi på vei?») og verker av [[Pierre-Auguste Renoir]] som Stang hadde kjøpt av Renoirs norske venn, [[Walther Halvorsen]] i Paris. Dette ble avslått av kommunen, noe som viste seg å være en dårlig forretning fra deres side ettersom maleriet i 2011 ble solgt for over en milliard kroner.<ref>[http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10080322 VG - Oslo ville ikke ha verdens dyreste maleri]</ref> Selv solgte Stang en del av maleriene på 30-tallet til/via den østerrikske kunsthandler [[Alfred Gold]] (1874–1958).
=== Galleri ===
<gallery mode="packed">
Paul Cézanne, Les joueurs de carte (1892-95).jpg|Jørgen eide ett av [[Cézanne]] sine fem maleri av kortspillere, [[Les joueurs de carte]] (1892–1895)
Woher kommen wir Wer sind wir Wohin gehen wir.jpg | [[Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor er vi på vei?]] av [[Paul Gauguin]] 1897, eid av Stang før 1920 til 1936<ref>{{Kilde www|url=http://www.mfa.org/collections/object/where-do-we-come-from-what-are-we-where-are-we-going-32558|tittel=Where Do We Come From? What Are We? Where Are We Going?|utgiver=[[Museum of Fine Arts (Boston)]]}}</ref>
Vangogh mousme.jpg | La Mousmé, [[Vincent van Gogh]] 1888. Eid av Stang 1917–1928<ref>{{Kilde www|url=http://www.nga.gov/collection/gallery/gg84/gg84-46343.0-prov.html|tittel= La Mousmé|utgiver=National gallery of art}}</ref>
Van Gogh - Die Schucht "Les Peiroulets".jpeg | Ravine av [[Vincent van Gogh]] 1889, eid av Stang 1918–192<ref>{{Kilde www|url=http://www.mfa.org/collections/object/ravine-33491|tittel=Ravine|utgiver=[[Museum of Fine Arts (Boston)]]}}</ref>
Renoir Blond Bather.jpg | La blonde II av [[Renoir]] fra 1882, i Stangs eie 1920–1936<ref>{{Kilde bok|tittel=Renoir : den franske kvinnes maler|forfatter=[[Jens Thiis]]|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1940|side=51|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041504008#61}}</ref>
Édouard Manet - Portrait of Carolus-Duran.jpg | Maleri av Carolus-Duran, [[Édouard Manet]] 1876. Eid av Stang 1922–1930<ref>{{Kilde www|url=http://mimsy.bham.ac.uk/detail.php?type=related&kv=100022&t=objects|tittel=Portrait of Carolus-Duran|utgiver=The Barber Institute of Fine Arts|besøksdato=2013-04-10|arkiv-dato=2021-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127082003/http://mimsy.bham.ac.uk/detail.php?type=related&kv=100022&t=objects|url-status=død}}</ref>
Gypsy Girl with Mandolin, by Jean-Baptiste-Camille Corot.jpg | [[Jean-Baptiste Camille Corot]] (1796–1875) sin ''Mandolinspillerske'' (1874).
Gustave Courbet - Study for Les Demoiselles des bords de la Seine (Été) (Girls on the banks of the Seine (Summer)) - Google Art Project.jpg |Study for Les Demoiselles des bords de la Seine (Été) av [[Gustave Courbet]] i 1856. I Stangs eie rundt 1920, solgt til svigersønnen Christian Pierre Mathiesen på Hønefoss.<ref>{{Kilde www|url=http://nga.gov.au/International/Catalogue/Detail.cfm?IRN=66291|tittel=Study for Les Demoiselles des bords de la Seine (Été)|utgiver=National gallery of Australia}}</ref>
Vinternatt i fjellene 1914.jpg| Vinternatt i fjellene av [[Harald Sohlberg]] 1914. Kjøpt for 10 000 av kunstneren, donert 1918 til [[Nasjonalmuseet]].<ref>{{Kilde www|url=http://digitaltmuseum.no/things/vinternatt-i-rondane-maleri/NMK-B/NG.M.01185?owner_filter=NMK-B&name=Landskap&search_context=1&count=1724&pos=6|tittel=Vinternatt i Fjellane|utgiver=Digitaltmuseum.no}} og {{Kilde www|url=http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/arbok1981/1981%20SCAN0007..pdf|tittel=Vinternatt i fjellene|forfatter=Tone Kraft}}</ref>
</gallery>
Av andre kjente malerier nevnes Renoir sine
''Jeune baigneuse, style bleu'' (1890),
''Gabrielle'' (1895),
''Jeune fille endormie'' som avbilder [[Amélie Diéterle]] (1897),
''Dans la loge'' (etter dusjen, 1900),
Afrodite med Paris-eplet av Renoir, bronsestatue kjøpt av Vollard, men gitt til Nasjonalgalleriet i 1914.
Han eide også malerier av
[[Roger de La Fresnaye]] (1885–1925), som
''Maria Tressort'' (1912).
Av [[Honoré Daumier]] eide han ''Møtet''

== Stang i naturen ==
Stang fikk i 1915 oppført jakthytta «Sletthollin» i [[Nore (kommune)|Nore]], designet av [[Magnus Poulsson]], som også sto for «Villa Bjørgum» i [[Valle]] i Setesdal i 1917.<ref>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=110364|tittel=- Ingen motsetning|utgiver=Riksantikvaren}}</ref> Fra 1903 hadde han laksefisket [[Lærdalselva]] og bodde på Øye, men i 1922 kjøpte han Kapteinsgarden av lord [[Edward Claud Berkeley Portman]]. Her frekventerte mange norske kunstnere, som [[Henrik Sørensen]] (1882-1962) og [[Thorvald Erichsen]] (1868-1939). Hans barnebarn, kunstsamleren [[Hans Rasmus Astrup]] (1939-2021) fortsatte i denne ånd med blant andre [[Olivier Debré]] (1920–1999). En annen gjest er [[Harald V|Kong Harald]] som har fisket i elven siden 1953.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kunstnarane_og_L%C3%A6rdal|tittel=Kunstnarane og Lærdal|utgiver=NRK Fylkesleksikon}}</ref>

== Familie ==

Han var sønn av trelasthandler Mads Wiel Stang (1838–1909), godseier i [[Rømskog]], og Anna Cathrine Diderikke Christine Breder (1848—1908). Jørgen Breder Stang giftet seg i 1901 med Hedevig Peterson (1879–1956) som var datter av konsul og kjøpmann Theodor Peterson.
:''Se [[Stang (slekt fra Halden)|Stang (slekt)]]
De fikk flere barn<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102108045#43|tittel=Familien Breder-Reder Stang|forfatter=Paul Pleis Breder-Reder|utgivelsesår=1990|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* Anders Theodor Stang (1902–1973) ble agronom og overtok skogeiendommene i 1927.
** Hedevig Stang (1928-2017) gift med Torgrim Svenneby Castberg (1925-1990) overtok Lunderbye gård i 1947.
* [[Heddy Astrup|Hedevig Stang]] (1904–1978) var filantrop gift med reder [[Nils Ebbessøn Astrup]] (1901–1972) av slekten [[Astrup]] og [[Fearnley (slekt)]]. Hun ble innehaver av rederiet i 1949 og overtok ellers mye, herunder Kapteinsgården i [[Ljøsne]]
** [[Nils Jørgen Astrup]] (1935–2005), skipsreder
** [[Hans Rasmus Astrup]] (1939–2021), [[skipsmegler]] og kunstsamler
* Annie Stang (1906) ble gift med juristen Haagen Ludvig Bergh (1902)
* Anna Catharina Diderikke (Dikka) Christine Stang (1908–1990) gift 1928 med Gunnar Thomessen (1902–1982) og 1934 med Christian Pierre Mathiesen (1897–1977), sønn av godseier og statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870–1953). De bodde på [[Nærstad]] gård på Ringerike.

== Verv og utmerkelser ==
* den franske [[Æreslegionen]], offiser, utnevnt sammen med maleren [[Walther Halvorsen]] (1887–1972) og kunsthistorikeren [[Jens Thiis]] (1870–1942) som var faren til [[Ragna Thiis Stang]]
* Ruteskibenes Rederiforening, formann
* Handelsretten, styremedlem
* Børsens Voldgiftskommisjon, medlem
* Oslo Handelsstands Femtimannsutvalg medlem
* Nationalgalleriets Venner, viseformann, overtok efter avdøde [[Christian Langaard]] (1849–1922) som var en av medstifterne
* Foreningen Fransk Kunst, formann
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stang, Jørgen Breder}}
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske kunstsamlere]]
[[Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Jørgen Breder Stang - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kronny: −Kategori:Fødsler i 1874; −Kategori:Dødsfall i 1950 via HotCat