Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T04:58:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 04:58
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: /* Eksterne lenker */Autoritetsdata using AWB

2020-03-12T14:36:25Z

Eksterne lenker: Autoritetsdata using AWB

Ny side

[[Fil:Fannymendelssohn-improved.jpg|thumb|Komponisten [[Fanny Mendelssohn]]]]
[[Fil:DBPB 1952 93 Walther Rathenau.jpg|thumb|[[Walter Rathenau]], sefardisk jøde fra Berlin, liberal politiker og tysk utenriksminister]]
[[Fil:Anders Zorns Portrait of Max Liebermann.jpeg|thumb|Maleren og berlineren [[Max Liebermann]]]]
[[Fil:Mausoleum in Weissensee Cemetery.jpg|thumb|[[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee]] er den største jødiske gravlund i Europa og foreslått som UNESCO-verdensarv]]
[[Fil:Berlin Neue Synagoge 2005.jpg|thumb|[[Neue Synagoge]], Oranienburger Straße]]

Jødenes historie i [[Berlin]] begynte kort etter grunnleggelsen av byen. I løpet av middelalderen ble de fordrevet flere ganger. Fra [[1671]] har byen hatt en fast jødisk befolkning. I det 19. og 20. århundre vokste befolkningen raskt, og nådde i 1925 173 000 mennesker. Den jødiske befolkningen spilte en stor rolle i Berlins sosiale liv i det 19. og første del av det 20. århundre. I årene etter krigen hadde Berlin bare en liten jødisk menighet. I 1980-årene begynte antallet å øke, og fra 1990 har Berlins jødiske befolkning opplevet en massiv vekst, takket være stor innvandring av jøder fra det tidligere [[Sovjetunionen]]. Berlins jødiske menighet har omkring 12 000 medlemmer. Ifølge [[American Jewish Committee]] har Berlin for tiden det raskest voksende jødiske samfunnet i verden.

Berlin har [[Jüdisches Krankenhaus Berlin|eget jødisk sykehus]], flere skoler, bl.a. jødisk gymnasium, åtte synagoger, to rituelle bad, [[Jüdisches Museum Berlin|jødisk museum]] og bl.a. [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|den største jødiske gravlund i Vest-Europa]].

== Historie ==
=== Fra bygrunnleggelsen til 1573 ===

Allerede da byen Berlin og [[Cölln]] oppstod i det sene [[12. århundre]] fantes det jødiske kjøpmenn i [[Mark Brandenburg]]. I skriftlige kilder nevnes jøder i Berlin fra [[1295]]. Jødene måtte i Berlin ikke bo i [[ghetto]], men bodde likevel tett i det såkalte klosterkvartalet, der dagens ''Jüdenstraße'' ligger. I Berlins tidlige historie fantes det ikke noen jødisk gravlund; jødene fra Berlin brukte sammen med jødene fra Spandau [[Judenkiewer Spandau]]. Den eldste bevarte gravstenen fra denne gravlunden er fra [[1244]].

Jødene var i byens tidlige historie avhengige av herskerens gunst, og fikk bare lov å utøve noen bestemte yrker, f.eks. som pengeutlånere og visse handelsyrker. I krisetider kom det noen ganger til forfølgelser og fordrivelser. I forbindelse med [[Svartedauen]] ble jødene fordrevet i [[1348]], da man trodde de hadde skylden. Det tok likevel ikke lang tid før jøder igjen slo seg ned i byen. [[Fredrik II av Brandenburg]] utviste jødene fra Mark Brandenburg i [[1446]], og i [[1510]] kom det til en antijødisk prosess i Berlin som kostet 50 jøder livet og endte med fordrivelsen av alle jøder fra Brandenburg.

=== Fra 1671 ===

Dagens jødiske menighet går tilbake til året [[1671]], da det kom flere jødiske familier til Berlin. De var blitt fordrevet fra [[Wien]] av [[Leopold I av det tysk-romerske rike|Leopold I]]. Ettersom Brandenburg lå i ruiner etter [[tredveårskrigen]] inviterte [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg]], «den store kurfyrsten», en rekke grupper som var forfulgt i sine hjemland til å slå seg ned i landet for å hjelpe å bygge det opp igjen. Således kom det også mange [[hugenotter]] til Brandenburg på dette tidspunktet. Kurfyrsten gav 50 velhavende jødiske familier lov å slå seg ned i Berlin.

[[Moses Mendelssohn]] var en av de viktigste humanister på 1700-tallet og stamfar for bankierfamilien Mendelssohn. Mendelssohnfamilien etablerte [[Bankhaus Mendelssohn]] i [[Jägerstraße]], som utviklet seg til et sentrum for Berlins kultur og litteratur. [[Felix Mendelssohn]] og hans søster [[Fanny Mendelssohn]], [[Rahel Varnhagen]] og [[Henriette Herz]] bodde der. Frem til 1933 ble jødene i Berlin svært godt integrert, trolig var jødene ingen steder i verden bedre integrert i samfunnet enn i Berlin. [[Aaron Bernstein]], en av deltagerne i [[marsrevolusjonen]] i [[1848]], var en av grunnleggerne en liberal reformmenighet. Andre kjente personer i Berlins jødiske liv inkluderte [[Wilhelm Beer]], [[Paul Singer]], [[Samuel Fischer (forlegger)|Samuel Fischer]] og [[Leopold Ullstein]].

Den eldste synagogen i Berlin befinner seg i [[Franklinstraße]], den viktigste var [[Neue Synagoge]] i [[Oranienburger Straße]], som frem til 1938 var hovedsynagoge og idag er museum. [[Alter Jüdischer Friedhof an der Schönhauser Allee|Den gamle jødiske gravlunden]] ved [[Schönhauser Tor]] fra 1827 ble i 1880 avløst av [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee]]. Ettersom den jødiske menigheten stadig mer tendenderte i retning av reformjødedom, ble den ortodokse [[Israelitische Synagogen-Gemeinde Adass Jisroel]] skilt ut i [[1869]]. Adass Jisroel fikk i 1873 en [[Adass-Jisroel-Friedhof|egen gravlund]] i Weißensee.

=== 20. århundre ===

Før 1933 bodde en tredjedel av Tysklands jødiske befolkning i Berlin. [[Weimarrepublikken]] var en gullalder for Berlins jødiske liv. Både i det kulturelle og politiske liv spilte jøder en fremtredende rolle.

Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse kom det fort til forfølgelser. De fleste flyktet, men 55 000 jøder ble drept, og ca. 6 500 overlevet i skjul i byen under det nasjonalsosialistiske styret. I forbindelse med den såkalte «fabrikkaksjonen» utbrøt en spontan protest mot arrestasjonen av jøder, [[Rosenstrasseprotesten]].

Etter krigen ble den jødiske menigheten ledet av Erich Nelhans og Hans Erich Fabian frem til 1949. [[Heinz Galinski]] var så formann for den jødiske menigheten i Berlin frem til sin død i [[1992]]. Fra november [[2005]] har [[Gideon Joffe]] vært menighetens leder.

Menigheten er organisert som enhetsmenighet, og driver både ortodokse og liberale synagoger. Det er den største jødiske menigheten i Tyskland, og tilbyr sine medlemmer en allsidig jødisk infrastruktur.

== Litteratur ==

* Reinhard Rürup (red.): ''Jüdische Geschichte in Berlin. Bilder und Dokumente''. Edition Hentrich, Berlin 1995, ISBN 3-89468-181-0

== Se også ==
* [[Scheunenviertel (Berlin)|Scheunenviertel]]

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20060720181038/http://www.jg-berlin.org/site/index.php Den jødiske menigheten i Berlin]
* [http://www.berlin-judentum.de/berlin.htm Juden in Berlin]
* [http://www.berlin-juedisch.de Jüdisches Berlin]
* [https://web.archive.org/web/20060813130108/http://www.milch-und-honig.com/ Verein zur Förderung jüdischer Kultur]
* [http://www.chotzen.de Jüdisches Leben in Deutschland von 1914-2005]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødedom i Berlin]]

Jødedom i Berlin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: /* Eksterne lenker */Autoritetsdata using AWB