Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-07T04:39:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2026 kl. 04:39
(Ingen forskjell)

nb>Kimsaka: /* Eksterne lenker */

2022-12-08T05:42:31Z

Eksterne lenker

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Issay Aleksandrovitsj Dobrowen''' (1894–1953) var en russiskfødt norsk [[Orkesterleder|dirigent]] og [[komponist]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Cappelens musikkleksikon | isbn = 8202036852 | isbn = 8202036909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091106052 | side = }}</ref>

== Liv og karriere ==
Issay Aleksandrovitsj Dobrowen ([[russisk]]: Исай Александрович Добровейн) ble født {{JULGREGDATO|27|2|1894|Lenke="sann"}}{{#tag:ref|En del databaser oppgir fødselsåret til 1891, men all avisomtale i forbindelse med hans død i 1953 oppgav at han da var 59 år gammel.|group=fn}}. i [[Nizjnij Novgorod]], [[Det russiske keiserdømmet|Russland]]. Hans fødenavn var Itschok Zorachovitsj Barabeitsjik (Ицхок Зорахович Барабейчик). Han døde 9. desember 1953 i [[Oslo]].

Faren, Zorach, spilte i et lokalt orkester. Han klarte bare så vidt å brødfø sin lille familie, så Itschok, som var foreldrenes fjerde barn, ble adoptert av familien til morens stefar. Han fikk da navnet ''Dobrowel'', i studietida endret han det til ''Dobrowejn'', og etter at han emigrerte i 1922 ble han kjent under navnet ''Issay Dobrowen''.

Allerede som fireåring opptrådte Dobrowen offentlig på piano i Nizjnij Novgorod. Han studerte piano med [[Konstantin Igumnov]] og komposisjon med [[Sergej Tanejev]] ved konservatoriet i [[Moskva]], og ble snart regnet som en av de beste pianostudentene. Han fikk gullmedalje i pianospill da han ble uteksaminert i 1911.

Dobrowen fortsatte deretter sine studier med [[Leopold Godowsky]] i [[Wien]]. På grunn av vantrivsel flyttet han etter knapt et år til [[Paris]], der han ble tatt vel i mot av det eksilrussiske miljøet, der også barndomsvennen [[Maksim Gorkij]] var. I Paris var Dobrowen solist under dirigentene [[Sergej Kusevitskij]] og [[Nikolai Malko]], og opptrådte som kammermusiker og akkompagnatør.

Etter et halvår i Paris drev hjemlengselen ham tilbake til Moskva. Her skrev og spilte han scenemusikk for [[Konstantin Stanislavskij]]s ''[[Moskva kunstnerteater|Kunstnerteater]]'' som noen år tidligere var blitt berømt for sine oppsetninger av [[Anton Tsjekhov]]s dramaer. I 1918 startet Dobrowen dirigentkarrieren og ble etter kort tid ansatt som dirigent ved [[Bolsjojteateret]].

I 1920 skjedde en episode som er velkjent i russernes bevissthet: under et besøk hos sin hjemvendte venn Gorkij spilte Dobrowen [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] ''Klaversonate nr. 23 i f-moll op. 57'' «Appassionata» for en begeistret [[Lenin]]. Sovjetregimet utnyttet møtet i propagandaøyemed, og i 1963 ble det laget en spillefilm med denne hendelsen som et sentralt element.

Av ukjente grunner fornyet ikke Bolsjojteateret engasjementet til Dobrowen i 1922, og på grunn av usikkerhet rundt framtida – han selv var jøde og kona av tysk herkomst – flyttet familien med to små barn til [[Dresden]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Issay Dobrowen|url=http://snl.no/Issay_Dobrowen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-01|besøksdato=2021-06-20|språk=nb|fornavn=Trond Olav|etternavn=Svendsen}}</ref> På byens [[Semperoper]] var [[Fritz Busch]] i gang med å forberede den tyske uroppførelsen av [[Modest Musorgskij|Musorgskijs]] opera ''[[Boris Godunov (opera)|Boris Godunov]]''. Dobrowen hadde nettopp medvirket under en oppføring av verket i Russland, og tilbød ham sin hjelp. Fritz Busch ble så imponert over Dobrowen at han gav ham ansvar for iscenesettelsen av operaen. Oppsetningen ble en av de største triumfene i operaens historie, og med ett kunne Dobrowen velge og vrake i tilbud fra europeiske orkestre. Fra 1924 dirigerte han i [[Berlin]], den bulgarske opera i [[Sofia]] (1927–28), [[Oslo-Filharmonien]] (1927–1931), [[Frankfurt am Main]] og [[San Francisco]] (fra 1930), og operaen i [[Budapest]] (1936–39).

Han og familien fortsatte å bo i Oslo etter at han sluttet som kunsternisk leder og hadde mange oppdrag internasjonalt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges musikkhistorie | isbn = 8203223826 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303004 | side = }}</ref> Dobrowen ble norsk statsborger i 1929.<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Tidens leksikon | isbn = 8210009222 | isbn = 8210009206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103007 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.advokatbladet.no/a/106047|tittel=Kim Dobrowen: Norges råeste inn i hovedstyret|besøksdato=2021-06-21|dato=2013-07-02|fornavn=Tekst og foto: Aina Johnsen|etternavn=Rønning|språk=no|verk=www.advokatbladet.no|sitat=Bak det fremmedklingende navnet skjuler det seg en spennende historie. Navnet Dobrowen er russisk, og bestefaren var dirigent for Oslofilharmonien på 20-tallet. Dermed fikk familien norsk statsborgerskap, et dokument som kom godt med da den russiske familien mer eller mindre måtte rømme fra Tyskland på 30-tallet. Faren var to år da familien forlot Moskva og 14 da han kom til Norge, der han giftet seg og fikk en datter og en sønn.}}</ref>

Tidlig på 1930-tallet forsto familien at heller ikke Tyskland kunne tilby dem en blivende framtid, så de besluttet seg for å emigrere igjen. Dobrowen brukte [[Nansenpasset]] for å komme seg rundt i Europa, men dette var upraktisk, og da han ble ansatt i Oslo sørget [[Fridtjof Nansen]] for at hele familien fikk norsk statsborgerskap. Det var derfor nærliggende å slå seg ned i Norge, noe de gjorde i 1934.

Etter den tyske invasjonen i 1940 måtte familien emigrere for tredje gang, denne gangen flyktet de til [[Sverige]] og [[Stockholm]] hvor Dobrowen ble ansatt ved [[Stockholmsoperaen|Kungliga Teatern]]. Under krigen arbeidet han utelukkende med svenske orkestre og satte opp en rekke operaer. [[Ingmar Bergman]] fortalte at Dobrowens iscenesettelser gjorde dypt inntrykk på ham.

Dobrowen fortsatte å bo i Stockholm etter krigen, men gjenopptok sin internasjonale karriere. Blant annet gjorde han en rekke innspillinger med [[Walter Legge]]s nyopprettede [[Philharmonia Orchestra]] allerede i 1945. I årene 1946 til 1952 spilte han inn 20 timer musikk for [[His Master's Voice|HMV]]. Han dirigerte symfonikonserter og fortsatte å iscenesette operaer, og ble spesielt kjent som ekspert på russisk musikk. I 1949 tok han initiativet til oppføringen av en serie russiske operaer ved [[La Scala]], hvor han var både regissør og dirigent. I sine siste år delte han stillingen som musikksjef med [[Wilhelm Furtwängler]], [[Victor de Sabata]] og [[Herbert von Karajan]].

Issay Dobrown er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.<ref>[[Slekt og Data Gravminnebasen]], [https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/2878baef-80ab-42f3-bab7-cced2feb6d20 Minneside basert på bilder og gravminnedata for Issay Dobrowen, (27.februar 1894 - 09.desember 1953)]</ref>

== Musikk ==
Dobrowens opusliste omfatter 20 numre, blant annet [[Romanse (musikk)|romanser]], en klaverkonsert, en fiolinsonate og andre klaver- og fiolinverk av ulikt omfang. I tillegg foreligger mannskorsanger, film- og scenemusikk i manuskriptform.

Dobrowens pianomusikk kan minne om [[Sergej Rakhmaninov|Rakhmaninov]]. Orkestreringen av ''Pianokonsert i ciss-moll'', op. 20{{#tag:ref|Partituret ble publisert av [[Universal Edition]] i 1928, se [http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno-buch?apm=0&aid=1000001&bd=0001928&teil=0203&seite=00000142&zoom=2 Hofmeisters Monatsberichte]|group=fn}} viser også trekk fra [[Nikolai Medtner|Medtner]] og [[Aleksandr Skrjabin|Skrjabins]] musikk.

I dag er Dobrowens musikk relativt ukjent, men de senere årene har innspillinger av pianokonserten, pianosonater og en fiolinsonate, ledet til fornyet interesse.

== Innspillinger ==
* Issay Dobrowen: ''Piano Concerto, Sonata-Skaza, Jugend-Sonate, Deuxième Sonate'', [[Jørn Fossheim]] piano, Aleksandr Dmitriev dirigent for St. Petersburgs akademiske filharmoniske orkeste (Академический симфонический оркестр Санкт-Петербургской филармонии), Simax Classics 2004, PSC 1246.

== Litteratur ==
* Alain Pâris: «Dobrowen, Isay A.» i ''Klassische Musik im 20. Jahrhundert.'' 2. opplag. dtv, München 1997, ISBN 3-423-32501-1, s. 205.
* Sam H. Shirakawa: ''The devil's music master - the controversial life and career of Wilhelm Furtwängler.'' Oxford Univ. Press, New York 1992, s. 255. ISBN 0-19-506508-5

== Referanser ==
<references />

== Fotnoter ==
<references group="fn" />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Allmusic|class=artist|id=q166800}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20051102054303/http://www.simax.no/artikkel.php?id=953 Simax Classics - Biografi]
* {{Språkikon|de}} [http://www.deutschefotothek.de/obj80687200.html Portrettfoto] i [[Deutsche Fotothek]]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20051102054303/http://www.simax.no/artikkel.php?id=953 Biografi på Simax.no] (på norsk i CD-heftet til PSC 1246)
* {{IMSLP|id=Dobrowen, Issay}}
{{Clear}}

{{Startboks}}
{{Verv| Forgjenger= [[José Eibenschütz]] | Hva= [[Oslo-Filharmonien|Dirigent Oslo-Filharmonien]] | Startår= 1927| Sluttår= 1931| Etterfølger= [[Olav Kielland]] <br /> [[Odd Grüner-Hegge]] }}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dobrowen, Issay}}
[[Kategori:Norske dirigenter]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Nizjnij Novgorod]]

Issay Dobrowen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kimsaka: /* Eksterne lenker */