Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:26:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:26
(Ingen forskjell)

nb>Ramskjell: Tilbakestilte endring av ~2025-31097-81 (bidrag) til siste versjon av Ramskjell

2025-11-04T08:26:12Z

Tilbakestilte endring av ~2025-31097-81 (bidrag) til siste versjon av Ramskjell

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Ino ''Leukothea''
|bilde=Parc de Versailles, demi-lune du bassin d'Apollon, Ino et Melicerte, Pierre Granier 03.jpg
|bildetekst=Ino Leukothea i Parc de Versailles,<br/> statue av Pierre Granier, utsnitt
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἰνώ Λευκοθεα
|foreldre= [[Kadmos]] og [[Harmonia]]
|søsken=[[Semele]], [[Agave (mytologi)|Agave]], og [[Autonoë]]
|make=[[Thesevs]]
|barn= [[Learkhos (mytologi)|Learkhos]] og [[Melikertes]]
|aspekt= Dionysisk vanvidd, hav
|bosted=Theben, Egeerhavet
|symboler=
|tekster= Homer: ''Odysseen''<br/>Hesiod: ''Theogonien''
|andremytologier= Ino ([[romersk mytologi]])
}}
'''Ino''' ([[gresk]]: Ἰνώ)<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*%29inw%2F Ἰνώ] i: Liddell, Henry George & Scott, Robert (1940): ''A Greek-English Lexicon''</ref> var i henhold til [[gresk mytologi]] en jordisk, dødelig kvinne som var dronning av den greske ''[[polis]]'' [[Theben (Hellas)|Theben]] og etter hennes død og forvandling ble hun dyrket som en gudinne under [[epitet]]et ''Leukothea'' (gresk: Λευκοθεα; «den hvite gudinne»).<ref name="Theoi"> [http://www.theoi.com/Pontios/Leukothea.html «Ino Leukothea»], ''Theoi Project''</ref> Ino Leukothea var knyttet til de [[Dionysos|dionysiske]] forestillingene ved at hennes søster var mor til guden. Med sin ektemann [[Athamas]] utløste hun vreden til [[Hera]] da de fostret barneguden [[Dionysos]]. Som straff drev gudinnen Athamas inn i et morderisk raseri og han drepte sitt eldste barn. Ino grep den andre, og hoppet utenfor en klippe og i døden i havet. De ble deretter ønsket velkommen blant de maritime guddommene.<ref name="Theoi"/>

Lyrikeren [[Alkman]] kalte henne for «Havets dronning» (θαλασσομέδουσα),<ref>Alkman, fragment 83.</ref> så sant det ikke var en overdrivelse, gjorde det henne til en dublett av [[Poseidon]]s dronning [[Amfitrite]]. Som Ino Leukothea ble hun dyrket som en havgudinne som støttet sjøfolk i havsnød,<ref name="Theoi"/> da i opposisjon til Poseidon: etter at havguden hadde ødelagt [[Odyssevs]]' flåte kom Ino Leukothea helten til hjelp ved å spinne om ham sitt trygge sjal som holdt ham flytende.

== Bakgrunn ==
[[File:Parc de Versailles, demi-lune du bassin d'Apollon, Ino et Melicerte, Pierre Granier 01.jpg|thumb|left|upright|Ino i Parc de Versailles, statue av Pierre Granier]]
Før Ino ble gudinne, var hun den andre hustruen til [[Athamas]], konge over [[Minyere|minyerne]], et urgresk folk i [[Thessalia]] og [[Boiotia]]. Hun ble mor til [[Learkhos (mytologi)|Learkhos]] og [[Melikertes]] og var stemor til [[Frixos]] og [[Helle (mytologi)|Helle]]. Ino var datter av [[Kadmos]] og [[Harmonia]]<ref> [[Hesiod]], som kaller henne kun Ino, lister blant det «praktfulle avkommet» til foreningen mellom en dødelig og en gudinne, jf. ''Theogonien'' 975f.</ref> Hennes tre søstre var [[Semele]] (som fødte Dionysos), [[Agave (mytologi)|Agave]], og [[Autonoë]]. Mytologen [[Károly Kerényi]] slo fast at Ino var en «opprinnelig dionysisk kvinne, amme for guden og en guddommelig [[mænade]]».<ref> Kerenyi (1976), s. 246</ref>

=== Den tvilsomme stemor ===
Mænadene var for deres farlige ekstase og beryktet for at de kunne rive i stykker sine egne barn i galskapen. I bakgrunnshistorien for den heroiske fortellingen om [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[det gylne skinn]] fortelles det at tvillingbarna til Athamas og Nefele, Frixos og Helle, ble hatet av deres stemor Ino. For å bli kvitt tvillingene fikk hun svidd av åkre slik at bøndene ikke kunne høste avlingen og barna skulle sulte.<ref> Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' i.9.1</ref> eller alternativt, slik Kerenyi har foreslått, at hun ikke fikk såkornet til å bli brent, men introduserte praksisen med å riste korn generelt.<ref> Kerenyi (1976), 264</ref> Bøndene ble skremt av den kommende sulten og spurte [[orakel]]et om hjelp. Ino bestakk orakelet til å hevde at for å unngå sult måtte Frixos bli ofret, noe Athamas motvillig bøyde seg for.

Rett før Frixos ble drept, kom et gyllen bukk med vinger som reddet ham og søsteren Helle ved å fly dem bort. Bukken var sendt av deres forsmådde mor [[Nefele]]. Da de fløy gjennom luften over det landområdet som skiller [[Asia]] fra [[Europa]] ble Helle svimmel og falt ned av bukken. Hun falt i vannet og druknet. Etter henne har sundet blitt kalt for [[Hellesponten]], det vil si «Helles hav». Frixos overlevde og havnet i [[Kolchis]] ved [[Svartehavet]] hvor han ble tatt godt imot av kong [[Aietes]] som lot ham ble gift med sin datter. Friksos ofret bukken til [[Zevs]], [[det gylne skinn]]et hengte han opp i en hellig lund hvor det ble voktet av den [[drage]].

=== Opphøyd til guddom ===
Senere ble Ino fostermor av sin nevø [[Dionysos]],<ref> Den lokale tradisjon har utpekt stedet hvor Dionysos ble ammet, det var Brasiai i [[Lakonia]], jf. Kerenyi (1951), s. 264</ref> Det førte til at [[Hera]] ble overveldet av sjalusi og som hevn rammet hun Athamas med galskap. I sitt vanvidd drepte han sønnen Learkhos i den tro at han var en bukk, og løp deretter rasende etter hustruen Ino. Hun grep sin andre sønn Melikertes. For å unnslippe kastet hun seg til sist utenfor en klippe. Da grep gudene inn og reddet dem begge. Hun ble etterpå dyrket som en havgudinne, Ino Leukothea og Melikertes som [[Palaemon]].

En alternativ versjon er at Ino også ble rammet av vanvidd, drepte Melikertes ved å koke ham i en kjele, tok deretter kjelen og hoppet i havet. En medfølende Zevs ønsket ikke at Ino skulle grunnet Heras rankespill og omformet henne og Melikertes til Leukothea og Palaemon.

=== Tragisk galskap ===
[[File:Atamante preso dalle Furie 0014.jpg|thumb|Den sinnssyke Athamas dreper Inos barn. Arcangelo Migliarini, 1801]]
Fortellingen om Ino, Athamas og Melikertes er relevant også i konteksten av to større temaer. Ino, som datter av Kadmos og Harmonia, måtte nødvendigvis død like [[Tragedie|tragisk]] som sine søsken: Semele døde mens hun var gravid med Zevs' barn, drept av sin egen stolthet og mangel på tillit til sin elsker; Agave drepte sin egen sønn [[Pentevs]] mens hun var rammet av dionysisk galskap; og [[Aktaion]], sønn av Autonoë, ble drept da han ble revet i filler av sine egne jakthunder.

Også galskapen til Ino og Athamas, som jaktet og felte sin egen sønn som et jaktbytte, kan bli forklart som resultatet av deres kontakt med Dionysos da hans nærvær kan føre til sinnssyke. Ingen kan unnslippe Dionysos' makt. Dramatikeren [[Evripides]] tok opp fortellingen i sin tragedie ''[[Bakkantinnene]]'' som ble fremført etter Euripides død under [[Dionysia]]festivalen år [[406 f.Kr.]] Stykket forklarte deres galskap i dionysiske betingelser, et resultat av at deres innledende motstand mot å tro på Dionysos' guddommelighet.

Da Athamas vendte seg til sin andre hustru Ino, søkte hans tredje hustru [[Temisto]] (datter av Hypsevs) hevn ved å kle sine barn i hvitt og Inos barn i svart. Deretter regisserte hun drapet på alle barna i svart. Ino byttet klær på barna uten at Temisto fikk vite det og som da fikk sine egne barn drept.

=== Som Ino Leukothea ===
[[Fil:Odysseus and Ino by Alessandro Allori.jpg|thumb|Ino kommer den druknende Odyssevs til hjelp. Freske av Alessandro Allori, 1580]]
Omformet til gudinnen Ino Leukothea representerte hun en av mange gudommelige kilder som støttet helten [[Odyssevs]] i ''[[Odysseen]]'',<ref>Homer: ''Odysseen'', 5:333ff</ref> hennes tidligste opptreden i litteraturen. Homer kaller henne for «Ino Leukothea med de vakre ankler [καλλίσφυρος]»:

:''Nu fikk Leukotea se ham, den deilige datter av Kadmos.''
:''Ino het moen tilforn, da hun talte som jordiske kvinner.''
:''Nu har hun vunnet guddommelig rang på det bølgende havdyp.''
:''Ynkende såre Odyssevs' nød, da han drev på sin flåte,''
:''dukket hun opp fra det brusende hav som en sjøfugl å se til,...''<ref>Homer: ''Odysseen'', Oslo 1976, P. Østbyes oversettelse, s. 79.</ref>

Opp fra saltvannet dukket datteren og skaffet Odyssevs et slør, ba ham kaste sin kappe og forlate sin flåte, rettledet ham i hvor han skulle kaste seg i bølgene og redde seg i land på faiakernes øy Korkyra (Korfu).

I historisk tid sto et søsterskap av [[mænade]]r i Theben i Dionysos' tjeneste. De hevdet å spore deres slekt på morssiden tilbake til Ino, noe som er kjent fra en inskripsjon i [[Magnesia ved Meander]]. Stedet hadde tilkalt tre mænader fra Theben fra Inos slekt for lede Dionysos' mysterier i Magnesia.<ref> Burkert (1992), s. 44</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dalby, Andrew (2005): ''The Story of Bacchus'', London:British Museum Press, ISBN 0-7141-2255-6 (US ISBN 0-89236-742-3) s. 36–42, 151
* Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', Cambridge:Harvard University Press.
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1976): ''Dionysus: Archetypal Image of Indestructible Life'', Princeton: Bollingen.
* Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', Thames and Hudson.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]
[[Kategori:Sjø- og veifarendegudinner]]
[[Kategori:Odysseen]]

Ino - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ramskjell: Tilbakestilte endring av ~2025-31097-81 (bidrag) til siste versjon av Ramskjell