Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:22:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:22
(Ingen forskjell)

nb>Klongn: Klongn flyttet siden Bruker:Klongn/Ingvar Wiig til Ingvar Wiig: utbedret

2024-05-18T19:12:18Z

Klongn flyttet siden Bruker:Klongn/Ingvar Wiig til Ingvar Wiig: utbedret

Ny side

{{Infoboks militær person}}

'''Ingvar Olav Wiig''' (1917–1997) var en norsk [[motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]], kjent for sin deltakelse i ulike [[Sabotasje|sabotasjeaksjoner]] og likvideringen av [[Herbert Geicke]], en tolk for det tyske sikkerhetspolitiet. Han var medlem av [[Saborg]] i [[Stavanger]], ledet av [[Helge Hansen (motstandsmann)|Helge Hansen]]. Wiig ble [[arrestert]] og [[Tortur|torturert]] av [[Gestapo]].

== Tidlig liv og bakgrunn ==
Wiig ble født i 1917 og bodde i Erfjordgata 35 i Stavanger under krigsårene. Før krigen hadde han en vanlig oppvekst i Stavanger, men med tyskernes okkupasjon av Norge i 1940 ble livet dramatisk endret, og Wiig ble engasjert i motstandsarbeidet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/a2x73d|tittel=Krigskommunistene i Hillevåg|besøksdato=2024-05-18|dato=2018-05-21|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>

== Motstandsarbeid ==
Wiig var aktiv i den norske motstandsbevegelsen og deltok i flere sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten. En bemerkelsesverdig hendelse fant sted natt til 29. november 1944, da Wiig deltok i sabotasjeaksjonen mot knottfabrikken i Hillevåg, eid av AS Kullimport.<ref name=":0" />

== Sabotasjeaksjonen mot knottfabrikken i Hillevåg ==
Knottfabrikken i Hillevåg var i drift døgnet rundt og stod for halvparten av all knottproduksjon i Rogaland. På grunn av all sabotasjen rettet mot tilsvarende anlegg ellers i Norge, ble AS Kullimport bevoktet av bevæpnede folk fra Hirdens bedriftsvern. Sent om kvelden 29. november 1944 tok de fem sabotørene sykkelen fatt til knottfabrikken, med sprengstoff, parafin, lunter og verktøy på bagasjebrettene. En av dem spilte fyllik som plutselig klarnet til og fikk overmannet vakten. Fire kilo sprengstoff ble fordelt i tre tørkeovner. Parafinen ble tømt over hele lageret og antent med en magnesiumbombe. Lunten som forbandt de tre ble tent fem minutter før sabotørene forlot stedet. Rundt kl. 23 ble Stavanger, Sandnes og Hillevåg rystet av en enorm eksplosjon. Taket lettet av fabrikken før alt styrtet i hop. Manglende vanntilførsel gjorde det umulig for brannvesenet å stanse brannen.

Kollektivtransport og postombæring ble skadelidende, og Wehrmacht ble mer avhengig av hestetransport.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381436_001|tittel=Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland. 2016|etternavn=Skarsten|fornavn=Atle|utgiver=Rogaland historielag|år=2016|isbn=}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020050648016|tittel=Sabotører i vest : sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940-1945|etternavn=Borgersrud|fornavn=Lars|etternavn2=Eriksen|fornavn2=Inge Bjørnar|utgiver=Bodoni forlag|år=2015|isbn=9788271288204}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2773535/no.uis%3Ainspera%3A80602373%3A23016251.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Bacheloroppgave i Historie «Det store smellet i Hillevåg»|etternavn=Todnem|fornavn=Vegard|utgiver=Universitet i Stavanger|år=2021}}</ref>

== Likvideringen av Herbert Geicke ==
Etter aksjonen mot knottfabrikken oppdaget Wiig og flere motstandsmenn at tolken [[Herbert Geicke]], som arbeidet for det tyske sikkerhetspolitiet, var på samme [[AS Riskafjord|rutebåt]] som dem over [[Gandsfjorden]] til deres tilholdssted på Li. De torde ikke å la ham leve, i tilfelle han hadde gjenkjent dem. Den 1. desember 1944 oppsøkte de Geickes hytte. Wiig banket på, siden han og Geicke kjente hverandre fra før, og spurte om å få låne noe [[parafin]]. Geicke ble skutt bakfra. Den døde ble dekket av et teppe dynket i parafin, og en britisk brannbombe ble etterlatt for å sette fyr på hytten, men dette mislyktes.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|tittel=De kalte dem rottejegere|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge forlag as|år=2022|isbn=9788248930976}}</ref>

== Arrestasjon og tortur ==
Etter likvideringen av Geicke ble Wiig arrestert av Gestapo den 5. desember 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/15895|tittel=Ingvar Wiig - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no|besøksdato=2024-05-18|verk=www.fanger.no}}</ref> Hans kone ble også pågrepet. Wiig gjennomgikk flere intense avhør og ble torturert av tjenestemenn fra statspolitiet, inkludert [[Hans Jakob Skaar Pedersen|Hans Jacob Skaar Pedersen]] og [[Sverre Høynes]]. Torturen var brutal, og Wiig ble mishandlet i dagevis, noe som resulterte i alvorlige fysiske skader.<ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge forlag as|år=2012}}</ref>

== Fangeopphold og frigjøring ==
Wiig satt som fange i Gestapo-kjelleren i Stavanger frem til frigjøringen 8. mai 1945. Sammen med medfangene [[Magne Bakka]] og [[Konrad Dahle]] ble han holdt tilbake da de øvrige fangene ble sluppet fri 7. mai. Vitnemål under rettsoppgjøret indikerte at statspolitiets folk hadde gått i forbønn for de tre fangene og hindret en full [[Arnold Hölscher|Höllscher]] fra å få adgang til kjelleren hvor fengselscellene lå.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090948024|tittel=Rogaland i krig|etternavn=Viksveen|fornavn=Stein|utgiver=Stavanger aftenblad|år=1986|utgivelsessted=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021012807578|tittel=Gestapokjelleren : aldershjemmet som ble fryktens hus|etternavn=Omdal|fornavn=Sven Egil|utgiver=Kolofon|år=2016|isbn=9788230015339}}</ref>

Natten til 8. mai var det travel aktivitet i Gestapo-huset, hvor de ansatte brente dokumenter. Klokken tre på natten ble det helt stille, og gestapistene hadde flyktet, og etterlatt de tre fangene alene i huset. Først neste formiddag klarte de å varsle folk utenfor, og de ble satt fri.<ref>{{Kilde www|url=https://tjen-folket.no/2020/05/09/heder-og-aere-til-tjemsland-gruppa/|tittel=Heder og ære til Tjemsland-gruppa|besøksdato=2024-05-18|dato=2020-05-09|språk=nb-NO|verk=Tjen Folket Media}}</ref><ref name=":4" />

== Etter krigen ==
Etter krigen engasjerte Ingvar Olav Wiig seg i samfunnet som en mangeårig tillitsvalgt i Stavanger og Omegn Krigsinvalideforening. Hans modige innsats under krigen ble anerkjent som en viktig del av motstandsbevegelsen, og han etterlot seg en arv som en heltemodig figur i norsk historie. Ingvar Olav Wiig døde i [[1997]] og vil alltid bli husket for sitt bidrag til friheten og motstand mot okkupasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003002548|tittel=Ingvar Olav Wiig - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2024-05-18|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>

== Referanse ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Wiig,Ingvar}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]

Ingvar Wiig - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Klongn: Klongn flyttet siden Bruker:Klongn/Ingvar Wiig til Ingvar Wiig: utbedret