Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T02:49:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:49
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-08-20T17:21:53Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn =
| født = 4. desember 1978
| utdannet ved = Universitetet i Oslo
| beskjeftigelse = Forsker
| nasjonalitet = Norsk
}}
'''Ingunn Marie Eriksen''' (født 4. desember [[1978]]) er en norsk ungdomsforsker. Hun er [[forsker 1]] ved [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA]] ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/om/ansatt/imer/|tittel=Ingunn Marie Eriksen|besøksdato=2020-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>

Eriksens forskning har særlig beskjeftiget seg med ungdoms jevnalderrelasjoner, psykisk helse og livsvilkår, skolemiljø og mobbing, samt betydningen av etnisitet, kjønn og sosio-økonomisk bakgrunn for unge menneskers livsvilkår.

== Utdanning og yrkeskarriere ==
Eriksen har hovedfag i engelsk litteratur og en doktorgrad i kulturstudier - begge fra [[Universitetet i Oslo]] (UiO). I doktoravhandlingen ''Young Norwegians. Belonging and becoming in a multiethnic high school'' fra [[2013]], undersøkte hun hvordan etnisk opphav påvirker unges personlige utvikling og følelse av tilhørighet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Young Norwegians. Belonging and becoming in a multiethnic high school|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/39054|dato=2013|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|språk=en|besøksdato=2020-07-02}}</ref>

Eriksen har tidligere arbeidet som forskningsassistent og ph.d.-stipendiat ved [[Senter for tverrfaglig kjønnsforskning]] ved UiO. I 2013 ble hun ansatt som [[forsker II]] ved daværende [[Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring|Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring]], nå [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA]].

== Forskningsprosjekter ==
Eriksen har ledet og deltatt i en rekke forskningsprosjekter.

Per juli 2020 leder Eriksen følgende forskningsprosjekter:<ref name=":0" />

*''Ungdom i endring.'' Dette er en kvalitativ, longitudinell datainnsamling som følger 81 ungdommer fra fire ulike oppvekststeder gjennom ungdomstida. Overordnet legger datamaterialet til rette for å utdype og kontekstualisere [[Ungdata]]-undersøkelsen, og å undersøke hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida gjennom ulike analytiske inngangsvinkler. Den første intervjurunden er intervjuer med 13-åringer høsten 2018. Ungdommene følges deretter opp med individuelle intervjuer annethvert år fram til de er 19 år, høsten 2024, og halvparten av ungdommene ble intervjuet under korona-nedstengingen våren 2020. Ungdommenes foreldre intervjues også.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ungdom-i-endring|tittel=Ungdom i endring|besøksdato=2020-07-06|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* ''Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktiviteter.'' Hva betyr ulikhet i familieressurser eller foreldreengasjement for de muligheter barn har til å delta på fritidsaktiviteter? Analysen baseres på intervjuer med ungdommer og deres foreldre som deltar i undersøkelsen Ungdom i endring (se under).<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/foreldres-betydning-for-ungdoms-fritidsaktiviteter|tittel=Foreldres betydning for ungdoms fritidsaktiviteter|besøksdato=2020-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* ''Stress og press blant unge i dag.'' Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress. Hvilke sammenhenger er det mellom skolestress, kroppsbilde, bruk av sosiale medier, og psykisk helse? Hvilken betydning har kjønn? Her benyttes innsamlede data fra [[ungdata]]-undersøkelsene, samt kvalitative intervjuer med grupper og enkeltindivider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/stress-og-press-blant-unge|tittel=Stress og press blant unge i dag|besøksdato=2020-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* ''Ung i Distrikts-Norge.'' Dette prosjektet undersøker hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge. Er det forskjell på å være ung i Distrikts-Norge sammenliknet med andre steder? Og hva består i så fall disse forskjellene av? Prosjektet vil ta i bruk data fra spørreundersøkelsen [[Ungdata]] og kvalitative intervjudata med ungdom som deltar i undersøkelsen Ungdom i endring (se under).<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ung-i-distrikts-norge|tittel=Ung i Distrikts-Norge|besøksdato=2020-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
Eriksen deltar også i følgende forskningsprosjekter:

* ''Literacies for helse og livsmestring i skolen.'' Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/literacies-helse-livsmestring-skolen|tittel=Literacies for helse og livsmestring i skolen|besøksdato=2020-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* ''Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud''. [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA|NOVA]] evaluerer ordningen med mobbeombud i perioden 2018–2020, på oppdrag fra [[Utdanningsdirektoratet]]. Hensikten er å undersøke i hvilken grad ordningen sikrer barn og unges likeverdighet i retten til å oppleve et miljø i skole og barnehage som beskrevet, og hvorvidt organiseringen av ordningen med mobbeombud synes hensiktsmessig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-fylkesvise-mobbeombud|tittel=Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud|besøksdato=2020-07-06|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* ''Elevenes psykososiale miljø''. En studie av det psykososiale miljøet til elever i grunnskolen. Prosjektet var bestilt av [[Utdanningsdirektoratet]] og ble utført i samarbeid med [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA|NOVA]] og [[Arbeidsforskningsinstituttet]]. Studien var todelt; den første delen besto i å undersøke hvordan fire skolemiljøprogrammer (Olweus, Zero, PALS og Respekt) brukes i skolen, mens del to besto i å kartlegge eventuelle utfordringer og virksomme strategier forbundet med skolenes arbeid for å skape et godt psykososialt miljø. Resultatene ble publisert i flere artikler, samt i rapportene "Felles fokus - en studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole"<ref>{{Kilde www|url=https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Skolemiljoprogrammer--effekter-og-praksis/|tittel=Skolemiljøprogrammer – effekter og praksis|besøksdato=2020-07-14|språk=nb|verk=www.udir.no}}</ref> og "Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker"<ref>{{Kilde www|url=https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljo--gode-strategier-harde-notter-og-blinde-flekker/|tittel=Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker|besøksdato=2020-07-14|språk=nb|verk=www.udir.no}}</ref>. Sistnevnte dannet grunnlaget for fagboken "Elevenes psykososiale miljø - Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet" <ref name=":1" />. Studien ble utført av Eriksen og [[Selma Therese Lyng]] fra [[Arbeidsforskningsinstituttet]] (AFI). De to var også ledere av prosjektet, i samarbeid med [[Anders Bakken (forsker)|Anders Bakken]] fra [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA|NOVA]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/former-for-mobbing|tittel=Vær obs på disse formene for mobbing|besøksdato=2020-07-14|fornavn=OsloMet-|etternavn=storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/den-skjulte-mobbingen-skolene-ikke-ser|tittel=Den skjulte mobbingen skolene ikke ser|besøksdato=2020-07-14|fornavn=OsloMet-|etternavn=storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>

== Forskningsnettverk ==
Eriksen er dessuten leder av flere forskningsnettverk. Per juli 2020 er disse:

* ''Nordic Network for Qualitative Longitudinal Youth Research – Nord-Lys''. Nettverket er åpnet for ungdomsforskere fra alle de nordiske landene - men har et særlig fokus på forskning med longitudinelle kvalitative studier. Formålet med nettverket er å øke forskningssamarbeidet på tvers av de nordiske landene, samt å utarbeide felles metodikk og retningslinjer - for slik å muliggjøre sammenligning av resultater landene imellom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youthresearch.fi/research/research-networks/nordlys|tittel=Nordic Network for Qualitative Longitudinal Youth Research – Nord-Lys - Finnish Youth Research Society|besøksdato=2020-07-14|verk=www.youthresearch.fi|arkiv-dato=2020-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200812202318/https://www.youthresearch.fi/research/research-networks/nordlys|url-status=yes}}</ref> Nettverket ledes av Eriksen og den finske ungdomsforskeren Sinikka Aapola-Kari.
* ''Skandinavisk mobbeforskningsnettverk''. Nettverket ledes av Eriksen og [[Selma Therese Lyng]] fra [[Arbeidsforskningsinstituttet|AFI]].

== Vitenskapelige publikasjoner ==
Et utvalg av Eriksens vitenskapelige publikasjoner:

* Eriksen, Ingunn Marie; Seland, Idunn (2020). Conceptualizing Well-being in Youth: The Potential of Youth Clubs. Young: Nordic Journal of Youth Research.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Conceptualizing Well-being in Youth: The Potential of Youth Clubs|publikasjon=Young: Nordic Journal of Youth Research|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1103308820937571#|dato=12. juli 2020|forfattere=Eriksen, Ingunn Marie; Seland, Idunn.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2020). Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health|publikasjon=Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education|doi=10.1080/01596306.2020.1716690|url=https://doi.org/10.1080/01596306.2020.1716690|dato=2020-02-04|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|serie=0|bind=0|sider=1–13|issn=0159-6306|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2019). Tough femininities: ethnic minority girls’ aggressive school opposition. British Journal of Sociology of Education.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tough femininities: ethnic minority girls’ aggressive school opposition|publikasjon=British Journal of Sociology of Education|doi=10.1080/01425692.2019.1646113|url=https://doi.org/10.1080/01425692.2019.1646113|dato=2019-11-17|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|serie=8|bind=40|sider=1090–1104|issn=0142-5692|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie; Huang, Lihong (2019). Discrepancies in school staff’s awareness of bullying: A Nordic comparison. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). Vol. 3.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Discrepancies in school staff’s awareness of bullying:|publikasjon=Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE)|doi=10.7577/njcie.3332|url=https://journals.hioa.no/index.php/nordiccie/article/view/3332|dato=2019-06-24|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|etternavn2=Huang|fornavn2=Lihong|serie=1|språk=en|bind=3|sider=51–68|issn=2535-4051|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie; Pedersen, Eirin; Seland, Idunn (2019). Grenser for skolens ansvar? Skolelederes perspektiv på mandat i det frafallsforebyggende arbeidet. Nordisk Administrativt Tidsskrift. Vol. 96.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Grenser for skolens ansvar? Skolelederes perspektiv på mandat i det frafallsforebyggende arbeidet|publikasjon=0029-1285|url=https://oda-hioa.archive.knowledgearc.net/handle/10642/7929|dato=2019|fornavn=Mira Aaboen|etternavn=Sletten|etternavn2=Eriksen|fornavn2=Ingunn Marie|etternavn3=Pedersen|fornavn3=Eirin|etternavn4=Seland|fornavn4=Idunn|språk=nb|issn=0029-1285|besøksdato=2020-07-02|arkiv-dato=2020-07-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200702170038/https://oda-hioa.archive.knowledgearc.net/handle/10642/7929|url-status=død}}</ref>
* Pedersen, Willy; Eriksen, Ingunn Marie (2019). Hva de snakker om når de snakker om stress. Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol. 3.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hva de snakker om når de snakker om stress|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.2535-2512-2019-02-01|url=https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/02/hva_de_snakker_om_naar_de_snakker_om_stress|dato=2019|fornavn=Willy|etternavn=Pedersen|etternavn2=Eriksen|fornavn2=Ingunn Marie|serie=02|språk=no-NO|bind=3|sider=101–118|issn=2535-2512|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Bakken, Anders; Sletten, Mira Aaboen; Eriksen, Ingunn Marie (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Tidsskrift for ungdomsforskning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generasjon prestasjon?|publikasjon=Tidsskrift for ungdomsforskning|url=https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151|dato=2018|fornavn=Anders|etternavn=Bakken|etternavn2=Sletten|fornavn2=Mira Aaboen|etternavn3=Eriksen|fornavn3=Ingunn Marie|serie=2|språk=nb|bind=18|sider=45–75|issn=1894-1036|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Elevenes psykososiale miljø: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. ISBN 9788245021912. 139 s. Fagbokforlaget.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fagbokforlaget.no/Elevenes-psykososiale-milj%C3%B8/I9788245021912|tittel=Elevenes psykososiale miljø (Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet) {{!}} Ingunn Marie Eriksen mfl.|besøksdato=2020-07-02|verk=Fagbokforlaget.no}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2018). The power of the word: students’ and school staff’s use of the established bullying definition. Educational Research.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The power of the word: students’ and school staff’s use of the established bullying definition|publikasjon=Educational Research|doi=10.1080/00131881.2018.1454263|url=https://doi.org/10.1080/00131881.2018.1454263|dato=2018-04-03|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|serie=2|bind=60|sider=157–170|issn=0013-1881|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas. Gender and Education. Vol. 30.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas|publikasjon=Gender and Education|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09540253.2016.1214691|dato=2016-08-03|fornavn=Ingunn Marie|etternavn=Eriksen|etternavn2=Lyng|fornavn2=Selma Therese|språk=en|besøksdato=2020-07-02}}</ref>
* Hegna, Kristinn; Eriksen, Ingunn Marie; Sletten, Mira Åboen; Strandbu, Åse; Ødegård, Guro (2017). Ungdom og psykisk helse - endringer og kontekstuelle forklaringer. Bunting, Mette; Moshuus, Geir (Red.). ''Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap''. Kapittel 4. s. 75-94. Cappelen Damm Akademisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cappelendamm.no/_skolesamfunnet-9788202555177|tittel=Skolesamfunnet|besøksdato=2020-07-02|dato=2017|fornavn=Cappelendamm {{!}} Postadresse: Postboks 1900|etternavn=Sentrum|fornavn2=0055 Oslo {{!}} Besøksadresse: Akersgata 47/49 {{!}} Telefon sentralbord: 21 61 65 00 © Cappelen Damm AS {{!}} Rettigheter og lover {{!}} Personvern og|etternavn2=informasjonskapsler|språk=no|verk=Cappelendamm}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2017). De andres skole: Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. ISBN 9788205498358. 160 s. Gyldendal Akademisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gyldendal.no/faglitteratur/pedagogikk-og-laererutdanning/pedagogikk/de-andres-skole/p-273443-no/|tittel=De andres skole|besøksdato=2020-07-02|språk=nb|verk=www.gyldendal.no|arkiv-dato=2020-07-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200702170036/https://www.gyldendal.no/faglitteratur/pedagogikk-og-laererutdanning/pedagogikk/de-andres-skole/p-273443-no/|url-status=yes}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2014). Tøffe krav og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i videregående skole. Nielsen, Harriet Bjerrum (Red.). ''Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen''. Kapittel. s. 152-167. Universitetsforlaget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsforlaget.no/forskjeller-i-klassen-1|tittel=Forskjeller i klassen|besøksdato=2020-07-02|språk=nb|verk=www.universitetsforlaget.no}}</ref>
* Eriksen, Ingunn Marie (2007). Mannlig kjærlighet i endring: Intime mannlige vennskap i amerikansk litteratur. Tidsskrift for kjønnsforskning.<ref>{{Kilde www|url=http://kjonnsforskning.no/nb/tidsskriftet/2007/3/apent-nummer|tittel=Åpent nummer|besøksdato=2020-07-02|språk=nb|verk=Kilden}}</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==

* [https://www.oslomet.no/om/ansatt/imer/ Mer om Ingunn Marie Eriksen på Oslomets nettside.]
* [https://utdanningsforskning.no/kilderpersoner/personerforfattere/ingunn-marie-eriksen/ Eriksens publikasjoner på Utdanningsforskning.no.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eriksen, Ingunn Marie}}
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA]]

Ingunn Marie Eriksen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5