Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-18T18:53:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 18:53
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-08-20T15:34:44Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:World Inflation Rate 2019.png|mini|Inflasjonsraten i verden i 2019.]]
[[Fil:Pengemengden_2011.png|mini|Pengemengden i Norge 1996 - 2011. Rosa er den totale pengemengden og består hovedsakelig av bankkreditt. Rød er penger fra sentralbanken (bankenes kontoer i sentralbanken + kontanter i sirkulasjon).]]
[[File:Statsgjelden 2000-2017.png|thumb|Norges statsgjeld 2000 - 2017.]]
'''Inflasjon''' er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer og tjenester enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i [[Statistisk sentralbyrå]]s [[konsumprisindeks]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norges-bank.no/no/faq/pengepolitikk/|tittel=FAQ - Pengepolitikk, inflasjon og styringsrenten|utgiver=Norges Bank|besøksdato=2011-06-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110614105241/http://www.norges-bank.no/no/faq/pengepolitikk/|arkivdato=2011-06-14|url-status=død}}</ref> Motstykket til inflasjon er [[deflasjon]].

== Årsaker ==
Ifølge [[kvantitetsteorien]] er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i [[pengemengden]] utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.

I Norge og andre stater som har et [[Penger#Gjeldsbasert|gjeldsbasert pengesystem]] består pengemengden hovedsakelig av bankkreditt og øker ved låneopptak fra banker. Pengemengden øker raskere ved lavt rentenivå kombinert med stor utlånsvillighet fra bankene.

For å begrense hvor lavt rentenivået kan gå (og med det begrense inflasjonen) setter [[Norges Bank|sentralbanken i Norge]] en rente på bankenes [[foliokonto]] (konto i sentralbanken). Denne renten omtales som Norges Banks [[styringsrente]] og fungerer som et gulv for [[pengemarkedsrenten]] (renten ved lån imellom banker). Utlånsrenten er lik pengemarkedsrenten pluss bankenes rentemargin (fortjeneste). Sentralbanker i andre land har forskjellige metoder for å regulere rentenivået.

En banks kredittskapende evne er betinget av minimum 8 prosent [[kapitaldekning]] ([[ansvarlig kapital]] i forhold til [[forvaltningskapital]]). All ansvarlig kapital utover dette kan stå på konto i sentralbanken eller lånes til en bank som ønsker å øke sin egen kapitaldekning og tilbyr høyere rente. Publikums hyppige transaksjoner mellom banker gjør at bankene konstant må låne av hverandre.

I perioder der publikum låner mindre kan staten øke pengemengden ved statlig låneopptak. Dette var tilfellet i Norge under [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen 2008]] da bankenes utlånsvillighet var lav av frykt for risiko for mislighold. Mange stater opererer med budsjettunderskudd finansiert ved [[statsgjeld]] for å sikre en økende pengemengde i tråd med [[Keynes]] økonomiske teorier. I Norge tas statsgjeld opp etter råd fra sentralbanken.

En sterk økning i pengemengden betyr ikke nødvendigvis en tilsvarende økning i prisene på konsumprodukter. Ofte betyr lave renter at det skapes mye bankkreditt som plasseres i investeringsmarkeder som [[aksjer]] (opptakten til [[den store depresjonen]]) eller bolig (opptakten til finanskrisen 2008). Det driver opp prisene betydelig og kalles prisbobler. Boblene sprekker typisk når den lette tilgangen på penger forsvinner eller markedet går tom for nye investorer.

== Måling av inflasjon ==
Inflasjon blir [[Måling|målt]] ved å observere utviklingen av en stor gruppe varer og tjenester i en økonomi (vanligvis basert på [[Informasjon|data]] innsamlet av et offentlig [[statistikk]]byrå). Prisene til disse varene og tjenestene blir kombinert for å gi prisveksten eller det gjennomsnittlige prisnivået. Inflasjonsraten er økningen i denne [[indeks]]en, og mens prisnivå kan bli sett på som målingen av størrelsen til en [[ballong]] kan inflasjon bli sett på som dens økning i størrelse.

Det finnes ulike målemetoder av inflasjon, da verdien til inflasjon avhenger av hvilken vekt man gir hver enkelt vare og tjeneste i indeksen. Eksempler på noen [[måleenhet]]er er:

* [[Konsumprisindeksen]] ([[Konsumprisindeksen|KPI]]) måler prisen på et utvalg av varer som blir kjøpt av en «typisk konsument». I mange [[industrialisert]]e [[Stat|land]] blir den årlige [[prosent]]satsen av KPI oppgitt som det vanlige inflasjonsmålet.
* [[Produsentprisindeks]]en (PPI) måler prisen til [[produsent]]er.
* [[Engroshandelprisindeks]]en
* [[Boligprisindeks]]en
* [[Råvareprisindeks]]en måler prisene på et utvalg [[råvare]]r.

== Hyperinflasjon ==
{{Utdypende artikkel|Hyperinflasjon}}

Hyperinflasjon er et begrep innen [[økonomi]]en som brukes når inflasjonen er «helt ute av kontroll», dvs. når prisene øker kraftig i takt med at [[valuta]]en mister sin verdi. Det finnes ingen presis definisjon på hyperinflasjon, og en enkel definisjon går ut på en årlig inflasjon på 50 [[%]] eller mer. De fleste [[økonom]]er definerer imidlertid hyperinflasjon som «en inflasjonssyklus uten noen form for tendens til å stabilisere seg».

I moderne historie har hyperinflasjoner blitt foråsaket av ekstremt stor statlig utenlandsgjeld. Når et land selger store mengder av sin egen valuta på valutamarkedet for å kjøpe valuta lånet er i for betaling av avdrag og renter minker verdien av valutaen som selges. I denne situasjonen er valutaen sårbar for [[blankosalg]] ("short sell" på engelsk) som betyr at valutaspekulatører låner store mengder av valutaen som de selger umiddelbart, for så å kjøpe tilbake når verdien er gått ned. Når lånet så tilbakebetales sitter de igjen med profitt tilsvarende verdiminkningen minus lånekostnader. Dette medfører større salg på valutamarkedet som senker verdien ytterligere, samt at når valuta lånes av en bank øker pengemengden og dermed inflasjon. Hvis inflasjonen blir så stor at folket bruker opp sparepengene så fort de kan er valutaen nær ubrukelig.

Dette har vært tilfelle i flere land som har tatt opp store dollarlån av [[IMF]] eller [[Verdensbanken]], og i [[Weimarrepublikken]] som ble pålagt et enormt erstatningskrav etter tapet i første verdenskrig som skulle betales i dollar, pund eller gull.

Hyperinflasjon kan tvinge frem en [[revaluering]] av et lands valuta, noe som var tilfellet med [[Tyrkia]]. De bestemte seg for å revaluere [[Tyrkisk lira]] 1. januar 2005 pga. stadig økende inflasjon siden 1970-årene. Et annet kjent eksempel er [[Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken|Tyskland i 1920-årene]].

== Andre definisjoner ==
I noen sammenhenger er ordet inflasjon forstått som en økning i [[pengeetterspørsel]]en, som ofte blir sett på som årsaken til prisvekst. Noen [[økonom]]er foretrekker fortsatt denne [[definisjon]]en, i stedet for bare prisøkning i seg selv. Derfor refererer noen til [[1920-årene]] i [[USA]] som en [[periode]] med inflasjon, selv om prisene ikke økte.

== Se også ==
* [[Inflasjonsmålet]]
* [[Agflasjon]]
* [[Kjerneinflasjon]]
* [[Dyrtid]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090207005855/http://www.norges-bank.no/templates/article____67667.aspx «FAQ – Pengepolitikk, inflasjon og styringsrenten», fra Norges Banks nettsider]
* [http://www.rayservers.com/images/ModernMoneyMechanics.pdf 'Modern Money Mechanics' - Informasjonshefte fra Federal Reserve Bank of Chicago om hvordan penger skapes i et sentralbanksystem.] {{Wayback|url=http://www.rayservers.com/images/ModernMoneyMechanics.pdf |date=20150214124204 }}
* [https://web.archive.org/web/20140124001234/http://www.mises.no/hva-er-inflasjon/ Hva er inflasjon - Artikkel] om [[den østerrikske skolen]]s syn på inflasjon fra det norske [[Ludwig von Mises]] Instituttet

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Inflasjon]]

Inflasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5