Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:29:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:29
(Ingen forskjell)

nb>Bjerrebæk på 25. aug. 2024 kl. 09:15

2024-08-25T09:15:47Z

Ny side

[[Fil:Gay Rights are Human Rights (5823033786).jpg|miniatyr|Syn om at minoriteter er utsatt for krenking eller behandles urettferdig av majoritetsbefolkningen er sentralt i identitetspolitikk. Plakat med budskapet «Homofiles rettigheter er [[menneskerettigheter]]» fra parade i Washington, DC i 2011]]

'''Identitetspolitikk''' er et omstridt og ladet<ref name=SEP/><ref name=crex/> begrep som kan betegne [[Politikk|politisk mobilisering]] på vegne av [[Identitet|identitetsgrupper]] som tar utgangspunkt i opplevelsen av at en gruppe har blitt utsatt for urettferdighet, undertrykking eller [[marginalisering]],<ref name="lexico">Lexico, Oxford Dictionaries [https://www.lexico.com/definition/identity_politics Definition of identity politics] {{Wayback|url=https://www.lexico.com/definition/identity_politics |date=20201111181643 }}</ref> men som ofte brukes retorisk mot slik mobilisering. ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'' beskriver det derfor som et ladet begrep.<ref name=SEP>{{Kilde www |forfatter=Cressida Heyes|url =https://plato.stanford.edu/entries/identity-politics/ |tittel =Identity Politics |besøksdato = 2023-06-04 |verk =[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]}}</ref> Begrepet har særlig vært brukt til å beskrive grupper som kjemper for [[kultur]]elt, [[Etnisitet|etnisk]] eller [[religion|religiøst]] definerte gruppers/minoriteters rettigheter, kvinners rettigheter og [[LHBT|LHBT+]]-befolkningens rettigheter.<ref name="Bernstein 2005 pp. 47–74">{{cite journal | last=Bernstein | first=Mary | title=Identity Politics | journal=Annual Review of Sociology | publisher=Annual Reviews | volume=31 | year=2005 | issn=0360-0572 | eissn=1545-2115 | jstor=29737711 | pages=47–74 | doi=10.1146/annurev.soc.29.010202.100054 | url=http://www.jstor.org/stable/29737711 | access-date=2021-11-01}}</ref><ref name="SEP" /> Begrepet har også blitt brukt på andre måter, f.eks. om restriktiv innvandringspolitikk eller høyreradikale nasjonalistiske agendaer som tar sikte på ekskludering av bestemte grupper. Kurzwelly, Pérez og Spiegel argumenterer derfor for at begrepet er dårlig definert og et analytisk upresist konsept.<ref>{{Cite journal |last1=Kurzwelly |first1=Jonatan |last2=Pérez |first2=Moira |last3=Spiegel |first3=Andrew D. |date=2023 |title=Identity politics and social justice |url=https://link.springer.com/10.1007/s10624-023-09686-9 |journal=Dialectical Anthropology |language=en |volume=47 |issue=1 |pages= 5–18|doi=10.1007/s10624-023-09686-9 |s2cid=256894138 |issn=0304-4092}}</ref>

Selv om begrepet har blitt brukt deskriptivt er det ofte omstridt, blant annet fordi det er vanskelig definere det på en presis måte som skiller det fra tidligere bevegelser som har hatt oppretting av urettferdighet som mål.<ref name="plato.stanford.edu">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Identity Politics|url=https://plato.stanford.edu/archives/fall2020/entries/identity-politics/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2020|besøksdato=2020-08-03|fornavn=Cressida|etternavn=Heyes|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta}}</ref> Begrepet har videre blitt brukt retorisk i politisk motstand mot kjønns-, migrasjons- og [[rasisme]]forskning.<ref>{{Kilde artikkel
| forfattere = Mathias Danbolt og Cecilie Ullerup Schmidt
| tittel = Kampen mot 'identitetspolitikk' og angrep på forskningsfriheten: Rapport fra Danmark
| publikasjon = Tidsskrift for kjønnsforskning
| år = 2021
| bind = 45
| hefte = 1
| sider = 56–63
| doi = 10.18261/issn.1891-1781-2021-01-05
| url = https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.1891-1781-2021-01-05
}}</ref> [[Halvor Moxnes]] og [[Gyrid Gunnes]] skriver at «vi tar avstand fra å bruke ‘identitetspolitikk’ som et retorisk grep for å delegitimere undertrykkede gruppers kamp for rettigheter og anerkjennelse. Arbeiderbevegelsen, samiske rettigheter, kvinners og skeives rettigheter er ikke ‘identitetspolitikk’, men politiske kamper for medborgerskap».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Halvor Moxnes]] og [[Gyrid Gunnes]]|url =https://klassekampen.no/utgave/2022-08-31/debatt-feil-om-konverteringsterapi/XXBA |tittel =Feil om konverteringsterapi |besøksdato = 2022-11-17 |verk =Klassekampen |dato = }}</ref> [[Linn Stalsberg]] skriver at begreper som «[[woke]]» og «identitetspolitikk» er importbegreper fra [[USA]] som har gått fra å være beskrivelser av kamp for rettigheter, til å bli «noe konservative grupper, høyresiden generelt, høyreekstreme spesielt, bruker aktivt for å diskreditere det som oftest er rettmessig kamp», og understreker at «identitetspolitikk» ikke er et nøytralt begrep og at «å anklage noen for å drive identitetspolitikk har oftest som agenda å avvise hele debatten, debattanten, forskningen, kritikken, før samtalen eller sannhetssøken i det hele tatt kommer i gang».<ref name=agendamagasin>{{Kilde www |url =https://agendamagasin.no/kommentarer/hva-er-galt-med-identitetspolitikk/ |tittel =Hva er galt med identitetspolitikk? |besøksdato = 2023-03-29 |verk =Agenda Magasin |dato = }}</ref> Kjønnsforsker [[Lene Myong]] skriver at begrepet ofte brukes negativt om kampen for sosial rettferdighet og rettigheter og at «de siste årene har ideer om 'identitetspolitikk' fungert som et nytt anklagepunkt mot kjønnsforskningen og tilstøtende fagfelter. Og som et skjellsord for skeiv, feministisk eller antirasistisk aktivisme».<ref>{{Kilde www |url =https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/nQnOl5/den-samme-gjengen |tittel =Den samme gjengen |besøksdato = 2023-06-10 |verk =Stavanger Aftenblad |dato = }}</ref> Myong skriver at det er «nødvendig å undersøke kampene som føres mot 'identitetspolitikk' og 'krenkelseskultur' i Norge og Danmark i sammenheng med anti-gender-bevegelser og høyrepopulisme».<ref name=Myong>{{Kilde www |url =https://kjonnsforskning.no/nb/2021/05/kjonnsforskningens-politiske-betingelser |tittel =Kjønnsforskningens politiske betingelser |besøksdato = 2023-09-26 |utgiver =[[Kilden kjønnsforskning.no]] |dato = }}</ref>

[[Randi Gressgård]] setter ordet i sammenheng med begrepet «[[politisk korrekthet]]» og skriver at «i likhet med multikulturalisme defineres sjelden identitetspolitikk nærmere, men fungerer som samlebetegnelse for alt en ønsker å markere avstand til». Hun siterer Gary Younge, som påpekte at begrepet florerte i britisk presse oftere enn ord som partriarki, homofobi og islamofobi, til tross for at hatkriminaliteten hadde økt.<ref>Randi Gressgård (2019). «[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/21503/Politisk+korrekthet+identitetspolitikk+og+ytringsfrihet.pdf?sequence=3 Politisk korrekthet, identitetspolitikk og ytringsfrihet]». ''[[Tidsskrift for samfunnsforskning]]'', 60(1):91–95</ref> [[Senter for ekstremismeforskning]] (C-REX) ved Universitetet i Oslo knytter begrepet til høyreorienterte antigendermobiliseringer, der antirasistiske og feministiske ideer ofte fremstilles som «identitetspolitikk», «woke», «politisk korrekthet» og «[[kulturmarxisme]]».<ref name=crex>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel =What characterizes anti-gender mobilization? |besøksdato = 2024-08-25 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]] |sitat =In recent years, anti-gender positions have increasingly been pushed into the mainstream by right-wing media outlets. In doing so, the concept of ’gender’ is regularly linked to other issues, such as decolonial, anti-racist and feminist perspectives, which are framed by the right as examples of dangerous ’identity politics’, ‘woke’, ‘Cultural Marxism’, ’social justice’, or ’political correctness’}}</ref> Sosialantropolog Ragnhild Freng Dale beskriver ordet som «et ullent begrep som bidrar til å tåkelegge mer enn det oppklarer. Det brukes oftest av dem som er «mot» et eller annet, enten det er ønsket om bedre undervisning om norsk kolonihistorie eller retten til å anerkjennes som noe annet enn mann eller kvinne».<ref>{{Kilde www |url =https://www.morgenbladet.no/aktuelt/forskning/2021/09/23/kva-er-det-som-er-sa-trugande-med-identitetspolitikk/ |tittel =«Kva er det som er så trugande med identitetspolitikk?» |verk =Morgenbladet |dato =23. september 2021}}</ref>

Filosofen [[Kwame Anthony Appiah]] skriver at:
{{sitat|Jeg er aldri helt sikker på hva folk mener når de snakker om 'identitetspolitikk'. Vanligvis er dette noe som dukker opp når man skal klage over noen andre. Ens egne politiske beskjeftigelser er kun, vel, politikk. Identitetspolitikk er det andre folk driver med.|[[Kwame Anthony Appiah]]<ref name=agendamagasin/>}}

Politisk mobilisering for en gruppe med nasjonal identitet eller for å skape en felles nasjonal identitet kalles [[nasjonalisme]]. Mobilisering for å fremme likestilling mellom kjønn, [[feminisme]], har også blitt omtalt av kritikere som «identitetspolitikk». Et kjennetegn for identitetspolitikk er en holdning til at demokrati, universelle rettigheter og fritt marked ikke er tilstrekkelig for å sikre minoritetsgruppers rettigheter, respekt og egenart. [[Torgrim Eggen]] mener at «[i]dentitetspolitikk er ideer om at vår verdens minoriteter – etniske, seksuelle, religiøse (selv kvinner betraktes i dette perspektivet som en minoritet) – har spesielle behov og bør ha både særrettigheter og kompensasjon for all urett de har lidd.»<ref>[[Torgrim Eggen]] i [https://www.idunn.no/file/ci/66822960/Leder_Mulige_verdener.pdf Leder: Mulige verdener] {{Wayback|url=https://www.idunn.no/file/ci/66822960/Leder_Mulige_verdener.pdf |date=20180811131508 }} Samtiden 4/2015</ref>

Samfunnsviteren [[Francis Fukuyama]] argumenterer i boken ''Identitet'' for at identitetspolitikk i hovedsak er en naturlig og uungåelig respons på urettferdighet, som kampanjen [[Me too]] mot trakassering av kvinner eller [[Black Lives Matter]], mot rasisme mot fargede mennesker. Fukuyama hevder at identitetspolitikk først blir problematisk når man i stedet for å se på en tretti år lang tendens mot økende økonomisk ulikhet i mange samfunn, i stedet fokuserer på kulturelle spørsmål på [[Ivy League|eliteuniversiteter]].<ref>Fukuyama 2019, s. 114–115</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Francis Fukuyama]] ''Identitet'', Dreyer forlag 2019 ISBN 978-82-8265-468-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www |url =https://plato.stanford.edu/entries/identity-politics/ |tittel =Identity Politics |besøksdato = 2023-06-04 |verk =[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]}}
* {{Språkikon|no}} Verdibørsen ''[https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRV11000817/25-02-2017#t=1m34s Identitetspolitikk skaper debatt]'' intervju med Ivar Arpi (radioprogram/podcast) 25.02.2017
* {{Språkikon|no}} [[Lars Akerhaug]] ''[https://www.minervanett.no/en-guide-til-identitetspolitikken/ En guide til identitetspolitikken] {{Wayback|url=https://www.minervanett.no/en-guide-til-identitetspolitikken/ |date=20171201042357 }}'' Minerva 18.11.2017

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Identitetspolitikk| ]]
[[Kategori:Politisk terminologi]]
[[Kategori:Identitet]]

Identitetspolitikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bjerrebæk på 25. aug. 2024 kl. 09:15