Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-30T05:05:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2026 kl. 05:05
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-05-27T20:37:39Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks kraftverk
| region = [[Tampenområdet]], [[Nordsjøen]]
| oppstartsår = 2022
| turbiner = 11
| zoom = 5
}}

'''Hywind Tampen''' er et flytende vindkraftverk i [[Tampenområdet]] i Nordsjøen. Det har elleve [[Vindmølle#Vindturbin|vindkraftturbiner]] av typen [[Hywind]] og har samlet 88 MW effekt. Årsproduksjonen på 302 GWh<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2025/01/krevende-forste-ar-for-hywind-tampen/|tittel=Krevende første år for Hywind Tampen|besøksdato=2025-01-10|dato=2025-01-07|fornavn=Øyvind Zambrano|etternavn=Lie|språk=nb-NO|verk=Energiteknikk}}</ref> utgjør ca. 2,1 % av Norges vindkraftproduksjon i 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft-paa-land/produksjonsrapporter-kostnader-og-vindressurser/|tittel=Produksjonsrapporter, kostnader og vindressurser - NVE|besøksdato=2025-01-10|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref>. [[Equinor]] er operatør av de elleve flytende [[Vindkraftverk|havvindturbinene]]. De leverer strøm til [[Snorrefeltet|Snorre-]] og [[Gullfaksfeltet]].<ref name="tu.no">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/esa-gir-klarsignal-til-rekordstotte-til-hywind-tampen/487241|tittel=Rekordstøtte til Hywind Tampen får klarsignal fra ESA|besøksdato=|dato=2020-03-12|fornavn=Ina|etternavn=Andersen|verk=Tu.no}}</ref>

I august 2019 kunngjorde [[Enova]] at det støtter prosjektet med 2,3 mrd. NOK.<ref>{{Kilde www|url=http://presse.enova.no/pressreleases/enova-stoette-til-hywind-tampen-2909002|tittel=Enova-støtte til Hywind Tampen|utgivelsesdato=2019-08-22|utgiver=Enova|besøksdato=2019-10-13|arkiv-dato=2019-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013102127/http://presse.enova.no/pressreleases/enova-stoette-til-hywind-tampen-2909002|url-status=yes}}</ref>

I oktober 2019 kunngjorde Equinor at de hadde tatt den endelige investeringsbeslutningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.equinor.com/no/news/2019-10-11-hywind-tampen.html|tittel=Investerer i utbygging av Hywind Tampen |utgivelsesdato=2019-10-11|utgiver=Equinor|besøksdato=2019-10-13}}</ref> 20. april 2020 godkjente [[Olje- og energidepartementet]] utbyggingen.

Produksjonen startet 13. november 2022, og kraftverket ble offisielt åpnet av statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og [[Haakon Magnus av Norge|kronprins Haakon]] 23. august 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.equinor.com/no/nyheter/20220713-justert-framdriftsplan-for-sammenstilling-av-de-siste-fire-hywind-tampen-turbinene|tittel=Justert framdriftsplan for sammenstilling av de siste fire Hywind Tampen-turbinene|besøksdato=2022-07-26|dato=2022-07-13|språk=no|verk=www.equinor.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/offisiell-opning-av-hywind_-kallar-flytande-havvindturbinar-eit-lite-og-veldig-dyrt-klimakutt-1.16524625|tittel=Offisiell opning av Hywind: Kallar flytande havvindturbinar eit lite og veldig dyrt klimakutt|besøksdato=2023-08-23|dato=2023-08-23|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-pa-apningen-av-havvindparken-hywind-tampen/id2991964/|tittel=Statsministerens tale på åpningen av havvindparken Hywind Tampen|besøksdato=2023-08-28|dato=2023-08-23|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Energiproduksjon ==
Vindparken vil dekke omtrent 35 % av det totale kraftbehovet til Snorre og Gullfaks-plattformene. Resten av energien henter de ved hjelp av [[gassturbin]]er.<ref name="sysla.no">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/8mAXBW|tittel=Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen|besøksdato=|dato=2019-10-31|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Tiltaket vil redusere [[CO2|CO<sub>2</sub>]]-utslippene med 200 000 tonn per år. Hywind Tampen var den første flytende havvindparken som leverer strøm til olje- og gassplattformer direkte.<ref name="tu.no" /> I 2025 produserte vindkraftverket 412 [[GWh]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/direkte/i/oW1nAK/aftenbladets-oekonomistudio?pinnedEntry=298710|tittel=Equinors havvindsatsing leverte mer enn planlagt|besøksdato=2026-01-22|dato=2026-01-22|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>

== Prosjektering, bygging og installering ==
[[Aker Solutions Stord]] fikk oppdraget med å designe og produsere elleve flytende betongskrog for turbinene.

Den innledende fasen med konstruksjon av betongskrogene startet i [[Tørrdokk|tørrdokken]] på [[Aker Solutions|Akers Solutions]] verft på [[Stord]]. skrogene ble deretter fraktet til Dommersnes i [[Vindafjord kommune]] for ferdigstillelse. Deretter ble vindturbinene installert på topp av betongskrogene ved [[Wergeland|Wergeland base]] i [[Gulen]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/klima/hun-far-den-forste-havvindjobben/2-1-658928|tittel=Hun får den første havvindjobben|besøksdato=|dato=2019-08-22|fornavn=Jostein|etternavn=Løvås|fornavn2=Morten|etternavn2=Ånestad|verk=www.dn.no}}</ref> for sammenstilling.<ref>{{Kilde www |url=https://www.kvaerner.com/kvaerners-kontrakt-for-hywind-tampen-er-et-viktig-strategisk-gjennombrudd/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-27 |arkiv-dato=2019-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191116022027/https://www.kvaerner.com/kvaerners-kontrakt-for-hywind-tampen-er-et-viktig-strategisk-gjennombrudd/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/QybjnQ|tittel=Her slepes betongsøylene på 3200 tonn til siste stopp før Hywind Tampen|besøksdato=2022-04-14|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Fabrikasjon av vindturbinene ble tildelt [[Siemens]] Gamesa, og foregikk ved flere lokasjoner i [[Europa]] før transport til Gulen.

JDR Cable System Ltd leverte de elektriske kablene som ble fabrikkert i [[Storbritannia]]. [[Subsea 7]] sto for installasjon av de elektriske kablene samt oppkobling til [[Snorrefeltet|Snorre]]- og [[Gullfaksfeltet|Gullfaks-plattformene]].<ref name="sysla.no" />

== Sikkerhet ==
Hywind dimensjoneres i fire grensetilstander:
* For bruksgrensetilstander må en sikre at når vindturbinen er bemannet, må den ha bevegelser som er akseptable for personell om bord. En må videre dimensjonere utstyr om bord som tåler de bevegelsene som er om bord, klimatiske forhold de opererer i som luftfuktighet, saltråk med mer. En må sikre at en har tilstrekkelig sikkerhet mot nedbrytning som slitasje, utmatting og korrosjon. En må videre ha belegg, anoder eller påført strøm som sikrer at en ikke får korrosjon av betydning i det marine miljøet.
* Hywind er dimensjonert mot [[utmatting]]. I tillegg til lastene fra [[bølger]], [[Havstrøm|strøm]] og [[vind]] vil en også få vibrasjoner forårsaket av [[rotor]]en. Det blir små slagvirkninger hver gang rotoren kommer nær søylen. En må også unngå å ha [[resonans]]perioder på konstruksjoner som samsvarer med rotasjonsperioden på rotoren, samt to og tre ganger rotasjonsperioden. I motsatt fall risikerer en å få hurtig utvikling av utmattingssprekker.
* Hywind dimensjoneres i [[bruddgrensetilstand]]en i [[Hundreårsbølge|50-års]] værtilstand. I denne tilstanden må en være sikre på at en ikke får sammenbrudd av deler eller hele vindmølla. Feilmoder som må forebygges er svikt i ankeret, brudd i forankringen, skader i bærekonstruksjonen eller rotoren. Erfaringer med møller på land viser at svikt i rotoren har en høy feilsannsynlighet. I denne tilstanden vil en også måtte sikre seg at rotorbladene ikke vil slå inn i bølgene, i så fall vil de fort kunne bli ødelagt. På Hywind er det en avstand fra havflaten til laveste nivå på rotorbladene på 24 m. Dette er en del høyere enn bølgene vil nå opp til på det åpne havet, men når en plasserer en konstruksjon i havet har bølgende en tendens til å klatre opp langs veggene slik at det må være en ekstra margin.
* Turbinen må også være sikker i forhold til en del ulykkeshendelser som brann eller eksplosjoner i det elektriske anlegget, båtstøt eller kollisjoner med fiskeredskaper som trål. Siden vindmøllene forventes å være uten personell i orkan er det ikke krav til kontroll av bølger større enn hundreårsværet.

== Referanser ==
<references responsive="0" />

==Eksterne lenker==
* [https://www.equinor.com/energy/hywind-tampen Equinor om Hywind Tampen]
* [https://www.equinor.com/no/nyheter/20221114-hywind-tampen-produserer Equinor: Hywind Tampen produserer]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vindkraftverk i Norge]]
[[Kategori:Equinor]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 2022]]

Hywind Tampen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5