Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T04:29:45Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:29
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fikser Spesial:Lint-feil/bogus-image-options.

2023-06-14T20:13:46Z

Fikser Spesial:Lint-feil/bogus-image-options.

Ny side

[[Fil:Hypogeum De Beaumont Bonelli Bellacicco amphitheatre amphore hall.jpg|thumb|Hypogeum]]
[[Fil:Hypogäum von Torre Pinta.jpg|thumb|Hypogeet Torre Pinta]]
'''Hypogeum''' ([[latin]]: ''hypogeum'' fra [[gresk]]: ὑπόγειον, ''hypo'', «under» og Γῆ,''[[gaia|gē]]'', «moder jord», «under jorden»; flertall ''hypogeer'')<ref>Curl, James Stevens; Wilson, Susan (2006): [http://www.oxfordreference.com/abstract/10.1093/acref/9780199674985.001.0001/acref-9780199674985-e-2358?rskey=1stF07&result=1 «hypogaeum, hypogeum»], ''A Dictionary of Architecture and Landscape Architecture'', 3. utg., Oxford University Press</ref> er et underjordisk tempel eller gravanlegg, som regel sikret med et hvelv, hogd ut av fjellgrunnen med en rekke sammenknyttede rom.<ref>Darvill, Timothy, red. (2009): [http://www.oxfordreference.com/abstract/10.1093/acref/9780199534043.001.0001/acref-9780199534043-e-1910?rskey=1stF07&result=2 «hypogeum»], ''The Concise Oxford Dictionary of Archaeology'', 2. utg., Oxford University Press</ref> Begrepet ble benyttet av [[Herodotos]] for å henvise til underjordiske gravkamre i [[oldtidens Egypt]], skjønt også for sapperende tunneler til [[Perserriket|persiske]] beleiringskraft.<ref>Campbell, Gordon, red. (2007): [http://www.oxfordreference.com/abstract/10.1093/acref/9780195300826.001.0001/acref-9780195300826-e-0470?rskey=1stF07&result=3 «Hypogeum»], ''The Grove Encyclopedia of Classical Art and Architecture'', Oxford University Press</ref>

[[Kristendom|Kristne]] bygget senere lignende underjordiske helligdommer, [[krypt]]er og graver som de kalte [[katakombe]]r, men det var kun adskilt i navnet enn i hensikt og ritualer, og arkeologiske og historiske forskning har vist at de er i praksis det samme. Werner Jacobsen skrev at «Som andre ambisiøse romere, var helgen-biskopene fra 200- og 300-tallet vanligvis gravlagt i hypogea i gravlunder utenfor byenes murer; ofte var det kun mirakler ved deres graver som fikk deres etterfølgere til tilpasse seg mer oppdatert utforming. I Dijon ble helgenen og biskop Benignus (død ca. 274) gravlagt i en stor sarkofag i et gravkammer i den romersk gravlund. Ved 500-tallet hadde graven forlengst forfalt og ble ansett som hedensk, selv av biskop Gregor av Langres.»<ref>Jacobsen, Werner (Oktober 1997): «Saints' Tombs in Frankish Church Architecture», ''Speculum'' '''72''' (4), s. 1127.</ref>

Hypogeer vil ofte inneholde bestemte nisjer for kremerte menneskelige levninger eller ''loculi''<ref>flertall av ''loculus'', [[latin]] for «lite sted»; jf. [https://en.wiktionary.org/wiki/loculus «loculus»], ''Wiktionary''</ref> for gravlevninger. Tidvis kunne graver av denne typen bli referert til som bygde graver.<ref>Hadjisavvas, Sophocles (2013): ''The Phoenician Period Necropolis of Kition'', bind II. Shelby White and Leon Levy Program for Archaeological Publications. s. «Preface»</ref>

En hypogeum kan også referere til enhver antikk bygning eller en del av en bygning som er bygd under jorden slik de rekker med tunneler under [[Colosseum]] i [[Roma]], som ble benyttet for å holde på slaver, særskilt krigsfanger, og ville dyr, mens de ble holdt klare for [[gladiator]]kamper. Dyr og slaver ble ført opp via falldører under den sandbelagte arenaen under kampene.

== Eksempler ==
Et tidig eksempel på en hypogeum er funnet ved det [[Minoisk kultur|minoiske]] bronsealderstedet [[Knossos]] på [[Kreta]]. Dets undergrunnshvelv var formet som en bikube og hogd ut av myk bergart.<ref>Hogan, C. Michael (2007): [http://www.themodernantiquarian.com/site/10854/knossos.html#fieldnotes ''Knossos fieldnotes''], Modern Antiquarian</ref> [[Ħal-Saflieni Hypogeum]], et underjordisk tempelstruktur fra yngre steinalder på [[Malta]], er det eldste eksempel på et forhistorisk hypogeum. Dens eldste fase er dater til 3600–3300 f.Kr. Det består av et kompleks av underjordiske kamre, haller og passasjer som dekker omtrentlig 500 m2 på tre nivåer, delvis hogd ut for å etterligne tempelarkitektur og inneholder omfattende mengder av forhistoriske kunst i form av relieffer.<ref>[https://web.archive.org/web/20130903090025/http://www.heritagemalta.org/sites/sites.html "Ħal Saflieni Hypogeum, Paola"], ''Heritage Malta'', 2008. Arkivert fra [http://www.heritagemalta.org/sites/sites.html originalen] den 3. september 2013</ref> På [[Larnaka]] på [[Kypros]] ble [[Lefkaritis-graven]] oppdaget i 1998, etter å ha blitt forseglet for 2800 år siden<ref>Hadjisavvas, Sophocles (2012): [https://web.archive.org/web/20160304111945/http://www.fas.harvard.edu/~semitic/wl/publications/2012/hadjisavvas.html ''The Phoenician Period Necropolis of Kition''], bind I. Shelby White and Leon Levy Program for Archaeological Publications. s. 1. Arkivert fra [http://www.fas.harvard.edu/~semitic/wl/publications/2012/hadjisavvas.html originalen] den 4. mars 2016</ref>

Hypogeer er også funnet i [[oldtidens Egypt]], eksempelvis i den nordlige Masghuna-pyramiden, den sørlige Masghuna-pyramiden, og den uferdige pyramiden i sørlige [[Saqqara|Sakkara]]. Hypogea i oldtidens Palmyra i dagens Syria inneholdt ''loculi'' stengt med steinplater med skulpturerte portrettrelieffer, og sarkofag av med relieffer av familiemiddager på sarkofaglokkene.<ref>Amin, Osama Shukir Muhammed 11. mai 2018): [https://www.ancient.eu/image/8714/subterranean-tomb-from-palmyra/ «Subterranean Tomb from Palmyra»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref>[https://followinghadrian.com/2015/06/04/the-ancient-people-of-palmyra-syria/ «The ancient people of Palmyra, Syria»], Following Hadrian 4. juni 2015</ref>

Fra tidlig kristen tid finnes [[Silivri-Kapi-hypogeet]] i [[Istanbul]] og Hypogeum Flaviorum i Roma. Av hypogeer fra romertiden i det norditalienske område og i regionene i [[Puglia]] finnes [[Trinitapoli-hypogeene]] og [[Torre Pinta-hypogeet]] ved [[Otranto]]. I Tyskland er det en rekke hypogeer som romerske graver, eksempelvis den såkalte romergraven i Weiden ved [[Köln]].<ref>[http://www.roemergrab.de «Ein Blick in das Reich der Toten und auf das Leben der Römer – das Römergrab Weiden»], ''Roemergrab.de''</ref>

== Bilder ==
<gallery mode=packed>
Photo Ellis Hal Salflieni.jpg|[[Ħal-Saflieni Hypogeum]] på Malta
Hypogée 17.jpg|Kartagisk grav Sedouikch i Djerba, Tunisia
Tomb-of-Senenmut.jpg|Inngangen til grav TT 353 ved nekropolis ved [[Teben (Egypt)|Teben]] i Egypt. Den er 97, 36 m lang og 41,93 m dyp
hypogeum cyark 1.jpg|Laserskanning i 3D av profilen Volumnus-familienes hypogeum
hypogeum cyark 3.jpg|Tablinum på innsiden til Volumnus-familienes hypogeum, nordenden av krypten
hypogeum cyark 2.jpg|3D-bilde av Volumnus-familienes hypogeum
Three Brother's hypogeum, Palmyra.jpg|Inngangen til De tre brødrenes hypogeum i [[Palmyra]]
Damascus, National Museum, Hypogeum of Yarhai (6362299863).jpg|Hypogeum til Yarhai, [[Damaskus]], Syria
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andresen, Carl (1965): ''Hypogäum''. Zürich-München: Artemis-Verlag, ISBN 3-89350-960-7, s. 1348.

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Hypogeum}}
*[https://web.archive.org/web/20090922211541/http://archive.cyark.org/hypogeum-of-the-volumnis-info Hypogeum of the Volumnis digital media archive], bilder og data fra CyArk-forskning ved [[Universitetet i Ferrara]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Begravelser]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Katakomber]]

Hypogeum - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fikser Spesial:Lint-feil/bogus-image-options.