Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:07:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:07
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2026-01-15T13:04:08Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Barnacle-Goose.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= hvitkinngås<ref name="adb_taxon_3499" /> (hvitkinnand, storand)
| vitenskapsnavn=''Branta leucopsis''
| synonymer = ''Anas leucopsis''
| autor=([[Johann Matthäus Bechstein|Bechstein]]
| autorår=[[1803]])
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}} [[BirdLife International]] (2018)<ref name="BirdLife (2018)"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| genus = ''[[Branta]]''
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|LC|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb rano" /> ----- '''For Svalbard:'''{{Rødliste|LC|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = beiter på dyrka mark, enger og våtmarksområder nær kysten
| utbredelse = hekker på [[Grønland]], [[Svalbard]] og [[Novaja Semlja]];overvintrer i Irland, Skottland og Nederland.
| kart = Branta leucopsis map.png
| karttekst = overvintring og hekking
}}
'''Hvitkinngås''' (''Branta leucopsis'') er en storvokst [[monotypisk]] [[kystbundne overflatebeitende sjøfugl|kystbunden overflatebeitende sjøfugl]] og en [[våtmarkstilknyttede fuglearter|våtmarkstilknyttet fugleart]] som tilhører gruppen [[gjess]] (Anserini) i [[andefamilien]] (Anatidae). Arten er en [[trekkfugl]] som inngår i slekten ''[[Branta]]'', som teller seks arter og blant annet omhandler både [[ringgås]] (''B. bernicla'') og [[kanadagås]] (''B. canadensis'').

== Etymologi ==
[[Fil:BrantaLeucopsisFilghtB.jpg|thumb|left|Hvitkinngås i glideflukt over vannflaten.]]
[[Fil:Autumn transmigration.jpg|miniatyr|venstre|Hvitkinngås i klassisk [[V-formasjon]] under [[høsttrekk]]et.]]
Det vitenskapelige slektsnavnet ''Branta'' betyr ''brent'' (som i svartbrent) og er en latinisert form av den [[norrønt (språk)|norrøne]] beskrivelsen av [[ringgås]] – ''brandgás'' {{nowrap|(''B. bernicla'')}}.<ref name="Jobling (2021)"/> Videre er det vitenskapelige artsnavnet ''leucopsis'' sammensatt av de to greske ordene ''leukos'' (λευκος) og ''opsis'' (οψις), som betyr henholdsvis ''hvit'' og ''fjes''.<ref name="Jobling (2021)"/> I så måte beskriver altså det vitenskapelige navnet en fugl (gås) som er ''brent og har hvitt fjes'' – altså ''hvitkinngås''. Arten har også mange ulike lokale norske navn, som ''råttgås'', ''spitsbergengås'', ''svalbardgås'' og ''grønlandsgås''. Noen sier også ''raggegås'' og ''havregås'', men disse navnene brukes også om ringgås.

== Beskrivelse ==
Hvitkinngås blir {{nowrap|58–71 cm}} lang og veier {{nowrap|1 290–2 400 g}} (hannen som regel {{nowrap|1 500–2 200 g}}; hunnen som regel {{nowrap|1 300–1 900 g}}).<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Vingespennet er rundt {{nowrap|132–145 cm}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Hvitkinngåsa har ei [[fjærdrakt]] som i hovedsak er sort, grå og hvit. Ansiktet er hvitt eller gulhvitt, med en svart tøyle mellom det svarte [[nebb]]et og [[Øye|øyne]]. Bakhodet er svart. Brystet og halsen er lik som bakhodet, svart, som står i sterk kontrast til den lyse undersiden. Buken er hvit eller veldig lys grå, mens kroppsidene på undersiden er tverrstripet i grått og hvitt. Oversiden og [[vinge]]ne er askegrå med svarte og hvite tverrstriper. Beina er svarte og har [[svømmehud]] mellom [[tå|tærne]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Arten forveksles ofte med kanadagås, men sistnevnte mangler den hvit panna og det sorte brystet, og er mer mørk grå med et rødlig skjær enn sort, og dessuten er kanadagåsa nesten dobbelt så stor. På lang avstand og i flukt kan hvitkinngås også forveksles med ringgås, især den lyse underarten ''B. b. hrota'' som hekker på [[Grønland]] og [[Svalbard]]. Det karakteristiske hvite ansiktet kan være vanskelig å se på avstand, og derfor er den skarpe kontrasten mellom svart bryst og hvit buk et bedre kjennetegn, samt at hvitkinngåsa er lys på undersiden av vingene i flukt, mens ringgåsa er mørk grå.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Ungfuglen ligner de voksne, men mangler de hvite tverrstripene på ryggen, samt grått vatret på kroppsidene og mangler de tydeligere tverrstripene som de voksne har.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Lydmessig høres hvitkinngjessene på lang avstand ut som en flokk småhunder, med forskjellige gjentakende hese, glefsende lyder som «''gra-gra-gra''», «''kak-kak-kak''», «''rott-rott''» eller et utdratt «''kæææ''».

Hvitkinngåsa kan bli omkring {{nowrap|18 år}} gammel, men det er mer typisk at den lever i {{nowrap|8–10 år}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Carboneras & Kirwan (2020).<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
**** [[gjess|Anserini]], gjess (2 slekter, 16 arter)
***** ''[[Branta]]'' (6 arter)
****** ''[[ringgås|B. bernicla]]'', ringgås
****** ''[[hvitkinngås|B. leucopsis]]'', hvitkinngås ([[monotypisk]])
****** ''[[polargås|B. hutchinsii]]'', polargås
****** ''[[kanadagås|B. canadensis]]'', kanadagås
****** ''[[hawaiigås|B. sandvicensis]]'', hawaiigås (monotypisk)
****** ''[[rødhalsgås|B. ruficollis]]'', rødhalsgås (monotypisk)

== Populasjon og utbredelse ==
[[Fil:Caerlaverock SNH.jpg|thumb|Caerlaverock naturreservat er cirka 55 km² stort og et betydningsfullt overvintringssted for mange fugler.]]
[[Wetlands International]] estimerte den globale populasjonen av hvitkinngjess til cirka {{nowrap|880 000}} individer i 2010,<ref name="Wetlands International (2021)"/> men den har økt betydelig det siste tiåret. [[BirdLife International]] anslo den europeiske populasjonen til cirka {{nowrap|392 000–494 000}} voksne individer i 2015,<ref name="BirdLife (2018)"/> men i dag er også denne betydelig større. Wetlands International regner med tre store populasjoner.<ref name="Wetlands International (2021)"/>
{{Tre}}
* Den globale populasjonen av hvitkinngås teller per 2018 mer enn {{nowrap|1 500 000}} voksne individer, fordelt i tre store populasjoner, som følger (fra vest til øst)
** Hekker på østkysten av Grønland; overvintrer på [[Hebridene]] utenfor Skottland og ved vestkysten av Irland. Anslått til cirka {{nowrap|72 000}} individer i 2018.<ref name="Mitchell & Hall (2020)"/>
** Hekker på Svalbard (spesielt [[Spitsbergen]]); overvintrer ved [[Solway Firth]] i Skottland. Anslått til cirka {{nowrap|40 000}} individer i årene 2015–2020.<ref name="WWT (2020)"/>
** Hekker på [[Novaja Semlja]] i Russland til nordkysten av [[Sibir|Vest-Sibir]] og spredt rundt [[Bottenviken]] og deler av [[Østersjøen]]; overvintrer ved kysten til Nederland og det vestlige Tyskland. Har hatt sterk vekst og ble anslått til cirka {{nowrap|1 400 000}} individer i 2018.<ref name="Koffijberg ''et al.'' (2020)"/>

Fra 1970-årene og framover har arten også etablert seg på Øst- og Sørlandet, og videre vestover til Rogaland. Det begynte med at 40 kyllinger med opprinnelse i den russiske bestanden ble importert fra en gård i [[Blekinge]] i Sverige til [[Ekebergparken]], der de fikk gå fritt.<ref name="Ree (2001)"/> Et par ble først overservert hekkende i [[Oslofjorden]] i 1979 (på [[Kaninøya]] ved [[Malmøya]] i Bunnefjorden),<ref name="Ree (2001)"/> og har spredt seg videre derfra, blant annet til Østfold, Vestfold og Telemark. Senere også til de store innlandsfjordene på Østlandet, som i [[Mjøsa]], [[Randsfjorden]] og i 2020 ble den også observert hekkende i [[Tyrifjorden]] ([[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] i Hole). I 2015 ble bestanden anslått til 600–700 par.<ref name="Shimmings &Øien (2015)"/> Disse fuglene overvintrer normalt i Nederland, men alle hvitkinngjess forlater i Norge.

=== Fredning ===
* 1948 – 300 hvitkinngjess talt opp i vinterhalvåret i Solway Firth, dette var hele Svalbard-bestanden.
* 1954 – bestanden fredet i Skottland.
* 1955 – Norge fulgte opp og fredet hvitkinngjessene på Svalbard.
* 1957 – overvintringslokaliteten vernet; [[Caerlaverock naturreservat]].
* 1970 – vinterreservatet utvidet ved at to omliggende områder ble kjøpt opp, vesentlig finansiert av en aksjon av [[Norsk Villmarksfond]].
* 1973 – 15 fuglereservater opprettet på Svalbard med ferdselsforbud.
* 1976 – en ny opptelling viste ca. 7200 hvitkinngjess i Svalbard-bestanden.
* 1986 – bestanden talte 10 500 individer.

== Adferd ==
[[Fil:Branta leucopsis 24.JPG|thumb|Hvitkinngjess ved [[Ny-Ålesund]] på Spitsbergen, der [[fjellmark]] er et typisk [[habitat]] for arten.]]
Hvitkinngjessene lever i flokk nesten hele året. Det er kun i hekketiden at de deler seg inn i separate par eller mindre flokker.

=== Ernæring ===
Som gjess generelt lever hvitkinngåsa utelukkende av vegetabilsk føde, men når mattilgangen er dårlig kan den ty til [[muslinger]], [[snegler]] og [[tang (alge)|tang]]. På sommeren når den er i de arktiske strøk lever den av [[gress|tundragress]] og andre vekster som tåler det arktiske klimaet. I vinterhalvåret er favorittføden [[hvitkløver]], men de eter også gress, [[starr]] og [[vier]]skudd, de tar også poteter og andre rotfrukter som blir lagt ut av bønder.

=== Høst- og vårtrekk ===
[[Fil:Flying-branta-leucopsis.jpg|thumb|venstre|Lavtflyvende hvitkinngjess kan bruke en uregelmessig U-formasjon.]]
Under [[høsttrekk|høst]]- og [[vårtrekk]]et slår fuglene seg sammen i store flokker og drar sør- eller nordover. Hvitkinngåsa trekker som de fleste gjess i en [[V-formasjon]], men ved lav flyging kan den fly i en uregelmessig U-formasjon, slik ringgåsa gjør. Vårtrekket begynner i midten av april og høsttrekket i begynnelsen av september. Grovt sett mister hvitkinngjessene cirka {{nowrap|10 g}} kroppsvekt per {{nowrap|100 km}}, derfor gjør arten mellomlandinger på faste «rasteplasser» underveis, der de eter seg litt opp før neste strekke. Svalbard-bestanden har tradisjonelt rastet på Helgelandskysten, men i senere år har et økende antall fugler valgt å raste i [[Vesterålen]], der kommunene [[Hadsel]], [[Sortland]], og [[Andøy]] ser ut til å være de mest attraktive plassene. Et internasjonalt forskerteam bekreftet i 2019 at gjess som trekker langt nord tar klimagrep, og i så måte har altså hvitkinngjessene endret sin trekkrute i løpet av de siste 25 år.<ref name="Tombre ''m.fl.'' (2019)"/>

=== Hekking ===
[[Fil:Branta leucopsis MHNT.ZOO.2010.11.14.1.jpg|thumb|''Branta leucopsis'']]
Hvitkinngåsa er [[monogami|monogam]] og danner par som normalt varer livet ut. Skulle den ene partneren dø, velger den andre seg en ny partner. Fuglene hekker i [[klippe]]r og på steinete [[utmark]]sområder i arktisk [[tundra]], helst nær vannansamlinger og elver, og de favoriserer sørvendte skråninger. Generelt favoriserer fuglene [[fjellmark]] (polar [[halvørken]] på tundra) om sommeren, våte [[moseeng]]er og gjørmete [[mudderflate]]r som er [[predator]]frie eller vanskelig tilgjengelig for [[fjellrev]] og andre rovdyr.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

[[Fuglerede|Reiret]] er en grop i bakken som fôres [[dun]], [[fjær]] og mykt [[gress]]. Reirplassen benyttes gjerne år etter år. Hunnen legger vanligvis 3–5 glinsende hvite [[Fugleegg|egg]] i slutten av mai eller begynnelsen av juni, og det er kun hunnen som ruger. Eggene blir som regel skittengule mot slutten av rugetiden, som varer i 24–25 dager. I hele rugetiden forlater hunnen kun reiret for å ete, mens hannen holder seg i området, gjerne bare noen meter fra reiret, og holder vakt. Ungene får flyvedyktig fjærdrakt etter cirka 40–45 dager.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Siden hvitkinngjessene ofte hekker i utilgjengelige bratte fjellskrenter er de også langt fra maten. I stedet for å bringe maten til de nyklekte gåsungene, lokker de voksne ungene til å hoppe ned. De tre dager gamle ungene er ikke i stand til å fly, men de hopper ned fjellskrenter uten å nøle. Det er deres beskjedne størrelse og lette vekt som beskytter gåsungene fra å bli alvorlig skadd. Etter denne halsbrekkende manøveren fører foreldrene gåsungene til omliggende våtmarksområder for å beite.

== Gamle myter ==
[[Fil:Gooseneckbarnacles.jpg|thumb|[[Andeskjell]] (''Lepas'') er en gruppe [[krepsdyr]]]]
Det engelske navnet på arten er ''barnacle goose'' og det vitenskapelige navnet på ringgåsa er ''Branta bernicla''. Begge hevdes å stamme fra et gammelt engelsk [[sagn]], der hvitkinngås og ringgås skal oppstå fra det eggformede skallet til [[andeskjell]] ([[engelsk språk|eng.]] ''gooseneck barnacle''). Det ble åpenbart oppfattet som logisk, siden gjessene aldri var å se om sommeren. Man antok at de utviklet seg under vann, og hadde åpenbart ingen aning om at fuglene dro til [[Arktis]] om våren.

Sagnet passet også godt for katolikkene, som ikke hadde lov til å spise vanlig kjøtt under [[faste]]n. Siden fuglene oppsto fra andeskjell kunne imidlertid katolikkene klassifisere dem som «fisk» og meske seg med gås. Utsmykkede vaser som ble funnet i [[Mykene]] indikerer at sagnet var kjent allerede i [[antikken]], og myten skal ikke ha blitt motbevist før utpå 1800-tallet.

== Litteratur ==
* Norges fugler, [[Svein Haftorn]], Universitetsforlaget, 1971
* Svalbards fugler, [[Magnar Norderhaug]], Dreyer, 1989 ISBN 82-09-10528-0
* Norges dyr: Fuglene bind I, J.W. Cappelens Forlag, 1991-92 ISBN 82-02-12814-5
* Fuglene våre: Norges fugler i farger, Carl-Fredrik Lundevall, Aschehoug, 1989 ISBN 82-03-15923-0
* Dyr i Norges natur: Fugler, Bertmark Norge, 2005 ISBN 82-7624-071-2
* Fugler i Norge og Norden, Carl-Fredrik Lundevall, Damm forlag, 2005 ISBN 82-04-10090-6

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_3499">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3499
|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
|besøksdato = 2022-03-04
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2022-03-04
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28036
| tittel = Fugler. Vurdering av hvitkinngås ''Branta leucopsis'' som LC for Norge
| besøksdato = 2023-03-30
| forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31807
| tittel = Fugler. Vurdering av hvitkinngås ''Branta leucopsis'' for Svalbard
| besøksdato = 2023-03-25
| forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Branta leucopsis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22679943A131909954. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679943A131909954.en. Downloaded on 05 August 2021.</ref>

<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)">Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Barnacle Goose (''Branta leucopsis''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bargoo.01</ref>

<ref name="Jobling (2021)">James A. Jobling (2021) ''[https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search The Key to Scientific Names]''. Birds of the World. Cornell Lab of Ornithology. Besøkt 2021-08-05.</ref>

<ref name="Koffijberg ''et al.'' (2020)">Koffijberg , K., Clausen, P., Devos, K., Haas, F., Isaksen, K., Hjeldberg, H., . . . Wahl , J. (2020). Barnacle Goose Russia/Germany & Netherlands population status report. Retrieved from Bonn: https://egmp.aewa.info/sites/default/files/meeting_files/documents/AEWA_EGM_IWG_5_17_BG_Status_Report.pdf</ref>

<ref name="Mitchell & Hall (2020)">Mitchell, C. & Hall, C. (2020). Greenland barnacle geese ''Brant leucopsis'' in Britain and Ireland: results of the International census, spring 2018. ''Scottish Natural Heritage Research Report'' No. '''1154'''. Retrieved from https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-01/Publication%202020%20-%20SNH%20Research%20Report%201154%20-%20Greenland%20barnacle%20geese%20Brant%20leucopsis%20in%20Britain%20and%20Ireland%20-%20results%20of%20the%20International%20census%2C%20spring%202018.pdf</ref>

<ref name="Ree (2001)">Viggo Ree (2001) [https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=373 Direktoratet for naturforvaltning med mangelfull informasjon om hvitkinngåsa i Sørøst-Norge]. ''Norsk Ornitologisk Forening'', 29.08.2001. Besøkt 2021-08-05</ref>

<ref name="Shimmings &Øien (2015)">Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Tombre ''m.fl.'' (2019)">Ingunn Tombre, Thomas Oudman, Paul Shimmings, Larry Griffin & Jouke Prop (2019) [https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=2422 Gjess tar klimagrep!] ''Norsk Ornitologisk Forening'', 02.09.2019. Besøkt 2021-08-05</ref>

<ref name="Wetlands International (2021)">Wetlands International (2021). "Waterbird Population Estimates" . Retrieved from wpe.wetlands.org on Thursday 5 Aug 2021.</ref>

<ref name="WWT (2020)">WWT (2020). Svalbard Barnacle Goose. ''Branta leucopsis''. Results for 2019/20. Retrieved from https://monitoring.wwt.org.uk/our-work/goose-swan-monitoring-programme/species-accounts/svalbard-barnacle-goos{{Død lenke}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1803]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Matthäus Bechstein]]

Hvitkinngås - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)