Hvithai - Sideversjonshistorikk

Wikisida: 359 sideversjoner ble importert

2026-04-22T01:41:13Z

359 sideversjoner ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 01:41
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 27. sep. 2025 kl. 12:58

2025-09-27T12:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2025 kl. 12:58
Linje 24:		Linje 24:

	== Føde og jaktatferd ==		== Føde og jaktatferd ==
	Unge hvithaier lever hovedsakelig av fisk og andre haier, mens voksne individer jakter på et bredt spekter av byttedyr, inkludert skilpadder, sel, sjøløver, niser, delfiner og mindre hvaler.<ref name=":0" /> Angrepet skjer ofte som et bakholdsangrep, der haien ruser mot byttet og påfører et kraftig, dødelig bitt. Slaget kan være så voldsomt at byttet kastes opp av vannet, eller at haien selv bryter vannflaten. Etter det første bittet trekker haien seg ofte tilbake og venter på at byttet skal dø, en strategi omtalt som «bite and wait».<ref name=":1">{{Kilde www\|url=https://www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark\|tittel=Great ~~White Shark~~\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=National Geographic}}</ref>		Unge hvithaier lever hovedsakelig av fisk og andre haier, mens voksne individer jakter på et bredt spekter av byttedyr, inkludert skilpadder, sel, sjøløver, niser, delfiner og mindre hvaler.<ref name=":0" /> Angrepet skjer ofte som et bakholdsangrep, der haien ruser mot byttet og påfører et kraftig, dødelig bitt. Slaget kan være så voldsomt at byttet kastes opp av vannet, eller at haien selv bryter vannflaten. Etter det første bittet trekker haien seg ofte tilbake og venter på at byttet skal dø, en strategi omtalt som «bite and wait».<ref name=":1">{{Kilde www\|url=https://www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark\|tittel=Great white sharks\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=National Geographic}}</ref>

	Hvithaien er også en opportunistisk [[åtseleter]] og kan livnære seg på døde dyr, som hvalkadavre eller store planktonspisende haier. Avhengig av alder og størrelse kan dietten variere fra krepsdyr, bløtdyr og sjøfugler til marine pattedyr. <ref name=":0" /><ref name=":1" />		Hvithaien er også en opportunistisk [[åtseleter]] og kan livnære seg på døde dyr, som hvalkadavre eller store planktonspisende haier. Avhengig av alder og størrelse kan dietten variere fra krepsdyr, bløtdyr og sjøfugler til marine pattedyr. <ref name=":0" /><ref name=":1" />

	== Sanser ==		== Sanser ==
	Hvithaien bruker flere sanser når den jakter: syn, hørsel, lukt, registrering av svake elektriske signaler gjennom spesialiserte sanseorganer (Lorenzinis ampuller), samt registrering av vannbevegelser via [[sidelinjeorgan]]. Syn og luktesans regnes som de mest utviklede. Øynene mangler blinkhinne, men haien kan rulle dem tilbake for å beskytte seg under angrep. Arten har også store luktelapper som gjør det mulig å registrere bytte på lang avstand, og sidelinjeorganet kan oppfatte bevegelser i vannet over flere kilometer. <ref~~>{{Kilde www\|url~~=~~https~~:/~~/www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark\|tittel=Great white shark\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=National Geographic}}</ref~~><ref>{{Kilde www\|url=https://www.sharktrust.org/shark-senses\|tittel=Shark Senses\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=Shark Trust}}</ref>		Hvithaien bruker flere sanser når den jakter: syn, hørsel, lukt, registrering av svake elektriske signaler gjennom spesialiserte sanseorganer (Lorenzinis ampuller), samt registrering av vannbevegelser via [[sidelinjeorgan]]. Syn og luktesans regnes som de mest utviklede. Øynene mangler blinkhinne, men haien kan rulle dem tilbake for å beskytte seg under angrep. Arten har også store luktelapper som gjør det mulig å registrere bytte på lang avstand, og sidelinjeorganet kan oppfatte bevegelser i vannet over flere kilometer. <ref name=":1" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.sharktrust.org/shark-senses\|tittel=Shark Senses\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=Shark Trust}}</ref>

	== Størrelse og alder ==		== Størrelse og alder ==

nb>Avilena: == Referanser ==

2025-09-27T12:56:44Z

== Referanser == <references/>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2025 kl. 12:56
Linje 36:		Linje 36:
	== Bruksområde av hvithaien ==		== Bruksområde av hvithaien ==
	Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.		Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.

			== Referanser ==
			<references/>

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

nb>Znuddel: Noe utbedring

2025-09-25T08:29:33Z

Noe utbedring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 08:29
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[~~Gruppe (biologi)~~\|~~gruppen]] [[håbranner~~]]. ~~Det~~ er ~~en stor~~ [[Haier ~~og skater~~\|~~hai~~]] og ~~kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]~~en~~, for det er der de opptil to [[~~tonn~~]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]]~~, ~~[[delfiner]]~~ og ~~[[Seler\|sel]]~~. Arten ~~er en [[toppkonsument]]~~ i ~~sitt [[økosystem]]~~.		'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en art i [[Håbranner\|håbrannfamilien]]. Den er blant de største nålevende [[Haier\|haiene]], med en lengde på opptil 6 meter og en vekt på over 2 tonn, og regnes som en toppkonsument i marine økosystemer. Arten finnes i tempererte og subtropiske havområder og oppsøker ofte kystnære farvann der den jakter på sjøpattedyr og fisk.

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==
	~~Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[beinvev\|bein]]~~, ~~og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring~~, og ~~det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet~~ og ~~fange sel~~. ~~[[Tann\|Tennene]]~~ til ~~haien~~ er ~~derimot harde~~, ~~men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye~~ som ~~40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når~~ en ~~tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass~~. ~~Tennene~~ er ~~taggete på kantene for~~ å kunne ~~skjære~~ gjennom ~~skinnet til byttedyrene~~, ~~slik at haien gjør størst mulig skade med~~ en ~~gang~~. ~~Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange~~. ~~Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner~~.		Hvithaien har en kraftig, torpedoformet kropp med spisst snute, store bryst- og ryggfinner og en sterk, halvmåneformet hale. Oversiden varierer i farge fra blå til grå eller brun, mens buken er hvit, noe som gir en kontrasterende fargekamuflasje. Kjevene er store og utstyrt med grove, sagtakkede tenner tilpasset til å rive kjøtt og kunne trenge gjennom bein. Arten blir vanligvis opptil 6,4 meter lang og har en vekt på mellom 680 og 1 800 kilo, men individer over 2 200 kilo er dokumentert. <ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://www.britannica.com/animal/white-shark\|tittel=White shark\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=Encyclopædia Britannica}}</ref>

	~~== Utseende ==~~		De fleste fisker er [[Vekselvarm\|vekselvarme]], men hvithaien har et sirkulasjonssystem som bevarer varme produsert av svømmemusklene. Denne varmen fordeles til viktige kroppsområder og gir arten en høyere kroppstemperatur enn omgivelsene. Egenskapen, kjent som regional endoterme, gjør hvithaien i stand til å være aktiv i kaldere vann der andre haiarter ikke kan jakte.<ref name=":0" />
	~~Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien~~ er ~~grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven.~~
	~~Hvithaien har fem~~ [[~~gjelle~~]]~~r (noe som er vanlig for de fleste haier)~~, ~~og store «porer» på nesen~~ som ~~fanger opp svake [[Elektromagnetisme\|elektromagnetiske]] felt~~. ~~Haiens skinn består av mange små harde «tenner»,~~ og ~~skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt~~.
	~~Hvithaien sitt utseende stammer fra kjempehaien megalodon~~, som ~~levde for flere millioner år siden~~ i ~~omtrent hele verden~~.

	== ~~Byttedyr~~ ==		== Føde og jaktatferd ==
	~~Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, [[pingviner]]~~ og andre haier, inkludert ~~små [[Kannibalisme\|hvithaier]]~~. ~~Babyhvithaier spiser~~ ofte ~~opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens [[livmor]]. [[Menneske]]t er ikke~~ et ~~naturlig byttedyr for hvithaien~~, ~~men det hender~~ at ~~hvithai angriper mennesker som kan minne om seler når de svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn~~ eller ~~når de [[Surfing\|surfer]] og beina~~ og ~~armene henger utenfor. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for~~ at ~~den ikke~~ skal ~~bli spist~~, ~~i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten~~.		Unge hvithaier lever hovedsakelig av fisk og andre haier, mens voksne individer jakter på et bredt spekter av byttedyr, inkludert skilpadder, sel, sjøløver, niser, delfiner og mindre hvaler.<ref name=":0" /> Angrepet skjer ofte som et bakholdsangrep, der haien ruser mot byttet og påfører et kraftig, dødelig bitt. Slaget kan være så voldsomt at byttet kastes opp av vannet, eller at haien selv bryter vannflaten. Etter det første bittet trekker haien seg ofte tilbake og venter på at byttet skal dø, en strategi omtalt som «bite and wait».<ref name=":1">{{Kilde www\|url=https://www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark\|tittel=Great White Shark\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=National Geographic}}</ref>

	~~Den beskytter øynene ved å rulle dem inn i skallen~~, ~~når den angriper~~.		Hvithaien er også en opportunistisk [[åtseleter]] og kan livnære seg på døde dyr, som hvalkadavre eller store planktonspisende haier. Avhengig av alder og størrelse kan dietten variere fra krepsdyr, bløtdyr og sjøfugler til marine pattedyr. <ref name=":0" /><ref name=":1" />

	== Sanser ==		== Sanser ==
	Hvithaien ~~har seks [[sans]]er, i tillegg til at~~ den ~~kan se~~, ~~høre~~, ~~lukte~~, ~~smake og føle kan den føle~~ svake elektriske ~~felt fra andre dyr. Den har~~ [[sidelinjeorgan]]er som ~~brukes til~~ å ~~kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien~~.		Hvithaien bruker flere sanser når den jakter: syn, hørsel, lukt, registrering av svake elektriske signaler gjennom spesialiserte sanseorganer (Lorenzinis ampuller), samt registrering av vannbevegelser via [[sidelinjeorgan]]. Syn og luktesans regnes som de mest utviklede. Øynene mangler blinkhinne, men haien kan rulle dem tilbake for å beskytte seg under angrep. Arten har også store luktelapper som gjør det mulig å registrere bytte på lang avstand, og sidelinjeorganet kan oppfatte bevegelser i vannet over flere kilometer. <ref>{{Kilde www\|url=https://www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark\|tittel=Great white shark\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=National Geographic}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.sharktrust.org/shark-senses\|tittel=Shark Senses\|besøksdato=2025-09-25\|språk=en\|verk=Shark Trust}}</ref>
	~~Hvithaien~~ har ~~et slags [[speil]] bak i [[øye]]t~~ som gjør ~~at den~~ kan ~~se meget godt~~ i vannet~~, den har også~~ en ~~god luktesans som gir~~ en ~~farlig kombinasjon.~~

	== Størrelse og alder ==		== Størrelse og alder ==
	En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare [[hvalhai]] og [[brugde]] som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom [[gjelle]]ne. Det finnes også hobbyfiskere som ser på hvithaien som et trofé.		En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare [[hvalhai]] og [[brugde]] som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør.

	== Bruksområde av hvithaien ==		== Bruksområde av hvithaien ==
	Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt~~. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et trofé og bevis på at de har drept en hvithai~~.		Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-26617-93 (bidrag) til siste versjon av Soleincitta

2025-09-25T07:55:06Z

Tilbakestilte endring av ~2025-26617-93 (bidrag) til siste versjon av Soleincitta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 07:55
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	'''Hvithai ~~er en Norsk hai~~'''[[håbranner~~\|er~~]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==

~2025-26617-93: kxpæ

2025-09-25T07:50:38Z

kxpæ

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 07:50
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	'''Hvithai''' ~~(''Carcharodon carcharias'') er en~~ [[~~art]] i [[Gruppe (biologi)~~\|~~gruppen]] [[håbranner~~]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai er en Norsk hai'''[[håbranner\|er]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==

nb>Soleincitta: Tilbakestilte endring av 46.230.134.152 (bidrag) til siste versjon av Tobost06

2024-09-20T08:16:06Z

Tilbakestilte endring av 46.230.134.152 (bidrag) til siste versjon av Tobost06

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 08:16
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	'''Hvithai''' ~~holder til ved Ytterøy~~(''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==

46.230.134.152: Hai

2024-09-20T08:13:56Z

Hai

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 08:13
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai''' holder til ved Ytterøy(''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==

nb>Tobost06: Fjerner sideversjon 24389055 av 91.135.55.15 (diskusjon) Hvithaien lever ikke i Norge.

2024-04-11T08:35:02Z

Fjerner sideversjon 24389055 av 91.135.55.15 (diskusjon) Hvithaien lever ikke i Norge.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 08:35
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
	~~'''det er mange hvithai på dalebarneskole'''~~

	'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==
	Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[beinvev\|bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier.d Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann\|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange. Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner.		Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[beinvev\|bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann\|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange. Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner.

	== Utseende ==		== Utseende ==

91.135.55.15: hvithaien lever noen få steder i norge

2024-04-11T08:34:27Z

hvithaien lever noen få steder i norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 08:34
Linje 16:		Linje 16:
	\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]		\| habitat=[[Sjøvann\|saltvann]]
	\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}		\| utbredelse=[[Sør-Amerika\|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
			'''det er mange hvithai på dalebarneskole'''

	'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].		'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)\|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater\|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker\|bruskfiskene]]. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kyst]]en, for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler\|sel]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

	== Oppbygning ==		== Oppbygning ==
	Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[beinvev\|bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann\|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange. Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner.		Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[beinvev\|bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier.d Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann\|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange. Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner.

	== Utseende ==		== Utseende ==