Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-18T19:46:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 19:46
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: typo

2021-10-01T16:05:25Z

typo

Ny side

[[Fil:Jagiełło dispute.JPG|right|thumb|Hussittiske teologer diskuterer i nærvær av kong [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] av Polen.]]
'''Husittene''' omfattet en før-[[Protestantismen|protestantisk]] [[Kristendom|kristen]] bevegelse, som var tilhengere av [[Jan Hus]]. Denne dominerende religiøse bevegelsen var også en drivkraft for, og styrket, den [[Tsjekkia|tsjekkiske]] nasjonalfølelsen hos de involverte.

==Følgene av Hus' død==
Reformbevegelsen i [[Böhmen]] levde videre til tross for [[Jan Hus]]' død. Straks etter han hadde forlatt Böhmen, satte en magister ved [[universitet]]et i [[Praha]] frem forslaget om at også lekfolket skulle få både [[brød]] og [[vin]] ved [[nattverd]]en, noe som straks fikk stor tilslutning. Reformbevegelsen fikk på denne måten et [[symbol]], og kunne bruke det som slagord i striden mot den offisielle kirka. Kravet om altervin til lekfolket hadde dessuten mye større slagkraft hos folket enn [[John Wycliffe]]s [[filosofi]].

Både kong Wenzel og dronning Sofia viste åpenlyst sin indignasjon over henrettelsen av Hus. I et møte med adelsmenn fra Böhmen og [[Mähren]], dannet de en konføderasjon, som lovet å ikke adlyde konsilet, og [[pave]]n skulle de bare adlyde dersom han kun innrettet seg etter [[Bibelen]]. I [[1417]] kunngjorde universitetet i Praha at Hus var en [[martyr]], og at kommunion ''sub utroque specie'' (både med brød og vin) var det eneste rette. Böhmen var nå i praksis løst fra [[den katolske kirke]]n, et skille som holdt seg i 200 år.

==Taborittene og kalixtinerne==
Selv om folket, adelen og kongehuset var enige i splittelsen med den katolske kirken, skulle det bli uenigheter innenfor reformpartiet. Kravene som reformpartiet hadde satt opp var: Bibelen som eneste religiøse autoritet, altervin til lekfolk, gudstjeneste på [[tsjekkisk]]. De ble kalt kalixtinerne eller utrakvistene, etter kravet om kalken til lekfolket. De var mindre revolusjonære, da de ville holde fast på de tradisjonelle kirkelige institusjonene, og ønsket ikke å skape en ny kirkeorganisasjon.

Av den store delen av befolkningen, til og med noen adelsmenn, vokste det frem en mer ytterliggående gruppe, disse ble kalt taboritter, etter byen [[Tábor]]. De var i høy grad nasjonalister og ville rydde alt som var [[tysk]] ut av Böhmen. På det religiøse plan var de sterkt inspirert av Wycliffes idéer, og gikk til tider videre enn det Hus hadde gjort. De forkastet alt innen kirken som ikke var påbudt i Bibelen, som [[relikvie]]dyrkning, [[faste]], [[avlat]] og [[skriftemål]]. De var imot et skille mellom [[prest]]er og lekfolk, og krevde at geistligheten skulle leve i fattigdom. Gjennomførelsen av den radikale kristne omveltningen til taborittene skulle skje på revolusjonært vis. Som Herrens menn skulle de med [[våpen]]makt gjennomføre en nyskapning av samfunnet. Forbildene deres var heltene i [[Det gamle testamentet]] som førte krig til [[Gud]]s ære. Taborittene kom med sine radikale innslag til å utgjøre selve kjernen i den tsjekkiske reformbevegelsen. De hevdet at alle var like for Gud, og at klasseskillene måtte oppheves. For den nye protestantiske adelen var dette en like stor trussel som den katolske kirke hadde vært. Denne indre spliden i husittbevegelsen svekket den for sterkt til at den i første omgang kunne vinne over pavekirken.<ref>Johansen, Jahn Otto (2003): ''Praha'', s. 49</ref>

==Husittkrigene==
[[Fil:Ussita pavese shield Prag Museum 1429.jpg|right|thumb|Rekonstruksjon av et husittskjold fra en original i [[Nasjonalmuseet i Praha]]]]
Nyheten om kong Wenzels død førte til store opprør i Praha. Han hadde levd et utsvevende liv, og husittene ble sagt å ha dradd liket hans ut av kisten og druknet det i [[øl]], mens de ropte: «Du likte å drikke med oss mens du levde!»<ref>Johansen, Jahn Otto (2003): ''Praha'', s. 48</ref> En revolusjon feide over landet: kirker og klostre ble ødelagt, og de geistlige eiendelene ble tatt av den husittiske [[adel]]en. Husittene brente flere [[bibliotek]]er, og da de rykket inn i [[borgen i Praha]] ødela de store kunstskatter. Heller ikke fulgte de sin læremesters påbud om å behandle de fattige pent. Bøndene led under husitterkrigene, siden den nye protestantiske adelen tynte og tynget dem like hardt som [[prest]]er og [[munk]]er hadde gjort. Sigismund ble tvunget til å gjenerobre sitt kongedømme med våpenmakt. Pave [[Martin V]] talte til alle kristne om at de måtte bevæpne seg mot husittene, og derfra fulgte en 11-årig krig ([[1420]]–[[1431]]). Husittene var fra starten av på defensiven, men etter [[1427]] kom de på offensiven. I tillegg til deres religiøse mål, kriget også husittene for de tsjekkiske nasjonale interesser. De moderate kalixtinerne og de radikale taborittene slo seg sammen og knuste all motstand, de invaderte i tillegg nabolandene.

I [[1430]] sendte [[Jeanne d’Arc]] et brev til husittene der hun truet med å lede et [[korstog]] mot dem dersom de ikke gikk tilbake til den katolske tro, men engelskmennene tok Jeanne en måned senere og forhindret henne i å gjennomføre trusselen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Johansen, Jahn Otto (2003): ''Praha'', Oslo: Damm, ISBN 82-496-0680-9
* Kaminsky, Howard (1967): ''A History of the Hussite Revolution'', University of California Press.
* Fudge, Thomas A. (1998): ''The Magnificent Ride: The First Reformation in Hussite Bohemia'', Ashgate.
* Fudge, Thomas A. (2002): ''The Crusade against Heretics in Bohemia'', Ashgate.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Tsjekkias historie]]
[[Kategori:Husittene| ]]

Husittene - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: typo