Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-26T09:22:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2026 kl. 09:22
(Ingen forskjell)

nb>Svein Magne Tunli: /* Fotogalleri */ Lagt til et oversiktsbilde av hele Husevågøy som første bilde

2026-06-30T05:51:10Z

Fotogalleri: Lagt til et oversiktsbilde av hele Husevågøy som første bilde

Ny side

{{Infoboks øy
| bilde = Husevåg_Husevågøy_Nordfjord_102.jpg
| bildetekst = Husevåg på nordvestsiden av Husevågøy
| plassering = Ytterst i [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]]
| areal = 9.2
| areal_ref = <ref name="snl-husevagoy" />
| høyestepunkt = Krabbestigheida
| høyde = 330 moh.
| høyde_ref = <ref name="norgeskart" />
| land = Norge
| landregiontittel = [[Norges fylker|Fylke]]
| landregion = [[Vestland]]
| landstørsteby = [[Husevåg]]
| zoom = 8
}}

'''Husevågøy''' er en øy i [[Kinn kommune]] i [[Vestland]].<ref name="kartverket">{{Kilde www
|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/435991
|tittel=Husevågøy
|utgiver=Kartverket
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref><ref name="snl-husevagoy">{{Kilde www
|url=https://snl.no/Husev%C3%A5g%C3%B8y_-_Nordfjord
|tittel=Husevågøy – Nordfjord
|forfatter1=Bjørn Eide
|forfatter2=Svein Askheim
|utgiver=Store norske leksikon
|dato=26. november 2024
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Øya ligger ytterst i [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]], mellom [[Bremangerlandet]] i sør og [[Vågsøy]] i nord, og har et areal på 9,2 km².<ref name="snl-husevagoy" />

Den største bygda på øya er [[Husevåg]], på nordvestsiden av øya, mens Krabbestig og Tytingvåg ligger på sørsiden. Husevågøy har ferjesamband til både Måløy og Oldeide på Bremangerlandet.<ref name="snl-husevagoy" /> Bosetting og næringsliv har historisk vært knyttet til fiske, småbruk og sjøverts ferdsel. Husevåg er også registrert som et statlig fiskerihavneanlegg og omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi.<ref name="kystverket-husevag-fiskerihavn" />

Husevågøy har flere registrerte kulturminner, blant annet [[Trollholet]] og [[Helleristningene i Færeldemyra]]. Store norske leksikon omtaler helleristninger i serpentin fra bronsealderen på Husevågøy.<ref name="snl-husevagoy" /> Ved øya er det også dokumentert en omfattende forekomst av blomkålkorall, og vest for øya ligger [[Klovningen naturreservat]].<ref name="statsforvalteren-blomkalkorall" /><ref name="lovdata-klovningen" />

== Geografi ==
Husevågøy ligger ytterst i [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]], mellom [[Bremangerlandet]] i sør og [[Vågsøy]] i nord.<ref name="snl-husevagoy" /> Kartverket registrerer Husevågøy som en øy i sjø i [[Kinn kommune]] i [[Vestland]], med koordinater 61,90689° N og 5,06414° Ø.<ref name="kartverket" />

Øya er berglendt og har lite skog.<ref name="snl-husevagoy" /> Landskapet består av kystnære åser, fjellpartier, viker og sund. Mot nordvest ligger bygda [[Husevåg]], mens Krabbestig og Tytingvåg ligger på sørsiden av øya.

Det høyeste punktet på Husevågøy er Krabbestigheida, 330 moh. Andre markerte høyder er Rønelden, lokalt omtalt som Kletten, 321 moh., og Rauddalsegga, 319 moh.<ref name="norgeskart">{{Kilde www
|url=https://www.kartverket.no/til-lands/kart/norgeskart
|tittel=Norgeskart
|utgiver=Kartverket
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Sørsiden av øya vender mot Fåfjorden, mens nordsiden vender mot sundet mellom Husevågøy og Vågsøy.

== Bosetting og næringsliv ==
Bosettingen på Husevågøy er særlig knyttet til bygda [[Husevåg]] på nordvestsiden av øya og til Krabbestig og Tytingvåg på sørsiden. Gårdsnavnet Husevåg er kjent i skriftlige former fra 1500-tallet. I ''Norske Gaardnavne'' er navnet ført med eldre former som Huseuogh i 1563, Hußeuog i 1603, Husseuog i 1608 og 1667 og Hussevog i 1723. Navnet forklares som ''Húsavágr'', der førsteleddet viser til at stedet var bebygd, i motsetning til nærliggende våger uten hus.<ref name="rygh-husevag">{{Kilde www
|url=https://runeberg.org/ngardnavne/12/0443.html
|tittel=Norske Gaardnavne. Tolvte bind: Nordre Bergenhus amt
|forfatter=Oluf Rygh
|utgiver=Projekt Runeberg
|side=421
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref>

Husevåg var registrert som egen matrikkelenhet på 1700-tallet. I ''Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift'' fra 1777 er stedet ført som «Huusevog» under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld 1 pund 21 mark.<ref>''Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift''. 1777. Oppslag for Rogsunds sogn i Davigs skibrede, «Huusevog», matrikkelnummer 93.</ref> Bosetting og næringsliv var tradisjonelt knyttet til en kombinasjon av fiske, småbruk og lokal ressursutnytting.

Fiskeriene hadde stor betydning for Husevåg. En notis i ''Tromsøposten'' 10. desember 1896 omtaler storsildfisket i Vågsfjorden og Sildegapet, og nevner et større steng ved Husevågen i Davik herred.<ref>«Storsildfisket», ''Tromsøposten'', nr. 103, 25. årgang, torsdag 10. desember 1896.</ref> Vågen i Husevåg utviklet seg etter hvert til et lokalt fiskeri- og havnemiljø med sjøboder, kai og molo. I 1917 omtalte ''Gula Tidend'' Husevåg som en grend med kort vei til fiskefeltene, men med behov for bedre havn, og meldte at staten samme vår skulle begynne arbeidet med en molo i Husevåg.<ref>«Husevåg», ''Gula Tidend'', 31. mars 1917.</ref> I Kystverkets kartlegging av statlige fiskerihavner fra 2011 er Husevåg oppført som et statlig fiskerihavneanlegg og omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi.<ref name="kystverket-husevag-fiskerihavn">Kystverket/Fiskeridirektoratet: ''Kartlegging av statlige fiskerihavner 2011 – fase 1''. 2011. Oppføring nr. 895, Husevåg, Vågsøy.</ref>

I dag er det fortsatt noe fiske og jordbruk på øya, men mange av de fastboende pendler til arbeid på fastlandet. Flere tidligere helårsbosteder brukes som fritidsboliger.

== Samferdsel ==

=== Ferjesamband ===
Husevågøy har ferjesamband til både Måløy og Oldeide på Bremangerlandet.<ref name="snl-husevagoy" /> Sambandet trafikkeres på strekningen Måløy–Husevågøy–Oldeide og inngår i fylkesveg 616.<ref name="fjordnorway-maloy-oldeide">{{Kilde www
|url=https://www.fjordnorway.com/no/transport/maloy---oldeide--fjord1-as-ovsiscmtl2r5vsxymuhra
|tittel=Måløy - Oldeide – Fjord1 AS
|utgiver=Fjord Norway
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Fjord1s ruteoversikt viser anløp på Husevågøy på sambandet Oldeide–Måløy.<ref name="fjord1-oldeide-maloy">{{Kilde www
|url=https://www.fjord1.no/ruteoversikt/Vestland/oldeide-maaloey
|tittel=Oldeide–Måløy
|utgiver=Fjord1
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Ferjeleiet ligger ved Våganeset på østsiden av øya, der sundet mellom Husevågøy og Vågsøy er smalest.

=== Vegnett ===
Fra ferjeleiet ved Våganeset går det veg vestover på øya til Husevåg, Tytingvåg og Krabbestig. Strekningen mellom Husevåg og ferjekaien utgjør [[Fylkesvei 5714]], med en samlet veilengde på om lag 6,2 km.

Utbyggingen av vegnettet skjedde etappevis:

* Eldre tid: enkel bygdeveg gjennom selve Husevåg.
* 1975: veg Ramsevik–Tytingvåg–Krabbestig.
* 1989: veg over fjellet mellom Husevåg og Ramsevik.
* 1992: siste strekning fram til ferjekaien ved Våganeset.

Før dette var båt og senere rutebåter og skulebåter den viktigste forbindelsen til Måløy og fastlandet.

== Klima og natur ==
Husevågøy ligger ytterst i [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]], nær overgangen mot havområdene ved [[Stadlandet|Stad]]. Beliggenheten gir et værutsatt kystmiljø, samtidig som våger og sund gir mer skjermede lokale forhold. Store norske leksikon beskriver øya som berglendt og med lite skog.<ref name="snl-husevagoy" />

Sundet mellom Husevågøy og Vågsøy har god vannutskifting og er en del av det marine kystlandskapet ytterst i Nordfjord. Områdene rundt øya brukes til fiske, dykking og friluftsliv, men de marine naturverdiene er også sårbare for inngrep og forurensning.

Ved Husevågøy er det dokumentert en omfattende forekomst av blomkålkorall. I 2019 trakk Fylkesmannen tilbake en utslippstillatelse for akvakultur ved lokaliteten Husevågøy på grunn av fare for irreversible skader på en om lag 1,5 kilometer lang korallforekomst.<ref name="statsforvalteren-blomkalkorall">{{Kilde www
|url=https://www.statsforvalteren.no/vestland/miljo-og-klima/akvakultur/trekker-utsleppsloyve-for-a-beskytte-ein-unik-korallforekomst/
|tittel=Trekker utsleppsløyve for å beskytte ein unik korallførekomst
|utgiver=Statsforvaltaren i Vestland
|dato=9. september 2019
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Havforskningsinstituttet vurderte blomkålkorallskogen ved Husevågøy som unik i Norge, basert på stor geografisk utstrekning og høy tetthet av individer.<ref name="statsforvalteren-blomkalkorall" /> Statsforvalteren oppga at forekomsten strakte seg fra om lag 25 til 100 meters dybde, med tettest forekomst grunnere enn 40 meter.<ref name="statsforvalteren-blomkalkorall" />

Vest for Husevågøy ligger [[Klovningen naturreservat]], som ble vernet 28. mai 1993 som del av verneplan for sjøfugl. Formålet med vernet er å gi sjøfuglene gode og trygge livsvilkår og å ta vare på en viktig hekke-, trekk- og overvintringslokalitet for sjøfugl med tilhørende vegetasjon og dyreliv.<ref name="lovdata-klovningen">{{Kilde www
|url=https://lovdata.no/forskrift/1993-05-28-463
|tittel=Forskrift om vern av Klovningen naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane
|utgiver=Lovdata
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> I naturreservatet er det forbud mot ilandstigning og ferdsel på landarealene og i en sone ut til om lag 50 meter fra land i perioden fra og med 1. april til og med 31. juli.<ref name="lovdata-klovningen" />

== Kulturminner ==
Husevågøy har flere kjente kulturminner som viser at øya har vært brukt og bebodd siden forhistorisk tid. Store norske leksikon omtaler helleristninger i serpentin fra bronsealderen på Husevågøy.<ref name="snl-husevagoy" /> Mange av lokalitetene ligger innenfor gangavstand fra dagens bygder.

* [[Trollholet]], også omtalt som Trollehola eller Trollhola, er en rundt 20 meter høy og 30 meter dyp hule lengst nordvest på øya. Hulen er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde med KulturminneId 6086.<ref name="kulturminnesok-trollholet">{{Kilde www
|url=https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F6086
|tittel=Fetts fk. nr. 1 – Trollholet, Bosetning-aktivitetsområde
|utgiver=Kulturminnesøk / Riksantikvaren
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Ved en prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen, og Kulturminnesøk oppgir lokaliteten til førreformatorisk tid.<ref name="kulturminnesok-trollholet" />
* [[Helleristningene i Færeldemyra]] er et automatisk fredet bergkunstfelt og klebersteinsbrudd ved Krabbestig. Lokaliteten er registrert i Kulturminnesøk med KulturminneId 35550.<ref name="kulturminnesok-faereldemyra">{{Kilde www
|url=https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F35550
|tittel=Krabbestig – Fetts fk.nr. 1 og 2 Færeldemyra, Bergkunst
|utgiver=Kulturminnesøk / Riksantikvaren
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Feltet består blant annet av skipsfigurer, groper og andre figurer i serpentinfjellet, og samme bergflate har også spor etter uttak av klebergryter.<ref name="kulturminnesok-faereldemyra" /><ref name="sognnes-1972">Sognnes, Kalle (1972). «Klebersteinsbrudd på bergbildefelt». ''Nicolay: arkeologisk tidsskrift''. Nr. 11. s. 8–9.</ref>
* I Ramsevika ved Raudesteinbakken ligger en stor flyttblokk av kleberstein med spor etter uttak av gryteemner. Kulturminnet er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet klebersteinsbrudd med KulturminneId 66542.<ref name="kulturminnesok-raudesteinbakken">{{Kilde www
|url=https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F66542
|tittel=Fetts fk. nr. 1 Raudesteinbakken, Steinbrudd
|utgiver=Kulturminnesøk / Riksantikvaren
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref>
* I Tytingvåg er det registrert boplasser fra yngre steinalder. Lokaliteten Tytingvåg 1 er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde med KulturminneId 25649.<ref name="kulturminnesok-tytingvag1">{{Kilde www
|url=https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F25649
|tittel=Tytingvåg 1, Bosetning-aktivitetsområde
|utgiver=Kulturminnesøk / Riksantikvaren
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref>
* På sørenden av øya ligger [[Tytingvåg gravplass]], anlagt i 1918 for å betjene bygdene Oldeide, Husevåg og Tytingvåg. Gravplassen har et lite klokkehus og er et lokalt kulturminne.<ref name="tytingvag-gravplass">Tytingvåg, Ingrid. «Gravplassen», i jubileumsskrift for Rugsund kyrkje, 1962.</ref>
== Historie ==

=== Gårds- og bygdehistorie ===
Husevåg var historisk en kystbygd der bosetting, fiske, småbruk og sjøverts ferdsel hang tett sammen. Gårdsnavnet og matrikkelopplysningene er omtalt i seksjonen om bosetting og næringsliv. På 1700-tallet inngikk Husevåg også i eiendoms- og handelsmiljøet rundt Vågsberget. Kringom oppgir at Modesta Fester i 1740 overtok handelsstedet og privilegiet til Vågsberget, gjestgiveriet på Måløyna og blant annet gårdene Våge, Holevik, Færestrand, Husevåg og «Gautestrand».<ref>{{Kilde www
|url=https://kringom.no/nb/nordfjord/kinn-maloy/handelsstaden-vagsberget
|tittel=Handelsstaden Vågsberget
|utgiver=Kringom
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref>

Sjøveien var lenge den viktigste forbindelsen mellom Husevågøy og omverdenen. Før veg- og ferjeforbindelsene ble bygd ut, var ferdselen knyttet til egne båter, fiskebåter, rutebåter og senere skulebåter. Dette preget både dagligliv, skolegang, handel og arbeidsreiser.

=== Skoler og samfunnsliv ===
Husevåg ble egen skolekrets i 1892. De første årene ble undervisningen holdt som omgangsskole i bygda, før Husevåg fikk eget skolehus. Skolehuset ble reist i 1914 og tatt i bruk i 1915.<ref name="husevag-skule">Husevåg, Kjellaug: «Husevåg skule», i ''Skulen i Vågsøy i 100 år''. Vågsøy Lærarlag, 1966.</ref> Skolen var i drift fram til 2002, da skolebarna ble overført til Skram skole i Måløy.<ref name="husevag-skule" />

I Tytingvåg ble det reist skolehus i 1926. Skolehuset samlet grendene Krabbestig og Tytingvåg og fungerte også som lokalt samlingshus for ungdomslag, skyttarlag, sangkor, basarer og andre bygdearrangement. Skolen ble nedlagt i 1982.<ref>Nordvik, Karin: «Krabbestig og Tytingvåg», lokalhistorisk tekst om bygdene på sørsiden av Husevågøy.</ref>

Husevåg fikk poståpneri fra 1. januar 1935. Fjordenes Tidende meldte i 1934 at navnet skulle være Husevåg poståpneri, at lærer Sigurd Husevåg var ansatt som poståpner, og at det skulle settes i gang postrute mellom Husevåg og Måløy to ganger i uken.<ref>«Poståpneri i Husevåg», ''Fjordenes Tidende'', nr. 90, 25. årgang, torsdag 15. november 1934.</ref> Arbeidet med fast telefonforbindelse var også et lokalt spørsmål. I 1932 behandlet Davik herredsstyre sak om rikstelefon til Husevåg, etter skriv fra Telegrafstyret samme høst.<ref>«Om rikstelefon til Husevåg», ''Fjordenes Tidende'', nr. 85, 23. årgang, mandag 31. oktober 1932.</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] etablerte den tyske okkupasjonsmakten observasjonsposter på Husevågøy. Den første lå på vestsiden av Rønelden/Kletten, mens en senere post ble lagt ved Hovdeneset fyrlykt på nordsiden av øya. Herfra kunne skipstrafikken i innløpet til Nordfjorden overvåkes.

Observasjonsposten ved Hovdeneset fikk betydning under [[Måløyraidet]] 27. desember 1941. I boka ''Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord'' blir raidet skildret fra Husevåg gjennom minnefortellingen etter Astrid Husevåg Oppedal, som som barn så de britiske skipene gå inn fjordmunningen denne morgenen.<ref>«Astrid Husevåg Oppedal – “Vi ropte hurra 3. juledag i 1941”», i ''Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord''. Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 168–173.</ref>

Måløyraidet fikk også følger for flere unge menn fra Husevåg. I samme bok omtales Johan Husevåg, som sammen med andre fra bygda kom seg over til britiske fartøy etter raidet og senere ble del av krigsinnsatsen utenfor Norge.<ref>«Johan Husevåg – “Trist å kome heim att til fedrelandet”», i ''Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord''. Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 111–120.</ref> Skolehuset i Husevåg ble beslaglagt av tyske styrker som bolig og kvarter, og undervisningen måtte i perioder foregå i private hjem i bygda.<ref name="husevag-skule" />

=== Strandakarane-forliset ===
I oktober 1903 omkom Ingebrigt Jakobsen og sønnene Peder, Jakob og Johan etter at de hadde lagt ut fra Husevågøy på linefiske i en seksæring. Forliset er knyttet til farvannet ved Veststeinsundet, mellom Klovningen og Veststeinen utenfor Husevågøy, og er senere omtalt i lokalhistoriske kilder som en hendelse som satte spor i bygda.<ref>«Ei mastr – tre enkjer», ''Fjordenes Tidende'', julenummer 1996.</ref>

== Friluftsliv ==
Husevågøy har flere merkede turstier til utsiktspunkter og kulturminner. UT.no beskriver blant annet turer til Trollehola og helleristningene ved Færeldemyra, Rauddalsegga og Kletten/Rønelden.<ref name="ut-trollehola">{{Kilde www
|url=https://ut.no/turforslag/111018444/fottur-til-trollehola-og-helleristninger-pa-husevagy
|tittel=Fottur til Trollehola og helleristninger på Husevågøy
|utgiver=UT.no
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref><ref name="ut-rauddalsegga">{{Kilde www
|url=https://ut.no/turforslag/1114831/fottur-til-rauddalsegga-pa-husevagy
|tittel=Fottur til Rauddalsegga på Husevågøy
|utgiver=UT.no
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref><ref name="ut-kletten">{{Kilde www
|url=https://ut.no/turforslag/111393925/fottur-til-kletten-pa-husevagy
|tittel=Fottur til Kletten på Husevågøy
|utgiver=UT.no
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref>

* Turen til [[Trollholet|Trollehola]] og [[Helleristningene i Færeldemyra|helleristningene ved Færeldemyra]] går fra Husevåg over til vestsiden av øya. UT.no beskriver turen som en merket rundtur/tur-retur med kulturminner ved Færeldemyra og videre sti til Trollehola.<ref name="ut-trollehola" />
* Turen til Rauddalsegga går fra området ovenfor Husevåg via Blåfjellet til Rauddalsegga.<ref name="ut-rauddalsegga" />
* Turen til Kletten går fra Husevåg til Rønelden, som UT.no oppgir til 321 moh. Toppen er lokalt omtalt som Kletten.<ref name="ut-kletten" />

I tillegg til fotturer og sykling brukes området rundt Husevågøy til sportsfiske, dykking og fugleobservasjon.

== Administrativ tilknytning ==
Husevågøy hørte tidligere til [[Davik kommune]]. I 1964 ble Husevågøy og Gangsøy overført fra Davik til den nye [[Vågsøy kommune]].<ref name="snl-vagsoy">{{Kilde www
|url=https://snl.no/V%C3%A5gs%C3%B8y_-_tidlegare_kommune
|tittel=Vågsøy – tidlegare kommune
|forfatter1=Bjørn Eide
|forfatter2=Svein Askheim
|forfatter3=Eirik Helleve
|utgiver=Store norske leksikon
|dato=21. april 2022
|besøksdato=2026-06-14
}}</ref> Fra 2020 ble området del av [[Kinn kommune]], etter at Vågsøy og Flora ble slått sammen.<ref name="snl-vagsoy" />

== Fotogalleri ==

<gallery>
Husevagoy Hornelen view tunliweb.jpg|Husevågøy sett fra toppen av Hornelen
Dronebilde av Husevåg på Husevågøy.jpg|Husevåg på nordvestsiden av Husevågøy.
Husevåg Husevågøy tunliweb 102.jpg|Utsikt fra Husevåg mot havområdet ved Stad.
Husevåg10 Husevågøy.jpg|Husevåg og kystlandskapet nordvest på Husevågøy.
Husevåg Husevågøy.jpg|Kystlandskap ved Husevåg.
Husevåg mol 01 Husevågøy.jpg|Fiskerihavnen i Husevåg.
Husevåg molo Husevågøy.jpg|Fiskebåter ved moloen i Husevåg.
Husevåg Husevågøy Nordfjord tunliweb 6.jpg|Fiskebåter i Husevåg.
Husevåg Husevågøy Nordfjord tunliweb 5.jpg|Havneområdet i Husevåg.
Husevåg Husevågøy Nordfjord tunliweb 8.jpg|Sjøhus ved Vågen i Husevåg.
Husevåg Husevågøy Nordfjord tunliweb 13.jpg|Vågen i Husevåg.
Husevåg Husevågøy tunliweb 201.jpg|Sjøhus og naustmiljø i Vågen.
Hovdeneset Husevåg Husevågøy Nordfjord tunliweb 10.jpg|Hovdeneset ved Husevåg.
Tytingvågen på Husevågøy.jpg|Tytingvåg på sørsiden av Husevågøy.
Raudalsegga på Husevågøy.jpg|Rauddalsegga på Husevågøy.
Grindhval i fjorden utenfor Husevågøy.jpg|Grindhval i fjorden utenfor Husevågøy.
Helleristninger Husevågøy tunliweb 1.jpg|Helleristninger i Færeldemyra.
Trollhola Husevågøy tunliweb 02.jpg|Trollholet, også kalt Trollehola, på Husevågøy. </gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.tunliweb.no/husevag Lokalhistorie og fakta om Husevågøy]
* [https://www.tunliweb.no/husevag-historiske-bilder Historiske bilder fra Husevågøy]
* [https://www.tunliweb.no/portfolio/husevag Fotogalleri fra Husevågøy]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fergesteder i Vestland]]
[[Kategori:Øyer i Kinn]]

Husevågøy - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Svein Magne Tunli: /* Fotogalleri */ Lagt til et oversiktsbilde av hele Husevågøy som første bilde