<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Hurre</id>
	<title>Hurre - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Hurre"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&amp;action=history"/>
	<updated>2026-06-22T14:37:32Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&amp;diff=230720&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&amp;diff=230720&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-06-22T04:29:41Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:29&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-230719:rev-230720 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&amp;diff=230719&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Finn Bjørklid på 28. okt. 2024 kl. 20:40</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&amp;diff=230719&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-10-28T20:40:28Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:BullRoarerNavajo1910.jpg|thumb|En nord-amerikansk hurre&amp;lt;ref&amp;gt;R. Young, W. Morgan (1992). &amp;#039;&amp;#039;An Analytical Lexicon of Navajo&amp;#039;&amp;#039;, University of New Mexico Press {{ISBN|0-8263-1356-6}}, s. 461.&amp;lt;/ref&amp;gt;]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Hurre&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;brummer&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er et primitivt [[instrument]] for å lage [[lyd]].&amp;lt;ref name=OD&amp;gt;{{Kilde bok| forfatter = Ola Dimmen |utgivelsesår = 1982 |tittel=Om å lage musikkinstrument| isbn = 82-522-0511-9 |utgivelsessted =Oslo |forlag=Noregs boklag |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706005 |side = 13}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=LL&amp;gt;{{Kilde bok |forfatter = Leif Løchen |utgivelsesår=2000 |tittel=Fra skorofele til salmodikon |isbn = 82-995760-0-8 |forlag=Nord-Gudbrandsdal folkemusikkarkiv |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041248028 |side =42}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=RS&amp;gt;{{Kilde bok| forfatter = Reidar Sevåg |utgivelsesår=1973 |tittel = Det gjallar og det læt |isbn = 82-521-0194-1 |forlag = Det Norske Samlaget |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060101036 |side =21f }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=HBB&amp;gt;{{ Kilde bok | forfatter = Hein Bjartmann Bjerck |utgivelsesår = 1992 |tittel=Spor ved Saltstraumen gjennom 10 000 år |forlag=Nordland fylkeskommune |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111500081 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
I enden av en snor eller reim er det festet en flat skive, og når reimen med skiven snurres rundt, lages en brummende lyd som kan varieres ved å endre lengden av reimen, størrelsen og formen til &lt;br /&gt;
skiven eller farten som det snurres med. Instrumentet er kjent fra urgammel tid i mange kulturer. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En hurre funnet ved [[Saltstraumen]] er det eldste kjente lydinstrumentet i Norge, 4-{{formatnum:5000}} år gammelt.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://vandringen.no/sites/v/vandringen.no/files/c668eda60087d0f857d57808f1a9d616.pdf «Brummeren fra Tuv»]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ifølge [[Ivar Aasen]] betyr «å hurre» «å hvirvle, svinge rundt, især med en susende lyd».&amp;lt;ref name=IA&amp;gt;{{Kilde bok| forfatter=Ivar Aasen| utgivelsesår=2003| tittel=Norsk Ordbog| utgave=Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset| utgivelsessted=Oslo| forlag=Det Norske Samlaget| side=294| isbn=82-521-5928-1}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Instrumentet er på norsk også kalt «tre-tore» ([[Vågå]]), «snurre» ([[Fåberg]]), «finn-flerre» ([[Rana]])&lt;br /&gt;
og «tvinne» ([[Sunnmøre]]).&amp;lt;ref name=LL/&amp;gt;&amp;lt;ref name=RS/&amp;gt; På engelsk er instrumentet kalt &amp;#039;&amp;#039;bullroarer&amp;#039;&amp;#039; («oksebrøler») eller &amp;#039;&amp;#039;turndun&amp;#039;&amp;#039;. I [[Antikkens Hellas|oldtidens Hellas]] ble instrumentet kalt &amp;#039;&amp;#039;rhombos&amp;#039;&amp;#039; etter ordet for «å dreie», og fra dette har vi fått navnet på den [[geometri]]ske formen [[rombe]]. Antagelig hadde skiven i enden på reimen ofte en rombelignende form.&amp;lt;ref name=ETYM&amp;gt;{{Kilde bok| forfatter= Steven Schwartzman| utgivelsesår=1994| tittel=The words of mathematics.  An etymological dictionary of mathematical terms used in English.| utgivelsessted=Washington, DC| forlag=The Mathematical Association of America| side=189| isbn= 0-88385-511-9}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Som lydinstrument er en hurre klassifisert som en [[aerofon|fri aerofon]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Funn fra Tuv ved Saltstraumen ==&lt;br /&gt;
[[Fil:Bull roarers.jpg|right|thumb|upright=1.2|Ulike afrikanske hurrer oppbevart i Pitt Rivers Museum ved [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]], England.]]&lt;br /&gt;
På en 4-{{formatnum:5000}} gammel steinalder[[boplass]] på gården Tuv ved [[Saltstraumen]] ble det i 1990 funnet en hurre, et stykke slipt [[skifer]] med tre hakk i enden til reimen. Dette er det eldste musikkinstrumentet funnet i Norge. En kopi av funngjenstanden med snor ble prøvd ut og laget «en brummende, hvinende, susende lyd som bølger frem og tilbake».&amp;lt;ref name=HBB/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Andre oldtidsfunn  ==&lt;br /&gt;
På gamle hulemalerier i [[Pyreneene]] finnes avbildninger av folk som bruker hurrer. Disse bildene er over {{formatnum:15000}} år gamle.&amp;lt;ref name=OD/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I Danmark ble det i 1960 funnet en hurre av bein på Kongemose-boplassen i Store Åmose på Sjælland, rundt {{formatnum:8000}} gammel.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://histvestsj.dk/wp-content/uploads/2018/12/1964-1-%C3%85mosen-fra-istid-til-bondetid.pdf «Åmosen fra istid til bondetid» (s. 33)]&amp;lt;/ref&amp;gt; Instrumentet fungerer like godt i dag.&amp;lt;ref name=OD/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Bruk ==&lt;br /&gt;
Hurrer har antagelig vært brukt av gamle naturfolk i religiøse seremonier og [[magi]]ske ritualer, og for å skremme dyr og mennesker. Fiskeform på mange gamle hurrer kan ha hatt en magisk funksjon. Bruken er kjent hos [[inuitter]], nord-amerikanske indianere og fra Asia og Australia. I Malaysia ble hurrer brukt for å skremme vekk elefanter.&amp;lt;ref name=RS/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I sagaen om [[Eirik Raude]] fortelles det om [[skræling]]ene at de «svingte med tre» og laget lyd da de kom i skinnbåter for å møte [[Torfinn Karlsevne]], og dette har vært tolket som bruk av hurrer.&amp;lt;ref name=OKL&amp;gt;{{Kilde bok |forfatter=Ola Kai Ledang |utgivelsesår = 1995 |tittel = Middelalderen i Trøndelag.  Årbok 1995 |isbn = 82-90348-23-1 |forlag = Trøndelag folkemuseum, Sverresborg |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050948110 | side =55 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra Sunnmøre er det fortalt at en hurre skulle kunne brukes for å styre og dempe farlige kastevinder. Hurren kunne brukes i naustdøra før en la ut på sjøen. Hurren hadde en lyd som minnet om lyden kastevindene kunne lage over vannflaten.&amp;lt;ref name=OD/&amp;gt;&amp;lt;ref name=RS/&amp;gt; Fra [[Voss]] er det fortalt at både kyr og hester var redde for lyden av en hurre.&amp;lt;ref name=RS/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bildegalleri==&lt;br /&gt;
&amp;lt;gallery mode=&amp;quot;packed&amp;quot; heights=&amp;quot;190px&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Schwirrgerätpritzerbe.JPG|Europeiske hurrer fra [[mesolitikum]].&lt;br /&gt;
Fil:Musical instruments of prehistory.jpg|Franske steinalder-musikkinstrument: en hurre av reinsdyrgevir (øverst) og beinfløyter.&lt;br /&gt;
Fil:BullRoarerApache1892.jpg |Nord-amerikansk hurre.&amp;lt;ref&amp;gt;J.W. Powell (1892). &amp;#039;&amp;#039;Ninth Annual Report of the Bureau of Ethnology&amp;#039;&amp;#039;, s. 477&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:BullRoarerGrosVentre1908.jpg|Nord-amerikansk hurre.&amp;lt;ref&amp;gt;A.L. Kroeber (1908). &amp;#039;&amp;#039;Ethnology of the Gros Ventre&amp;#039;&amp;#039;, Anthropological Papers of the American Museum of Natural History, s. 190&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*[http://www.saltstraumen.info/spor-ved-saltstraumen-gjennom-10-000-ar/brummeren-fra-tuv Brummeren fra Tuv.] {{Wayback|url=http://www.saltstraumen.info/spor-ved-saltstraumen-gjennom-10-000-ar/brummeren-fra-tuv |date=20150415205328 }}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Historiske musikkinstrumenter]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Religiøs musikk]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Arkeologi]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Finn Bjørklid</name></author>
	</entry>
</feed>