https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Humle_%28plante%29Humle (plante) - Sideversjonshistorikk2026-05-05T16:29:19ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Humle_(plante)&diff=189995&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-05T08:26:28Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 08:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Humle_(plante)&diff=189994&oldid=prevnb>Patandor: Siden er ikke lenger beskyttet, fjerner mal2026-04-28T14:49:07Z<p>Siden er ikke lenger beskyttet, fjerner mal</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Omhandler|planten|insektet|humler}}<br />
{{Taksoboks<br />
| navn=Humle<br />
| bilde=Humulus.jpg<br />
| bildetekst= <br />
| norsknavn=humle <br />
| vitenskapsnavn=''Humulus lupulus''<br />
| autor=[[Carl von Linné|L.]]<br />
| autorår=[[1753]]<br />
| regnum = [[Planteriket]]<br />
| divisio = [[Karplanter]]<br />
| classis = [[Blomsterplanter]]<br />
| ordo = [[Rosales]]<br />
| familia = [[Hampfamilien]]<br />
| genus = ''Humulus''}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| utbredelse= [[Europa]], [[Vest-Asia]] og [[Nord-Amerika]]<br />
| habitat=terrestrisk}}<br />
'''Humle''' er en flerårig, [[urt]]eaktig [[staude]] som tilhører [[hampfamilien]]. Humle kan bli 6–7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet.<br />
<br />
Hunn[[kongle]]n av humleplanten bærer [[blomst]]ene og de uutviklede [[frukt]]ene. Humle har vært kjent i [[Danmark]] i hvert fall siden år [[1000]], og har vært dyrket i [[Norge]] i over tusen år. [[Frostatingsloven]] fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom.<br />
<br />
Humleplanten er hardfør og vokser vilt over store deler av [[Norge]]. Hunnkonglene er grønngule, hannblomstene har fem små [[kronblad]]er og henger i løse klaser.<br />
<br />
Planten tiltrekker [[insekt]]er, ettersom humle tjener som vertsplante for minst 135 arter [[sommerfugl]] og [[møll]] som legger [[larve]]ne sine der.<ref>[https://www.growveg.co.uk/guides/growing-hops-for-more-than-beer/ ''Growing hops for more than beer]</ref><br />
<br />
== Dyrking og formering ==<br />
Humleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. Plant den solrikt i gjødslet [[jord]] som er i god hevd. Så [[frø]]ene ute sent på [[vår]]en og tynn plantene med 10–30 cm avstand. Humle kan plantes slik at den vokser rundt en stolpe eller over en gammel trestamme. Den danner en meget pen skjerm. Vann humlen godt i tørt vær og gi den gjødsel om våren. Hunnkongler til tørking samles tidlig om [[høst]]en, og planten klippes tilbake sent på høsten. Humle kan rotdeles om våren.<br />
<br />
== Bruk ==<br />
På 1200-tallet ble humle introdusert i [[ølbrygging]], hvor den setter smak og aroma til ølet. [[Konservering|Konserverende]] stoffer i humlen gjør også ølet mer holdbart. Men humle i ølet fikk konsekvenser for humleplanter på kontinentet, for en gammel lov i [[Bayern]] bannlyste hannplantene, som etter loven skal rykkes opp om de nærmer seg marker med hunnhumleplanter, fordi hannplanten antas å forringe smaksstoffene. Humle-bestanden holdes i stedet ved like ved at bonden tar [[stikling]]er og planter ut. I [[England]] bryr man seg ikke med dette, trolig fordi britene drikker mørkt øl, som smaker så kraftig i seg selv at humle-smaken ikke er like merkbar.<ref>«Gjæringen avgjør», ''Illustrert vitenskap'' 2/1992</ref> Engelske ølbryggere lærte på 1400-tallet om humlen av nederlenderne, og snart ble humle en viktig avling for bøndene, spesielt i [[Kent]]. Innhøstning skjedde i september<ref>[https://england.prm.ox.ac.uk/englishness-hop-tallies.html ''Englishness: Hop tallies]</ref> og samlet folk i alle aldre.<ref>[https://spitalfieldslife.com/2022/08/16/hopping-portraits/ ''Hopping portraits]</ref> Også i selve [[London]] dyrkes det humle til øl.<ref>[https://spitalfieldslife.com/2014/09/07/picking-hops-for-trumans-beer/ ''Picking hops for Truman's beer]</ref> ''Old Hopper's Brew'' bruker humle høstet i en kommunal hage i Cable Street i bydelen [[Stepney]].<ref>[https://www.theguardian.com/society/2010/sep/22/east-london-local-beer Mark Gould: ''East London local beer'',] ''[[the Guardian]]'' 22. september 2010</ref><br />
<br />
Øltypen ''[[India]] pale ale'' ble opprinnelig brygget i [[England]] og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utviklet for å tåle å krysse [[ekvator]] to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.<ref>''Fins det noen som spiser veps?'' (s. 199–201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2</ref> Dette var før man kunne [[pasteur]]isere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå [[eksplosjon]]er under frakt. Den lange sjøreisen fra [[England]], hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «[[hvitvin]]». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.<ref>''Fins det noen som spiser veps?'' (s. 199–201)</ref> <br />
<br />
Til [[naturmedisin]]sk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.<ref>[https://eu.ydr.com/story/life/columnists/2017/12/27/master-gardening-cheers-2018-herb-year-hops/985283001/ Årets urt 2018: Humle]</ref> Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter komkbinert med andre beroligende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på [[nerve]]ne, og bidra til bedre søvn ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vitamail.no/fakta/humle/|tittel = Humle – Faktaside – Vitamail|besøksdato = 28.05.2015|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150528155938/http://www.vitamail.no/fakta/humle/|arkivdato = 2015-05-28|url-status=død}}</ref> Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer, bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.<ref>{{kilde bok|tittel = The oxford book of health foods |etternavn = Vaughan |fornavn = John Griffith |utgivelsesår = 2003| url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ |side = 90 |språk = engelsk |sitat = [''Humulus lupulus''] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation.}}</ref><br />
<br />
Som [[krydder]] kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre [[grønnsak]]er. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet [[smør]] og [[sitron]].<br />
<br />
Humle kan føre til akutt [[hypertermi]] (forhøyet kroppstemperatur) <ref>{{Kilde www|url=https://www.felleskatalogen.no/t/medisin-vet/forgiftninger/planter/humle|tittel=Humle – Veterinærkatalogen|besøksdato=2020-04-09|verk=www.felleskatalogen.no}}</ref> hos [[tamhund]]er og [[tamkatt]]er.<br />
<br />
== Galleri ==<br />
<gallery><br />
Fil:Hopfenreben.JPG<br />
Fil:Hallertau hopfenernte.JPG|Humleplantasje.<br />
Fil:Humulus_lupulus_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-072.jpg<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
* {{Soppognyttevekster.no}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Grønne blomster]]<br />
[[Kategori:Hampfamilien]]<br />
[[Kategori:Urter]]<br />
[[Kategori:Klatreplanter]]<br />
[[Kategori:Stauder]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]<br />
[[Kategori:Norges flora]]<br />
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]</div>nb>Patandor