Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:25:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:25
(Ingen forskjell)

nb>12u: Endret fra komma til semikolon

2026-03-12T10:42:48Z

Endret fra komma til semikolon

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Portrett av Hulda Garborg.jpg|thumb|{{Byline|Helland & Co. (Kristiania)}}]]
'''Karen Hulda Garborg''' (født '''Bergersen'''; 1862–1934) var en norsk forfatter, kulturarbeider og oversetter. Hun var samfunnsengasjert og interesserte seg mye for det historiske/norrøne,<ref name="NBL2">{{NBL|Hulda_Garborg}}</ref> og er kjent for sitt engasjement for [[Det Norske Teatret]], [[folkevise]]dans og [[bunad]]er.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arne Garborg - biografi|avis=NRK|url=http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.525407|besøksdato=2017-09-21|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Hun var gift med [[Arne Garborg]].

== Biografi ==
Hulda var fra [[Stange]] i [[Hedmark]]. Faren, sakføreren Christian Fredrik Bergersen (1830–1873), drev storgården Såstad, men hadde store [[Etanol|alkoholproblemer]]. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og hennes to eldre søstre til [[Hamar]]. Etter skilsmissen klarte moren så vidt å livnære seg og Hulda som [[sydame]]. Hulda vokste opp atskilt fra søstrene, og fikk også et anspent forhold til sin mor.

Som ung jente flyttet Hulda til [[Kristiania]], der hun ble opptatt av [[arbeiderbevegelsen]] og norsk nasjonsreising, blant annet [[nynorsk|målsaken]]. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av Jens og [[Mikkel Dobloug (politiker)|Mikkel Dobloug]], som var radikale for sin tid – nasjonalistiske [[venstre]]tilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene [[Norges flagg|norske flagg]], uten unionsmerket.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Dagbok 1903-1914|etternavn=Garborg|fornavn=Hulda|utgiver=Aschehoug|år=1962|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Hulda klarte likevel å ta timer i skuespillerfaget da hun hadde kommet seg til hovedstaden. Hun leste med skuespiller Isaksen, men fikk ikke sjansen til å forsøke seg på en scene.<ref name=":0" />

[[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890(cropped).jpg|thumb|Portrett av Hulda og [[Arne Garborg]] ca.1890{{Byline|August Haraldsson}}]]

Etter 7 år hos Dobloug,<ref name=":1" /> ble Hulda gravid med [[Arne Garborg]] og måtte gifte seg med ham i [[1887]], og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i [[1892]], romanen ''Et frit Forhold''. I 1895 ble hennes teaterstykke ''Mødre'' satt opp på [[Christiania Theater]]. Året etter ble satiren ''Rationellt Fjøsstell'' satt opp.<ref name=":0" /> Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker.

Sammen med [[Randi Blehr]], [[Ella Anker]] og [[Janna Kielland]] startet hun en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av ''[[Per Spelmann]]'', ''[[Kongen og Knut Liten]]'' samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av [[Bondeungdomslaget|Bondeungdomslaget (BUL)]] i [[Oslo|Kristiania]]. To år senere dro Hulda Garborg til [[Færøyene]] og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket, og i 1903 utga hun boken ''Norske Folkevisor med utgreiing om visedansen''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081304071|tittel=Hulda Garborgs liv og forfatterskap|etternavn=Borse|fornavn=Sønnøv Sem|etternavn2=Garborg|fornavn2=Hulda 1862-1934|dato=1997|utgiver=Forskningsstiftelsen Bics|år=|isbn=8275990122|utgivelsessted=Asker|side=15|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I [[1910]] startet hun ''Det norske spellaget'', som senere ble til [[Det norske teatret]], med Hulda som styreformann. Årene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg både inne i teateret og utenfor, knuste ruter, kastet [[stinkbombe]]r langs benkeradene og startet slagsmål, så ridende politi måtte settes inn. Målsaken var dengang svært kontroversiell, og Hulda Garborg måtte iblant snike seg ut en sideinngang for å unngå trakassering. I dag står det en byste av henne på teateret.<ref>[[Tor Obrestad|Obrestad, Tor]]: ''Hulda. Ein biografi''. [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], [[2001]]</ref> Den er laget av billedhugger [[Trygve Thorsen (kunstner)|Trygve Thorsen]].

Hulda Garborg fortsatte sitt engasjement for den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle [[folkedrakt]]er. Dette ble opphavet til mange moderne [[bunad]]er. Hulda var også kommunepolitiker for [[Frisinnede Venstre|Det frisinnede Venstre]] og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i [[Asker]] kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: « – akk, var ikke Wergeland en «nasjonal lurblåser», en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer» – men kanskje var det seg selv hun her beskrev. Allsidighet er det som kjennetegner henne – hun var opptatt av bunader og målsak, men reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien «Et myrdet folk», der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet på urbefolkningen, etter å ha besøkt USA i 1914.

Etter at de hadde giftet seg i 1887, bosatte Hulda og Arne seg i [[Kolbotn (Tynset)|Kolbotn]] ved [[Savalen]] i [[Østerdalen]]. I [[1897]] flyttet de til [[Labråten]] i [[Asker]], som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet, også da Arne dro tilbake til [[Jæren]]. Labråten var et sentralt møtested for den såkalte [[Askerkretsen]], som foruten Garborg også inkluderte kjente kvinner som [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Tilla Valstad]], [[Sophie Werenskiold]] og [[Kitty Wentzel]].

Arne og Hulda Garborg fikk én sønn som fikk navnet [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Arne]], også kalt «Tuften». Huldas søsterdatter Mathilde («Matty») var gift med [[Christian Thams]]. Matty Thams hadde vært pleiedatteren til [[Mathilde Andersson]] (1824–1909), en opprinnelig fattig innvandrer fra Sverige som endte opp som en velstående forretningskvinne, og blant annet var [[Peter Christen Asbjørnsen|Per Christen Asbjørnsen]]<nowiki/>s samboer gjennom 40 år. Etter sigende hadde Mathilde Andersson også hatt et kortvarig forhold til Hulda Garborgs far, sakføreren Christian Fredrik Bergersen. Hulda Garborg skildret hele miljøet rundt Mathilde Andersson i skuespillet ''Edderkoppen'' (1902), men da modellbruken ble kjent ble stykket øyeblikkelig tatt av plakaten på [[Nationaltheatret]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Asbjørnsens kvinnehistorier|publikasjon=Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150|dato=2001|forfattere=Edvardsen, Erik Henning|via=|utgiver=Aschehoug & Co. (W. Nygaard)|isbn=82-03-18562-2}}</ref>

Det norske teater satte i 1931–1932 opp Hulda Garborgs ''Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete'' som en hyllest til forfatterinnen i anledning hennes 70-årsdag. Hulda Garborg var selv regissør for oppsetningen. Av programheftet som teateret utarbeidet til forestillingen, fremgår at Hulda hadde innstiftet prisen ''Hulda Garborgs stipendfond for norske kunstnere.''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091848017|tittel=Sigmund Bresteson: folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete av Hulda Garborg|etternavn=Garborg|fornavn=Hulda 1862-1934|dato=1932|utgiver=Det norske teater|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

== Arven etter Hulda Garborg ==
I september 2012 åpnet [[Nasjonalt Garborgsenter]] på Bryne som en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg, og for deres tanker og visjoner. Senteret er også ment å fungere som en sosial møteplass. Også hennes hjem «Kolbotn» i Tynset og «[[Labråten|Labråten»]] i Asker er åpne som museum.

Både [[Tor Obrestad]] og [[Arnhild Skre]] har skrevet biografier om Hulda Garborg. Skre fikk [[Brageprisen]] i 2011 for ''Hulda Garborg – nasjonal strateg''.

Fakultet for utdanningsvitenskap- og humaniora ved [[Universitetet i Stavanger]] holder til i [[Hulda Garborgs hus]], og hun har fått gate oppkalt etter seg i Bergen og vei i [[Asker]] og på [[Bryne]]. Norsk amatørteaterfestival deler ut [[Huldaprisen]], mens [[Det norske samlaget]] deler ut [[Hulda Garborg-stipendet]] hvert annet år.

== Utmerkelser ==
Hulda Garborg ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]].<ref name="NBL">{{NBL|Hulda_Garborg}}</ref>

Hun er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. I vedtak av 5. oktober 1951 ble et gateløp i Bergen kalt Hulda Garborgs gate.<ref>Mappe 2804/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I 2022 annonserte [[Oslo Byes Vel]] en satsing på [[blå skilt]] om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Hulda Garborg og 11 andre kvinner valgt ut.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/G3gqVJ/her-er-kvinnene-som-hedres-med-blaa-skilt-i-bybildet Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet], ''Aftenposten'', 8. mars 2022</ref>

== Bibliografi (ufullstendig) ==

=== Skjønnlitteratur ===
* 1892: ''[http://www.bokselskap.no/boker/fritforhold Et frit Forhold]'' (roman)
* 1895: ''Mødre'' (skuespill)
* 1896: ''Rationellt Fjøsstell'' (skuespill)
* 1903: ''Liti Kersti'' (skuespill)
* 1904: ''Kvinden skabt af manden''
* 1904: ''Edderkoppen'' (skuespill)
* 1905: ''[http://www.bokselskap.no/boker/fruevasdagbog Fru Evas Dagbog]'' (roman)
* 1905: ''Noah's Ark'' (skuespill, komedie)
* 1905: ''Vaar'' (skuespill) – senere omarbeidet og omdøpt til ''April''
* 1908: ''Mann av guds naade''
* 1925: ''Grågubben''
* 1931: ''Hildring''
* 1931–1932: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091848017 Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete]'' (skuespill)

=== Sakprosa ===
* 1898: ''Heimestell''
* 1903: ''Fra Kolbotnen og andetsteds''
* 1903: ''Norsk klædebunad'' – utvidet utgave i 1917

== Litteratur ==

*[[Arnhild Skre]] ''Hulda Garborg – nasjonal strateg'' (biografi), ISBN 978-82-521-7391-8
* [[Tor Obrestad]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601074 Hulda – ein biografi]'' 1. utgave 1992, 2. utg 2001 ISBN 82-05-29165-9

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no}} Sønnøv Sem Borse: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081304071 Hulda Garborgs liv og forfatterskap]'', Forskningsstiftelsen Bics (1997)
* {{Språkikon|no}} [http://www.aasentunet.no/?previewpage=go%2Ecfm%3Fid%3D4467%26type%3Dtext%26lang%3Dnn%26path%3D0i469i1414i4449 Livsskildring av Anton Aure fra 1916]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050525215742/http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/FREMFRA/Hulda.htm Sammendrag av noen av Hulda Garborgs bøker]
* {{Språkikon|no}} [https://www.oversetterleksikon.no/2019/11/22/hulda-garborg/ Hulda Garborg] hos [https://www.oversetterleksikon.no/ Norsk Oversetterleksikon]

{{Garborg}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Garborg, Hulda}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Personer fra Stange kommune]]
[[Kategori:Arne Garborg]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]

Hulda Garborg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Endret fra komma til semikolon