https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HugenotterHugenotter - Sideversjonshistorikk2026-05-10T13:39:32ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hugenotter&diff=199820&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-10T06:19:40Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 06:19</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-199819:rev-199820 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hugenotter&diff=199819&oldid=prevnb>12u: Avlenket årstall og dato2025-12-16T00:35:09Z<p>Avlenket årstall og dato</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks kirkesamfunn<br />
| bilde = Croix_huguenote.png<br />
| bildetekst = Hugenottkorset er hugenottenes symbol.<br />
| hovedgren = [[Den reformerte kirke]]<br />
| geografi = [[Frankrike]]<br />
}}<br />
{{Protestantisme}}<br />
'''Hugenotter''' (fransk ''huguenots'') er betegnelsen på tilhengerne av [[Den reformerte kirke|den reformerte lære]] i [[Frankrike]]. Hugenottene fulgte ikke [[Martin Luther]]s lære, men støttet seg til [[Ulrich Zwingli]]s teologi, videreutviklet av [[Jean Calvin]] til [[kalvinisme]]n som ble den ledende protestantiske trosretningen i Frankrike. Betegnelsen «hugenott» sa de selv var en lojalitetserklæring til det franske kongehus, inspirert av [[Hugo Capet]]s navn.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |tittel=Sverre Erland Rosenberg: «Hugenottene», ''Fortid'' (s. 61) |besøksdato=2023-06-15 |arkiv-dato=2023-06-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627025947/https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |url-status=yes }}</ref><br />
<br />
Betegnelsen «hugenott» stammer fra 1500-tallet og har også vært tolket som en fransk forvanskning av det tysk-sveitsiske ordet ''Eidgenosse'' = «edsvoren kamerat», dvs. «forbundsfelle»,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «hugenotter». Hentet 15. juni 2023 fra [https://snl.no/hugenotter]</ref> på grunn av båndene til [[reformasjonen i Sveits|den sveitsiske reformasjon]]. Først ble ordet brukt som [[skjellsord]] av motstanderne, men senere tatt i bruk av hugenottene selv.<br />
<br />
== Hugenottenes fremvekst ==<br />
Den første reformerte menigheten i Frankrike ble stiftet i hemmelighet i 1555. Hugenottene tok avstand fra katolsk dyrkelse av [[skytshelgen]]er, noe som i katolske øyne utsatte hele samfunnet for fare. 4. september 1557 ble hugenott-menigheten avslørt og beleiret av rasende katolikker. [[Garnison]]en måtte rykke ut og eskortere menigheten trygt gjennom den opprørte folkemengden. Franske konger forpliktet seg i kroningseden til å forfølge ethvert [[kjetteri]], men enkedronning [[Katharina av Medici]] bekymret seg mer over utsikten til en [[borgerkrig]]. Hun satset derfor på en toleranseerklæring, Saint-Germain-ediktet, som ble kunngjort i hennes mindreårige sønns navn. Her fikk hugenottene lov til å samles til [[gudstjeneste]] utenfor byene i noen av landets distrikter. Sore deler av befolkningen var svært opprørt over løsningen som de anså som et svik mot kongens ed. Mange hugenotter tilhørte land-[[adel]]en som åpnet slottene sine for sine trosfeller som ofte var byfolk, men ikke fikk dyrke sin tro innenfor bymurene. Snart var det adelen som kontrollerte bevegelsen, og dette banet vei for protestantismen inn i selve [[hoff]]et. Dermed stod det franske kongehus i skvis mellom en voksende protestantisk fraksjon og en konservativ, katolsk adel. Våren 1562 toppet det seg da katolikker marsjerte til hoffet i [[Fontainebleau]] for å ta kongen under sin «beskyttelse», mens hans mor enkedronningen ble nødt til å ta katolikkenes side.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |tittel=Sverre Erland Rosenberg: «Hugenottene», ''Fortid'' (s. 61-62) |besøksdato=2023-06-15 |arkiv-dato=2023-06-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627025947/https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf |url-status=yes }}</ref><br />
<br />
En [[massakre]] på en hugenottisk [[menighet]] i Vassay samme år gav støtet til en [[De franske religionskrigene|30-årig religionskrig]] i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen er kjent som [[Bartolomeusnatten]]. Den 24. august 1572 ble det satt i gang et blodbad i [[Paris]] der flere tusen hugenotter ble drept.<br />
<br />
[[Ediktet i Nantes]] gav i 1598 hugenottene visse [[fristeder]]. Senere ble de igjen utsatt for sterkt press fra den franske kongen, og i 1685 ble ediktet i Nantes opphevet. Mellom 200&nbsp;000 og 250&nbsp;000 hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene. Særlig dro de til [[Sveits]] og mange stater i dagens [[Tyskland]] (hovedsakelig [[Brandenburg]]-[[Preussen]], som de kom til å sette et sterkt preg på), [[England]], [[Nederland]] og [[Nord-Amerika]].<br />
<br />
Noen hugenotter kom til Norge, der slektene [[Faye (slekt)|Faye]] og [[Michelet (slekt)|Michelet]] nedstammer fra hugenotter. Michelet-familien fra [[Metz]] kan spores tilbake til 1444.<ref>[http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I5045&tree=roy Michelet-familien fra Metz]</ref><br />
<br />
Denne [[utvandring]]en var et stort tap for Frankrike, ettersom hugenottene var dyktige borgere. Først ved [[den franske revolusjon]] i 1789 fikk de fulle [[borgerrettigheter]].<br />
<br />
==Kjente hugenotter==<br />
*[[Peter Carl Fabergé]], russisk juvelér<ref>[https://www.huguenotsocietyofamerica.org/innovations-the-faberge-egg/ Fabergé-familien kan spores tilbake til 1600-talls hugenotter fra Picardie med navnet Favri.]</ref><ref>[https://www.huguenotsofspitalfields.org/famoushuguenots/faberge-gustav/ Fabergé-familien var hugenotter.]</ref><br />
*[[Theodor Fontane]], tysk dikter og forfatter<ref>[https://persephonebooks.co.uk/pages/theodor-fontane Theodor Fontane (1819-98), ''son of French Huguenot parents]</ref><br />
* Nicolaus Harnoncourt, amerikansk dirigent<ref>[https://www.prestomusic.com/classical/conductors/1765--nikolaus-harnoncourt Nikolaus Harnoncourt nedstammer fra både hugenotter og] [[habsburg]]ere.</ref><br />
*[[Gustaf de Laval]], svensk ingeniør og oppfinner<ref>[https://en.geneastar.org/genealogy/delavalc/gustaf-de-laval de Laval-familien nedstammer fra hugenotter.]</ref><br />
* Sheridan Le Fanu, irsk forfatter<ref>[https://www.lefanus-online.org/history.html Le Fanus-familien var hugenotter] fra [[Caen]]</ref><br />
*[[Lothar de Maizière]], tysk politiker{{Trenger referanse}}<br />
*[[Thomas de Maizière]], tysk politiker{{Trenger referanse}}<br />
*[[Friedrich Karl von Savigny]], tysk jurist{{Trenger referanse}}<br />
*[[Anton Friedrich Justus Thibaut]], tysk jurist{{Trenger referanse}}<br />
*[[Chris Gueffroy]], det siste offeret for [[Berlinmuren]]{{Trenger referanse}}<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Ediktet i Potsdam]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Hugenottene]]<br />
[[Kategori:Protestantisme]]<br />
[[Kategori:Frankrikes historie]]</div>nb>12u