Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-27T18:09:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

nb>Kvinnearkivaren: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */

2025-04-28T08:22:00Z

growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0

Ny side

[[Fil:The Groke's cave, Moominworld.jpg|miniatyr|Hufsa i hulen hennes, [[Muminvärlden]].]]
[[Fil:Tove Jansson 1956.jpg|miniatyr|[[Tove Jansson]] lar Hufsa representere alt stort, farlig og skremmende.]]
'''Hufsa''' (svensk ''Mårran'') er en av figurene i [[Tove Jansson]]s bøker om [[Mummitrollet]], utgitt fra 1945 til 1970. Hun introduseres i den tredje boka, ''[[Trollmannens hatt]]''. Hufsa er en taus, truende, mystisk, og [[monster]]liknende skikkelse.<ref name="zein">[http://www.zein.se/ing-marie/snusmumriken.htm Snusmumriken]; ''Tove Janssons mumintroll''; zein.se</ref>

Hufsa tegnes i Janssons stiliserte illustrasjonsstil som et vesen med stor, uformelig og klumpete kropp, en blanding mellom et lite fjell og et tungt, slepende lakenspøkelse.

==Beskrivelser i bøker og filmer==

Hufsa introduseres i ''[[Trollmannens hatt]]'' (1948). Der beskrives Hufsa som en «hun», kald og nifs, taus og urørlig, og med «runde, uttrykksløse øyne». Hun kommer og går i mørke og kulde, og der hun har stått, fryser bakken til is. Hufsa sprer frykt i den idylliske og vennlige [[Mummidalen]], men [[Mummimamma]] gir henne til sist en magisk flosshatt, og dermed glir Hufsa «bort uten et ord, som en gråkald skygge». Trollmannens hatt blir en erstatning for ''Trollmannens rubin'', som [[Tufsla og Vifsla]] har, og som Hufsa tror kan gjøre hennes kalde [[sjel]] varm.<ref>[https://www.moomin.com/en/characters/the-groke/ The Groke]; moomin.org</ref>

I ''[[Mummipappa på eventyr]]'' (1950) presenteres Hufsa mer som et tradisjonelt monster enn senere framstillinger der hun portretteres som mildere, men mer ensom og misforstått. Jokseren, [[Snusmumrikken]]s far, forteller blant annet om en slektning som ble spist av Hufsa, og da Mummipappa, Fredriksen, Jokseren og Fjomsedyret er ombord i en båt i nattemørket, hører de jaktsangen hennes på land og at hun jager et offer som kommer til å bli spist levende. I den animerte TV-serien ''[[I Mummidalen]]'' fra 1990-tallet er handlingen skrevet om til at Hufsa egentlig bare er ensom og derfor jager denne personen. I boken snakkes det også om «hufser», som tyder på at dette er en egen art, og ikke bare ett [[individ]].

I ''[[Trollvinter]]'' (1957) setter Hufsa seg på et [[bål]] i søken etter å få varme, men ender opp med å slukke det. Her representerer Hufsa det farlige, og med det den smertefulle løsrivelsen fra barnets trygge verden som Mummitrollet gjennomgår.<ref name="SH6727">{{ Kilde bok | forfatter = [[Sonja Hagemann]] | utgivelsesår = 1967 | tittel = Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108113 | side = 27}}</ref> I bildeboka ''[[Hvem skal trøste Knøttet?]]'' (1960) er Hufsa det truende, farlige, som Knøttet må overvinne for å redde Nurket. Her er likevel Hufsa «framstilt som nokså troskyldig. […] hendene henger slapt og initiativløst ned langs siden.»<ref name="BAS">Svendsen, Bente Ailin. «[http://folk.uio.no/janengh/Norskrift/NORskrift096_tekst.pdf Forholdet mellom tekst og bilde i Tove Jansson: Vem skal trösta Knyttet? (1960) : analyse på bakgrunn av synspunkter fra bildebokteori].» I: ''Norskrift''; nr 96 (1998)</ref> Hufsa kan derved like gjerne oppfattes som en ytre konkretisering av en indre, abstrakt motstander: Knøttets egen redsel.<ref name="BAS"/>

Hufsa dukker også opp i boken ''[[Pappaen og havet]]'' (1965) - hvor hun fremdeles representerer ensomhet og kulde<ref name="SH6733">{{ Kilde bok | forfatter = [[Sonja Hagemann]] | utgivelsesår = 1967 | tittel = Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108113 | side = 33}}</ref>, i tegnefilmversjonene og i tegneserien ''[[Mummitrollet (tegneserie)|Mummitrollet]]''.

I de senere bøkene vil Hufsa bare ha varme og er ikke egentlig slem, og er også forelsket i Mummitrollet. Figuren har blitt oppfattet som et uttrykk for både [[ensomhet]]<ref name="zein"/>, ulykkelighet, utenforskap, [[vinterdepresjon]], vinter og død<ref name="SH6716"/>, og som «en personifikasjon av kontaktløsheten»<ref name="SH6716">{{ Kilde bok | forfatter = [[Sonja Hagemann]] | utgivelsesår = 1967 | tittel = Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108113 | side = 16-17}}</ref>. Hun er og også blitt knyttet til tradisjoner i [[finsk mytologi]], og sett som symbol på en «truende og overmektig ''ytre'' fiende – Finlands geografiske beliggenhet tatt i betraktning.»<ref name="SH6716"/>

== Utenfor bøkene ==

Det norske [[black metal]] bandet [[Arcturus (band)|Arcturus]] har skrevet en sang om Hufsa. Den finnes utgitt på albumet [[Sideshow Symphonies]] fra 2005.

== Referanser ==
<references/>

{{Mummibøkene}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mummitrollet]]
[[Kategori:Litterære figurer]]
[[Kategori:Animerte figurer]]

Hufsa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvinnearkivaren: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */