https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HoveriHoveri - Sideversjonshistorikk2026-04-10T17:11:05ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hoveri&diff=131737&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T09:37:01Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:37</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131736:rev-131737 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hoveri&diff=131736&oldid=prev~2026-91189-4 på 10. feb. 2026 kl. 16:532026-02-10T16:53:46Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Hoveri''' (av tysk ''Hof'', «gård»<ref>Løgstrup, Birgit; Bøgh, Anders: «Hoveri» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 10. februar 2026 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Hoveri]</ref>) var betegnelsen på en [[leilending]]s eller [[husmann]]s pliktarbeid på [[herregård]]en, avtjent som «spanndager» (når han stilte med hestespann), «pløyedager», når han skulle ha med [[plog]], eller «gangdager» (uten hest eller plog).<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/historie/godsets-arbejdskraft Adam Tybjærg Schacke: «Godsets arbeidskraft», ''danskeherregaarde.dk]</ref> Mindre omtalt var plikten til ''ægt'' («skyssplikt») som inngikk i hoveri.<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=%C3%A6gt «ægt», ''ordnet.dk]</ref> Ordet «hoveri» eller bare «hov» er kjent i [[dansk språk]]bruk, jfr «Hovvejen» som et vanlig [[adresse|<br />
veinavn]]; men brukes i [[sosiologi]]en for å betegne formelle og uformelle herredømmerelasjoner i jordbruks- og tidligindustrielt samfunn.<br />
<br />
Festebøndenes pliktarbeid antas oppstått da de fikk godseierens beskyttelse i løpet av perioden 1250-1300. Han ble forpliktet til å verne bønder som dyrket jorden hans, både fysisk og med juridisk støtte i rettssaker de eventuelt ble innblandet i. I løpet av 1400-tallet ble festebønder omtalt som «tjenere». I festebrevet som var bondens kontrakt med godseieren, stod at han skulle yte hoveri på like fot med sine naboer, eller så ofte som han ble tilkalt, i praksis ut fra hovedgårdens behov. Det antas at det over tid ble mer omfattende, spesielt etter 1750 da stigende kornpriser fikk godseierne til å intensivere driften, og dermed pålegge bøndene mer arbeid.<ref>Løgstrup, Birgit; Bøgh, Anders: «Hoveri» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 10. februar 2026 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Hoveri]</ref><br />
<br />
Hoveriet var helt avgjørende for [[godseier]]nes drift fra senmiddelalderen til innpå 1800-tallet. I ordningens tidlige fase ble hoveri-pliktige festebønder omtalt som «ukedagstjenere». dvs. folk som stod til tjeneste én dag i uken. Men alt tidlig på 1500-tallet ble festebønders arbeidsplikt forstått å være i prinsippet av ubegrenset omfang, ettersom godseierne «måtte gjøre seg godset sitt så nyttig som mulig». På slutten av 1600-tallet het det i en vise: «''Jeg er ikke én dag fri, for min husbonds hoveri.''»<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/historie/godsets-arbejdskraft Adam Tybjærg Schacke: «Godsets arbeidskraft», ''danskeherregaarde.dk]</ref> <br />
<br />
Når bøndene ikke fikk tid til å skjøtte sin egen jord, resulterte det i matvaremangel vinterstid. Bonden skal ha vært kuet og manglet mot og lyst til nye foretak.<ref>C.F. Allen: ''Håndbog i Fædrelandets historie''</ref> Han kunne enten overta en ledig festegård, eller å la seg innkalle som [[soldat]] i militæret. [[Stavnsbånd]]et ([[1733]]-[[1788]]) ga godseieren denne makten over folkene sine. Samtidig ble stavnsbåndet undergravd av et sterkt økende selveie blant danske bønder fra 1760-årene etter innføringen av «arvefeste», der [[skjøte]]t gikk i arv til bondens barn og ga rett til pantsetting, deling og salg, slik at festet i praksis ble opplevd som selveie.<ref>Bjørn, Claus; Møller, Per Grau: «fæste» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 10. februar 2026 fra [https://lex.dk/f%C3%A6ste]</ref><br />
<br />
De danske landboreformene mot slutten av 1700-tallet innebar <br />
:opphevelse av stavnsbåndet og av [[klyngetun|landsbyfellesskapet]] i en [[teigblanding|utskifting]]; <br />
:reform av festevesenet med bedre vilkår for festebøndene; <br />
:og bondestandens overgang til å bli selveiere.<ref>Løgstrup, Birgit: «Landboreformer» i slutningen af 1700-tallet i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 10. februar 2026 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Landboreformer_i_slutningen_af_1700-tallet]</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hoveri/ Om hoveri på Danmarkshistorien Aarhus Universitet]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]</div>~2026-91189-4