Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:14:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:14
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-14T10:46:11Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks forfatter
| genre = Rasistisk filosofi
}}
'''Houston Stewart Chamberlain''' (født [[9. september]] [[1855]] i [[Portsmouth]] i [[England]], død [[9. januar]] [[1927]] i [[Bayreuth]] i [[Tyskland]]) var en [[Storbritannia|britisk]]-[[Tyskland|tysk]] forfatter av politisk filosofi, naturvitenskap, og var svigersønn av den tyske komponisten [[Richard Wagner]].

Chamberlain ble født som brite, men tok i 1916 tysk statsborgerskap. Han ble i økende grad opptatt av [[rase]] og [[nasjonalisme]] og ble til slutt medlem av [[NSDAP]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Som yngste sønn av en engelsk [[kontreadmiral]] og nevø av en engelsk [[feltmarskalk]] ([[Neville Chamberlain]]) og to britiske generaler virket Charmberlain selvskreven til en karriere i militæret, men sviktende helse umuliggjorde dette. Med skolegang i Frankrike og [[Geneve]] ble fransk hans annet morsmål, og som tenåring kom han i kontakt med to tyskere - privatlæreren Otto Kuntze og den ti år eldre Anna Horst som han giftet seg med - som knyttet ham sterkt til Tyskland. Han skrev derfor alle sine mange bøker på tysk,<ref>[[William L. Shirer]]: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 118), Cappelens forlag, Oslo 1961</ref> og fikk tysk [[statsborgerskap]] i 1916, midt under [[første verdenskrig]].

Hans far William Charles Chamberlain<ref>[https://family.ray-jones.org.uk/rootspersona-tree/william-charles-chamberlain-rn/ William Charles Chamberlain]</ref> måtte ta hovedansvaret for oppdragelsen av sine tre sønner etter at deres mor, Eliza Jane, datter av kaptein Basil Hall, døde kort etter hans fødsel. Far og sønn var fremmede for hverandre, noe som blant annet skyldtes at Chamberlain og hans brødre tilbrakte de neste ti år i [[Versailles]] hos bestemor og en tante, og derfor sjelden traff faren. I 1866 vendte Chamberlain tilbake til England, ettersom faren ikke likte at sønnen ble stadig mer fremmed for sitt hjemland og heller snakket fransk enn engelsk. På den nye skolen fant den sky og følsomme gutten seg ikke til rette, og kom stadig i konflikt med sine klassekamerater. Denne fremmedfølelsen overfor hjemlandet forsterket seg og bidro senere til hans tilknytning til Tyskland. Alt i 1869 vendte han av helsemessige årsaker tilbake til Frankrike, og tilbrakte de neste ni årene med sin tante på reiser rundt om i Europa.<ref>[https://timenote.info/de/Houston-Chamberlain Chamberlains oppvekst]</ref>

En nøkkelerfaring for Chamberlain var møtet med den tyske [[teologi]]student og senere [[pastor]] for den tysk-lutherske [[menighet]]en i [[San Remo]], [[Preussen|prøysseren]] Otto Kuntze (1841-1931).<ref>[https://www.landesbibliographie-mv.de/REL?PPN=330891510 Otto Kuntze] i [[Mecklenburg]]s delstatsbibliotek</ref> I fire år fylte Kuntze guttens mottakelige sinn med lovprisninger ikke bare av det seierrike [[Preussen]], men også - tydeligvis uten å oppfatte [[ironi]]en - av [[Goethe]], [[Schiller]], [[Richard Wagner]] og [[Beethoven]]. Spennvidden i Chamberlains interesser var enorm. [[Konrad Heiden]] som var forferdet over raseteoriene hans, beskriver likevel Chamberlain som «et av de mest forbløffende talenter i tysk åndshistorie, en gullgruve av kunnskaper og dypsindige ideer».<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 118-19)</ref>

I 1873 måtte Chamberlain etter påtrykk fra faren vende tilbake til England, ettersom faren håpet at han skulle gjøre karriere i den britiske hær. Ettersom det rå engelske klimaet forverret helsen hans, og helt uten respons på farens ambisjoner for ham, fikk han vende tilbake til Frankrike. En årlig livrente sørget for at han kunne leve nokså uavhengig av familien sin. Under et opphold i [[Interlaken|Aarmühle]] (omdøpt til [[Interlaken]] i 1891) i [[Sveits]] introduserte [[løytnant]] Reinhold von Twardowski (1851–1933) ham for [[jurist]]en Oscar Borchardt (1845–1917).<ref>Dagmar Frings, Jörg Kuhn: ''Die Borchardts. Auf den Spuren einer Berliner Familie.'' Berlin 2011, ISBN 978-3-942271-17-2, s. 38–39.</ref> Chamberlain skrev i sine memoarer ''Lebenswege meines Denkens'' (= «Min tenknings livsveier»): ''Es würde mir schwer fallen, wollte ich alle Keime zu zukünftiger Bildung aufzählen, die ich diesem Freunde verdanke''. (= Det ville falle meg vanskelig å regne opp alle kimer til fremtidig dannelse som jeg har denne vennen å takke for.) Han har neppe forstått at Borchardt kom fra en [[jødisk]] familie.<ref>[https://timenote.info/de/Houston-Chamberlain Chamberlain]</ref>

=== Første ekteskap, studier, Dresden ===
I 1874 traff han den ti år eldre Anna Horst i [[Cannes]] og forelsket seg heftig i henne, men giftet seg først med henne i 1878 etter sin fars død. Etter bryllupsreisen bosatte ekteparet seg i Genève, der Chamberlain tok fatt på naturvitenskapelige studier ved [[universitetet i Genève|byens universitet]]. I 1881 tok han ''[[baccalaureus]]''-eksamen og begynte straks på sitt [[doktorgrad|doktorarbeid]] om planters rottrykk. Men et alvorlig nervesammenbrudd høsten 1884 førte til mange års avbrudd i hans naturvitenskapelige forskningsarbeider. Tynget av dårlig helse og vanskelig økonomi etter uheldige [[børs]]transaksjoner ble han igjen avhengig av familien. Utstyrt med en ny livrente flyttet han og Anna Horst til [[Dresden]], der det både var billigere å bo enn i [[Sveits]], samtidig som det fantes et rikt kulturelt miljø innenfor teater og musikk.<ref>[https://timenote.info/de/Houston-Chamberlain Chamberlain]</ref>

I 1882 besøkte Chamberlain [[Bayreuth]] og traff Richard Wagner, som han beskrev som «[[solen]] i mitt liv», og komponistens hustru, [[Cosima Wagner]], som han tilba lidenskapelig hele sitt liv, og som senere ble hans svigermor.<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 118)</ref> I 1888 publiserte han sin første tyskspråklige artikkel. Den vakte oppmerksomhet og interesse i den såkalte indre ''Wahnfried-Zirkel'' - kretsen rundt Cosima Wagner<ref>Paul Pretzsch (Hrsg.): ''Cosima Wagner und Houston Stewart Chamberlain im Briefwechsel 1888–1908''. Reclam, Leipzig 1934.</ref> og oppkalt etter Wagner-familiens hjem, villa Wahnfried.<ref>[https://bayern-online.de/bayreuth/erleben/sehenswuerdigkeiten/wahnfried/ Villa Wahnfried]</ref>

=== Wien ===
[[Fil:Hschamberlain1886wien.jpg|thumb|Houston Stewart Chamberlain, 1886]]
[[Fil:Houston Stewart Chamberlain 1895.jpg|thumb|Houston Stewart Chamberlain, 1895]]
Etter å ha kommet seg fra sitt nervesammenbrudd bestemte han seg for å gjenoppta arbeidet med sitt doktorgradsarbeid. Da hans arbeid ble publisert i 1897 under tittelen ''Recherches sur la sève ascendante'', hadde Chamberlain ikke lenger noen interesse av å fremlegge den som doktorarbeid ved Universitetet i Genève. Han høstet ros og anerkjennelse også uten akademisk tittel, og han kunne nå fullt og helt vie seg til sitt forfatterskap.<ref>Zu seinem Wissenschafts- und Geschichtsbild vgl.: Houston Stewart Chamberlain: ''Dilettantismus, Rasse, Monotheismus, Rom.'' Vorwort zur 4. Auflage der ''Grundlagen des XIX. Jahrhunderts''. Bruckmann, München 1903.</ref>

Også i Wien var Chamberlain i stadig kontakt med Wahnfried-kretsen. Cosima Wagner anbefalte ham å lese [[Arthur de Gobineau]]s ''Essay über die Ungleichheit der Menschenrassen'' (''Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855)'' - «Essay om de menneskelige rasers forskjeller»). Han sammenlignet bokens utsagn med de da dagligdags forekommende sammenstøt i Wien mellom befolkningsgrupper (for eksempel i sammenheng med den [[Kasimir Felix Badeni|badeniske språkforordning]], som foreskrev at de nasjonale myndighetene i [[Böhmen]] og [[Mähren]] innen det flerkulturelle [[Østerrike-Ungarn]] skulle kunne korrespondere både på tysk og tsjekkisk), og ble stadig mer av den overbevisning at det gjaldt å beskytte den tyske kultur mot fremmedgods og rasesammenblanding. Wien var i hans øyne degenerert, og han ble stadig mer mottakelig for den politiske og religiøse ''endelige løsning'' som Bayreuth-kretsen rundt Cosima Wagner propagerte.{{Tr}}

Wien var nest etter [[Bayreuth]] det største sentrum for wagnerkulten. I denne omgivelse begynte Chamberlain på sitt første større verk, en biografi om [[Richard Wagner]] (utkom 1895), som imidlertid ikke legger hovedvekt på biografiske data men på Wagners beveggrunner innen politikk, filosofi og musikk.

=== ''Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts'' ===
Svekket av stadige nervesammenbrudd så Chamberlain iblant [[demon]]er som avbrøt ham i arbeidet og sendte ham fra tema til tema. Et arbeid om biologi ble avløst av ett om kunst før han ble tvunget videre til musikk, osv. En demon ble i 1896 så aggressiv i løpet av Chamberlains hjemreise fra [[Italia]] at han måtte gå av toget i Gardone og låse seg inne på et hotellrom i åtte dager, oppgi å fullføre et planlagt verk om musikk og i stedet skrive febrilsk på en [[avhandling]] som ble den første spiren til det teamet han skulle bli mest kjent for: [[Raseteori]] og historie.<ref>[https://erenow.net/ww/risefallthirdreich/19.php Chamberlains demoner]</ref>

Mellom 1. april 1897 og 31. oktober 1898 skrev han sitt hovedverk, ''Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts'',<ref>Chamberlain, Houston Stewart (1899): ''Die Grundlagen des Neunzehnten Jahrhunderts'', München, Tyskland: F. Bruckmann, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/27828004 27828004]. Digital kopi er tilgjengelig fra Hathi Trust Digital Library ([http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uc1.b3836780 bind 1]) og ([http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=uc1.b3836781 bind 2]).</ref> som utkom i 1899, et 1.200 sider stort arbeid skrevet i løpet av bare 19 måneder. Det lengste kapitlet vies [[jødene]]. Chamberlain fordømmer «tåpelig og opprørende [[antisemittisme]]». Etter hans mening står ikke jødene «under» [[germanere]]; de er bare «annerledes». Jødene har sin egen storhet fordi de tar på alvor menneskets «hellige plikt» til å bevare rasens renhet. Men lenger ute i sin [[analyse]] ramler Chamberlain selv ned i den antisemittismen han kritiserer andre for.<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 119-20)</ref>

Chamberlains lære lot seg lett kombinere med [[sosialdarwinisme]]ns teser, noe som skjedde fremfor alt i tysknasjonale kretser som satte ham høyt.<ref>''Zu Wirkung und Rezeption vor allem in bildungsbürgerlichen Kreisen'': Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. ''Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung.'' ''Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse''. (''Studia linguistica''; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 35-57. ISBN 978-3-11-020957-0.</ref> ''[[Deutsche Christen]]'' påberopte seg ham senere, likeså [[Paul de Lagarde]] og andre [[forkynner]]e av [[germansk religion]].<ref>Wanda Kampmann: ''Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums.'' Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 319.</ref>

Chamberlain skapte med denne boken et standardverk for den teoretiske raseantisemittisme som fikk stor innflytelse på både [[Alfred Rosenberg]]s og senere [[Hitler]]s forestillinger.<ref>Anja Lobenstein-Reichmann: Houston Stewart Chamberlain. Zur textlichen Konstruktion einer Weltanschauung. Eine sprach-, diskurs- und ideologiegeschichtliche Analyse. (Studia linguistica; Bd. 95). De Gruyter, Berlin 2008, s. 613-654. ISBN 978-3-11-020957-0.</ref> Det var likevel ikke bare i antisemittiske og tysknasjonale kretser at verket fant lesere. Keiser [[Wilhelm II (Tyskland)|Wilhelm II]] var overbegeistret, og [[D.H. Lawrence]],<ref>[https://www.jstor.org/stable/44235392 D.H. Lawrence og Chamberlain]</ref> [[Winston Churchill]] og [[Albert Schweitzer]] tok Chamberlains arbeid på alvor.<ref>{{Kilde www |url=https://www.takt1.com/stories/chamberlain-the-man-who-made-a-nazi-of-wagner/ |tittel=Georg Holzer: «Mannen som gjorde Wagner til nazist» |besøksdato=2022-02-11 |arkiv-dato=2022-02-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220211105623/https://www.takt1.com/stories/chamberlain-the-man-who-made-a-nazi-of-wagner/ |url-status=yes }}</ref> Her var det meget kulturentusiasme og dannelsessvermeri som slo an.<ref>''Zum herausragenden Erfolg des Buches konstatiert'' Wanda Kampmann: «''Man war am Ende des positivistischen Jahrhunderts der Detailforschung und ihrer widersprüchlichen Ergebnisse müde. (…) und dann war es wohl der Kulturenthusiasmus, die Verklärung von Kunst, Kultur und Religion als schöpferische Leistung des germanischen Geistes, die der Bildungschwärmerei einer breiten Leserschicht entgegenkam, ferner die Rassentheorie, die eine unsicher gewordene Generation in ihrem Selbstgefühl stärkte und nicht zuletzt die Überredungskraft, die von Simplifikation jederzeit ausgeht.''» -- Wanda Kampmann: ''Deutsche und Juden. Studien zur Geschichte des deutschen Judentums.'' Lambert Schneider, Heidelberg 1963, s. 317 f.</ref>

I boken sluttet Chamberlain seg til en [[völkisch|nasjonalfolkelig-mystisk]] [[ideologi]] og bygde videre på [[Arthur de Gobineau]]s tanker om en «[[Ariere|arisk]] herskerrase». Wagner hadde truffet Gobineau i 1976 og blitt begeistret for tankene hans, og snart dukket det opp Gobineau-foreninger overalt i Tyskland (men ikke i Frankrike).<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 117-18)</ref> Men til forskjell fra Gobineau så han ikke på det ariske som en fordums fullkommen «urrase», men snarere som det «rasetypos» man skulle strebe mot å nå ved målbevisst fremavling av idealrasen. Hans tanker fikk gjenklang i [[nasjonalsosialismen]]s forestillinger om «[[rasehygiene]]», for [[Völkisch-bevegelsen|''Völkisch''-bevegelsen]] og for [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s [[Rasisme|rasistiske]] politikk. ''Oxford Dictionary of National Biography'' har karakterisert ham som «rasialistisk forfatter» (''racialist'').<ref>[http://www.oxforddnb.com/index/32/101032349/ «Chamberlain, Houston Stewart (1855–1927), racialist writer»], ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref>

Chamberlain var en av datidens rasistiske tenkere som gjorde det lettere for antisemitter som ikke ville gi slipp på [[kristendommen]], med å argumentere for at [[Jesus]] var arier, ikke jøde.<ref>Houston Stewart Chamberlain: ''Die Grundlage des 19. Jahrhunderts'', I, 2. Aufl., München, 1900, s. 210-219.</ref>

Motivert av sine verkers popularitet forfattet Chamberlain så ved siden av artikler om Richard Wagner og Bayreuth i de påfølgende år enkelte teaterstykker og tallrike monografier, blant annet en innføring i Kants verker (1905).

=== Annet ekteskap, videre ideologisk utfoldelse ===
I denne livsfase kom det til endringer på det private plan. Forholdet til hustruen Anna hadde kjølnet over årene, og Chamberlain, som gikk inn og ut i Wagners hjem, skilte seg fra henne og giftet seg snart igjen, da med Wagners datter Eva.

Under [[første verdenskrig]] da han fikk tysk statsborgerskap, drev han også [[propaganda]] for tysk side av krigen. Han utga flere tekster mot sitt fedreland, ''Kriegsaufsätze'' («Krigsessays»). I de første fire avhandlingene hevdet han at Tyskland var en fredsnasjon. Englands politiske system er en farse, mens Tyskland viste virkelig frihet. Tysk språk er det største og eneste gjenværende «levende» språk, og verden angivelig et bedre sted uten de engelske og franske parlamentariske systemene i motsetning til tysk styre, «utført av de få og utført med jernkonsekvens».<ref>Chamberlain, Houston Stewart (1915): ''The Ravings of a Renegade: Being the War Essays of Houston Stewart Chamberlain''. Oversatt og med et forord av Charles H. Clark, PhD., og en introduksjon av Lewis Melville, Jarrold and Sons, London</ref> I 1916 ble han tildelt [[jernkorset]] av [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Vilhelm]] som han brevvekslet med. I 1908 var den tyske [[opinion]]en så fiendtlig mot keiser Wilhelm på bakgrunn av hans feilslåtte hang til å blande seg inn i [[utenrikspolitikk]]en, at Chamberlain rådet ham til å overse folkemeningen, og keiseren svarte at de to skulle stå sammen: «De kvesser Deres penn, jeg min tunge og mitt [[sverd]].»<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 122)</ref>

Etter krigen forverret Chamberlains helse seg ytterligere, og han var tidvis delvis lammet.

Han ble boende i Bayreuth - der han i 1922 ble æresborger - til sin død i 1927. Han meldte seg inn i [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]]. De eneste offentlige personer som møtte opp i hans [[begravelse]], var Hitler og en [[prins]] som representerte den [[eksil|landsforviste]] keiser Wilhelm.<ref>William L. Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 123)</ref>

== Bibliografi ==
* 1892: ''Das Drama Richard Wagners : Eine Anregung'' – Wien : Breitkopf & Härtel
* 1895: ''Richard Wagner''. – München : F. Bruckmann AG
* 1899: ''Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts''. – München : F. Bruckmann AG
* 1905: ''Arische Weltanschauung''. – München : F. Bruckmann AG
* 1903: ''Heinrich von Stein und seine Weltanschauung''. – Leipzig und Berlin : Georg Heinrich Meyer, (gem. mit Friedrich Poske)
* 1905: ''Immanuel Kant : Die Persönlichkeit als Einführung in das Werk''. – München : F. Bruckmann AG
* 1912: ''Goethe''. – München : F. Bruckmann AG

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{PND|118675508}}
* [http://archive.org/search.php?query=creator%3A%22Houston%20Stewart%20Chamberlain%22 Tekster av Houston Stewart Chamberlain] hos ''Internet Archive''
* [https://web.archive.org/web/20051119163849/http://www.hschamberlain.net/grundlagen/grundlagen_download.html ''Die Grundlagen des neunzehnten Jahrhunderts''], nedlastbar utgave på tysk og engelsk

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chamberlain, Houston Stewart}}
[[Kategori:Personer fra Portsmouth]]
[[Kategori:Personer fra Versailles]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Migranter til Tyskland]]

Houston Stewart Chamberlain - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur