Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-24T16:51:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 16:51
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex: God

2025-12-14T19:09:55Z

God

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde = Hospitalskirken Trondheim.jpg
| sted = Kongens gate 70A, Hospitalløkka, Trondheim
| dato =
| byline =
| byggeår = 1705–1706
| endringer =
| viettil =
| periode = Barokk
| plassering = Trondheim
| arkitekt = [[Johan Christopher Hempel|J. C. Hempel]]
| materiale =
| teknikk = laftet tømmerkirke
| kirkegård = Nei
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser = 150<ref>https://kirkesok.no/kirke/2751</ref>-250<ref>{{Kilde bok|tittel = Trondheim byleksikon|etternavn = Bratberg|fornavn = Terje T.V.|utgiver = Kunnskapsforlaget|år = 1996|isbn = 8257306428|utgivelsessted = Oslo|sider = 75|kapittel = }}</ref>
| diverse =
| kategori = Hospitalskirken
|zoom = 13
}}
'''Hospitalskirken''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] [[kirke|trekirke]] i [[Trondheim]]. Kirken har alltid hørt til [[Trondhjems Hospital]] og var tidligere også kjent som Trondhjems Hospitals kirke. Den ble bygget i 1705–1706 og erstattet en middelalderkirke på samme sted. Kirkens åttekantede form var nyskapende i Norge og er den eldste av Norges over 60 oktogonale kirker. Den har vært modell for mer enn 60 åttekantede kirker i Norge, blant annet [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hospitalskirken|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Hospitalskirken|besøksdato=2018-12-29|etternavn=Rosvold|fornavn=Knut A.|dato=2013-03-07|språk=no}}</ref><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/park-og-mark/parker-og-byrom/hospitalkirkenspark/|tittel=Hospitalskirken park - Trondheim kommune|besøksdato=2025-12-07|dato=2025-04-02|språk=no|verk=www.trondheim.kommune.no}}</ref> Hospitalskirken er en [[sentralkirke]] med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Bygget er lite forandret siden det ble oppført.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091003005|tittel=Arkitektur i 1000 år|forlag=Trondhjems arkitektforening|utgivelsesår=1999|isbn=8299543304|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=12, 48, 57}}</ref> Bygget er oppført i [[tømmer]] som er kledd med panel. Takene over kor og våpenhus er [[Valmet tak|valmet]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim|etternavn=Trondhjems arkitektforening|fornavn=|utgiver=Trondhjems arkitektforening|år=1999|isbn=8299543304|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref>

== Utforming ==
Kirkens byggmester og arkitekt var [[Johan Christopher Hempel]].<ref name=":3" /> Hempel ønsket å bygge i mur slik han var vant med (han kom trolig fra Nederland). [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i Trondheim ble trolig oppført etter samme tegninger. Bakke kirke er svært lik Hospitalskirken, men er vesentlig større med nesten dobbelt så mange sitteplasser.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803027|tittel=Trondheim - gullalder 1760-1860 =|forfatter=Fasting, Lars|forlag=ARFO|utgivelsesår=1997|isbn=8291399050|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=76-80}}</ref> Det var trolig biskop [[Peder Krog]] som sørget for at Bakke kirke ble oppført i samme stil.<ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806022|tittel=Nidaros kirkes spital 700 år|forfatter=Grankvist, Rolf|forlag=Brun|utgivelsesår=1982|isbn=8270284645|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=170-185}}</ref>

Hospitalskirken er en [[sentralkirke]] med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Ideen til den åttekantede formen kan ha kommet fra Holland.<ref>{{Kilde bok|tittel = Arkitektur i Trondheim. En kort innføring i byens stilhistoriske utvikling|etternavn = Aas|fornavn = Eyvind|utgiver = Brundalen videregående skole|år = 1998|isbn = |utgivelsessted = Trondheim|sider = |kapittel = }}</ref> Den har høye vinduer som slipper inn mye lys, og åttekantformen gir en åpen, romslig opplevelse sammelignet med trange eldre kirker.<ref name=":6" /> Pedersen beskriver skipet som en svakt langstrakt åttekant.<ref name="Pedersen">Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, 1992.</ref> Tegningen gjengitt av Rolf Grankvist viser et skip som er 24 alen langt (omlag 15 meter) mens våpenhus og kor begge kvadratiske på 8x8 alen (5x5 meter).<ref name=":6" />

Hospitalskirken er en av de få bygningene i Trondheim fra tidlig 1700-tall som ikke har endret seg betydelig, til tross for bybranner og ombygginger som har endret byens preg. Kirken ble ikke berørt av [[Bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]], og unnslapp også [[Bybrannen i Trondheim 1842|bybrannen i 1842]].<ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/670471845|tittel=Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim|etternavn=R.|fornavn=Christiansen, Per|dato=2009|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|isbn=9788251924757|utgivelsessted=Trondheim|oclc=670471845}}</ref>

Ifølge [[Harry Fett]] fikk Hospitalskirken adskillig å bety for utforming av de åttekantede kirkene i Norge. Tegningene viser ifølge Fett at bygget var preget av de klassiske strømningene i Trondheim tidlig på 1700-tallet. Hempel skapte et «overordentlig karakteristisk anlæg» i den nye formen.<ref name=Fett/> Omkring 60 oktogonale kirkebygg i Norge ble trolig oppført etter mønster av Hospitalskirken.<ref name=":1" /> Hospitalskirken var trolig forbilde for [[Norddal kirke]] på Sunnmøre, etter at byggmesteren for Norddal kirke i «nærheten» av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.<ref>Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Bla: Larsnes.</ref>

=== Interiør ===
Offiseren Nybur donerte på 1700-tallet en korsfestelsesgruppe (Jesus på korset omgitt av [[Jomfru Maria|Maria]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]]) som fortsatt står på bjelken over korskillet. Tømmerveggene i koret ble dekket av panel i 1716. Kirken fikk orgel i 1753 og plassert over døren på nordveggen.<ref name=":6" /> Et modellskip fra 1800-tallet henger i kirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|utgivelsesår=1996|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

==Historie==
[[File:Interiør fra Hospitalskirken 1965.jpg|thumb|Kor, prekestol og en av de fire søylene som bærer tak og tårn.]]
[[File:Hospitalskirken 1898.jpg|mini|høyre|Hvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)]]
Da Trondhjems Hospital ble grunnlagt i 1277, hadde det egen prest og kirke. Denne opprinnelige kirken ble trolig oppført før 1280 og sto i over 400 år.<ref name=":4" /> Den daværende kirken overlevde den store brannen 19. april 1681.<ref name=":6" />

På slutten av 1600-tallet ble den beskrevet som meget forfallent og «brøstfeldig», og det ble besluttet å erstatte den med nybygg.<ref name=":4" /><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Nogle oplysninger om Trondhjems hospitals historie og virksomhet|etternavn=Bortinus|fornavn=Haave|utgiver=Trondhjems hospital|år=1931|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|sider=|kapittel=}}</ref> Hele hospitalet ble i 1690 beskrevet som falleferdig.<ref name=":6" /> Planer for en ny kirke tok form fra 1702 og utover.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/670471845|tittel=Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim|etternavn=R.|fornavn=Christiansen, Per|dato=2009|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|isbn=9788251924757|utgivelsessted=Trondheim|oclc=670471845}}</ref> Hospitalspresten skrev i 1702 at bygget var så falleferdig at det trolig ikke lot seg reparere. Hempel og tømmermenn inspiserte bygget samme år.<ref name=":6" /> En begynte i borgerskapet å samle inn penger til et nybygg, og fikk med kongelig befaling av 20. januar 1705 tillatelse til å bygge en ny kirke. Stiftsamtmann og biskop fikk tilsyn med byggingen og Holger Bierch skulle være byggeleder.<ref name=":6" />

=== Utkast til kirken ===
Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort åttekantet kirkerom og store vindusflater som ga rikelig lys til kirkerommet. De første forslagene ble utarbeidet av Philip Anton Cramer som også samlet inn penger. Cramer samlet tømmer som ble liggende på kirkegården to år byggingen kom i gang. Det var trolig også Cramer som foreslo korskirke. Hospitalsforstander Holger Bierch samlet inn penger på egen hånd og ønsket trolig steinkirke. Cramers tegning ble sendt til [[Frederik IV av Danmark og Norge|kongen]] for godkjenning sommeren 1704.<ref name="Grankvist" />

Et av Hempels utkast viser en oktogon med kor i kvadratisk tilbygg og uten våpenhus. Opprinnelig ble bygget tenkt reist i stein, men ble i stedet oppført i tømmer som var billigere. Det store luftige rommet må ha vært svært forskjellig fra de ofte trange og mørke middelalderkirkene folk var vant til. Det åpne, åttekantede kirkerommet var i tråd med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonens]] og [[Pietisme|pietismen]] krav til gudstjenester med preken i sentrum. Rolf Grankvist tror det var lettere for en stiftelse enn de tradisjonsbundne menighetene å lage et slikt «revolusjonært» bygg. Hempel kom til Trondheim på 1680-tallet og øvrige bygg han sto bak viser innflytelse fra nederlandsk barokk. Det åpne, mangekantede kirkerommet var i tråd med nederlandske tradisjoner etter reformasjonen.<ref name="Grankvist" />

=== Bygging og den ferdige kirken ===
Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod råbygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt månedskiftet april/mai 1706. Hempel var selv byggeleder.<ref name=":4" /> Åttekanten innebar [[Lafteverk|lafting]] med hjørner i 135⁰ i stedet for rett vinkel, noe som trolig var ukjent for tømrere i Trondheim. Sentraltårnet var også uvanlig (for eksempel de tidlige polygonale svenske kirkene hadde klokken i støpul ved siden av kirkebygget). For å bære tak og tårn ble det satt opp fire kraftige søyler i skipet, noe som delvis hindrer sikten mot kor og prekestol. Ti tømmermenn var i arbeid med den bærende konstruksjon og ytterdeler, senere kom snekkere for å utføre den finere arbeidet innvendig. Smeder, blikkenslagere, taktekkere og andre spesialister var involvert. Takket ble dekket av 6000 blåglassert stein importert fra Nederland. I 1708-1709 ble bygget kledd med panel som ble malt med farge blandet i [[tran]].<ref name=":6" />

I Hospitalskirkens tårn er det en messingplate med innskrift til minne om oppføringen. Kostnaden ved ferdig bygg var på 1100 riksdaler og 16 skilling, innsamling av penger og materiale 741 riksdaler av kostnadene.<ref name=":6" />

Til det åttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i øst ([[Kor (arkitektur)|koret]]) og vest (langhuset). Bygget skulle også tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Over våpenhuset var det et galleri, på «lemmen», for de [[Spedalskhet|spedalske]] med åpning i tømmerveggen til kirkerommet.<ref name=":4" /> Det var plass til 24 spedalske som ble holdt på avstand fra resten av menigheten. Hempel tegnet en inngangsdør (i våpenhuset), det endelig bygget fikk fire. Mot øst ble det laget en dør med direkte forbindelse fra koret til hospitalets Margrete kirkestue (oppført i 1664 og revet i 1745). Da Margrete kirkestue ble fjernet ble det laget til en ny inngangsdør til koret på stedet.<ref name=":6" />

Bevart fra den gamle kirken er døren i vest, deler av kirkespiret og noe treverk. Altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 ble gjenbrukt fra den forrige kirken på stedet. Kirkeklokken er fra 1653. Hospitalets øvrige bygninger av tre gikk tapt sammen med 300 bygårder ved [[Bybranner i Trondheim|brannen 22. januar 1842]], mens kirken som eneste bygning ble reddet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel = Trondheim i 1000 år - historisk guide|etternavn = Trondhjems historiske forening|fornavn = |utgiver = F. Bruns bokhandel|år = 1973|isbn = 8270283606|utgivelsessted = Trondheim|sider = |kapittel = }}</ref><ref name=":4" /> Tårnet ble antent under brannen. [[Gerhard Schøning]]s tegning viser kirkens langside mot sør med en gavl. Denne gavlen ble fjernet etter brannen i 1842.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi|etternavn=Schøning|fornavn=Gerhard|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Gavler over langveggene ble fjernet i 1899. Disse gavlene hadde tak med møne inn mot tårnet. Det var opprinnelig 12 lukkede stoler (lojser) langs veggene forbeholdt velstående som betalte leie. Stiftsamtmann og biskop fikk gratis stoler. Stolene hadde vinduer med glassruter.<ref name=":4" /><ref name=":6" />

== Kirkegård ==
[[Hospitalets kirkegård]] lå ved kirken fra middelalderen og frem til sommeren 1822. Denne ble så flyttet til ''ytre Løkkan'' ved [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] før den i 1882 ble flyttet ytterligere til området [[Marienborg]]. I 1914 ble hele kirkegården ved Marienborg ekspropriert av [[Norges Statsbaner]] til bruk for Marienborg verksteder.<ref>Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Hospitalskirken kirkegård» s. 240.</ref> Området rundt kirken ble opparbeidet til park under navnet [[Hospitalsparken]] i 1827.<ref name=":7" />

== Restaureringer og utbedringer ==
Etter 1720 var stolpene som bygget hvilte på råtne og det ble lagt en steinmur under syllstokkene. I 1747 ble det gjennomført en større reparasjon blant annet av syllstokkene under kor og våpenhus. Det store ovale vinduet mot vest var utsatt for vær og ble utbedret flere ganger på 1700-tallet. I 1781 ble det gjennomført en hovedreparasjon av bygget.<ref name=":6" /> I 1929 var arkitekt [[Kirsten Wleügel Knutssøn]] ansvarlig for restaureringen av Hospitalskirkens [[sakristi]].<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kirsten_Knutss%C3%B8n_Wle%C3%BCgel|tittel=Kirsten Knutssøn Wleügel|besøksdato=2017-03-05|forfattere=|dato=|forlag=lokalhistoriewiki.no|sitat=(---) ho restaurerte sakristiet i Hospitalskjerka i Trondheim i 1929.}}</ref> Kirken ble restaurert i 1977 til hospitalets 700-års jubileum.<ref name=":4" />

== Prester ved Hospitalet og i Hospitalskirken ==
[[File:Interiør fra Hospitalskirken ca 1965.jpg|mini|høyre|Interiør ca. 1965 (usikkert år, ukjent fotograf)]]
[[File:Hospitalskirken tegning.jpg|thumb|Tegning av kirken, ukjent år, ukjent tegner, fra Byarkivet i Trondheim.]]I dag (2018) betjenes kirken av sykehuspresten ved [[St. Olavs hospital|St. Olavs Hospital]].

Noen tidligere prester:

* 1701–1719 [[Niels Larsen Smidt]] (var involvert i oppføring av kirken i 1706)<ref name=":6" />
* 1719–1722 [[Eiler Wessel]] (bror av [[Peter Wessel|Tordenskjold]])<ref name=":6" />
* 1722–1731 [[Jacob Hansen Thode]]<ref name=":6" />
* 1731–1739 [[Ole Kempe]]<ref name=":6" />
* 1739–1740 [[Marcus Frederik Bang]]<ref name=":6" />
* 1740–1743 Jørgen Fogh<ref name=":6" />
* 1743–1747 [[Laurits Lund]]<ref name=":6" />
* 1747–1752 [[Jens Jensen Saxe]]<ref name=":6" />
* 1752–1775 [[Daniel Busch]]<ref name=":6" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051124003|tittel=Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geistlighed|forlag=Forlagt af Guldberg & Dzwonkowski. Trykt hos W.C. Fabritius|utgivelsesår=1844|utgivelsessted=Christiania|side=89}}</ref>
* 1760–1764 [[Hans Hammond]]<ref name=":6" />
* 1764–1771 [[Andreas Porsanger]]<ref name=":6" />
* 1771–1773 [[Christian Weldingh]]<ref name=":6" />
* 1773–1787 [[Henrik Tostrup]]<ref name=":6" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876|forfatter=Thaulow, Chr|forlag=I kommission hos Holbæk Eriksen|utgivelsesår=1919|utgivelsessted=Trondhjem|side=}}</ref>
* 1787–1794 [[Frederik Julius Bech]]<ref name=":6" />
* 1795–1815 [[Bendix Støren]]<ref name=":6" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506091|tittel=Slekten Støren|forfatter=Støren, Wilhelm K.|forlag=[s.n.]|utgivelsesår=1960|utgivelsessted=Trondheim|side=}}</ref>
* 1827–1835 [[Gustav Adolph Lammers]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=G.A. Lammers|url=https://nbl.snl.no/G.A._Lammers|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2025-08-12|besøksdato=2025-12-08|språk=no|fornavn=Steinar|etternavn=Moe}}</ref>
* 1836–1837 [[Jens Matthias Pram Kaurin]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121748024|tittel=Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift|forlag=Guldberg & Dzwonkowski|utgivelsesår=1844|utgivelsessted=Christiania|side=93}}</ref>
*

== Referanser ==
<references>
<ref name="Fett">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/452c6951dd1425705957d1c658131eab?page=60|tittel=Norsk kunsthistorie|etternavn=Fett|fornavn=Harry|utgiver=Gyldendal|år=1927|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=52|kapittel=}}</ref>
<ref name="Grankvist">{{Kilde bok | ref= | forfatter= Rolf Grankvist | redaktør= | utgivelsesår= 1982 | tittel= Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277-1977 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Trondheim | forlag= F. Bruns bokhandels forlag | side= | isbn= 82-7028-464-5 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806022}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=239–240
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{Kilde bok
| forfatter=Støren, Wilhelm K.
| utgivelsesår=1983
| tittel=Sted og navn i Trondheim
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Brun Bokhandels forlag
| side=136–137
| isbn=82-7028-471-8
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84638}}
* [https://snl.no/Hospitalskirken Hospitalskirken] i [[Store norske leksikon]]

{{Kirker i Nidaros domprosti}}
{{Kirker i Trondheim}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
{{God}}

[[Kategori:Kirker i Trondheim]]
[[Kategori:Kirker i Nidaros domprosti]]
[[Kategori:Severdigheter i Trondheim]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker fra 1706]]
[[Kategori:1706 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Gustav Adolph Lammers]]
[[Kategori:Johan Christopher Hempel]]
[[Kategori:Kongens gate (Trondheim)]]
[[Kategori:Hospitalsløkkan]]

Hospitalskirken (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex: God