Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T14:31:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 14:31
(Ingen forskjell)

nb>Tholme: poem

2025-11-28T11:42:08Z

poem

Ny side

{{Se også|Hov (kultplass)}}
'''Horg''' ([[norrønt]] ''hǫrgr'', flertall ''hǫrgar'') er en [[norrøn]] betegnelse på et [[Ofring|offersted]] eller en form for [[alter]] i førkristen tid i [[Norden]].<ref name= Lind107>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Side 107</ref> I likhet med «[[Hov (kultplass)|hov]]» viser det til et kultsted. Men «horg» kan også bety «haug» eller «steinrøys»,<ref name=steinsland284>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', side 284</ref> og kanskje «firkantet fjell med bratte sider».<ref>[https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kultplasser-1.8199730 Øyvind Arntsen og Knut Reidar Andresen: «Kultplasser», NRK 14. juni 2012]</ref> Moderne forskning viser imidlertid at ordet betyr omtrent «ved en fjellpassasje»<ref>{{Kilde www|tittel=Forsker stusset over stedsnavn med «horg». Så fant han et mønster|url=https://www.forskning.no/sprak/forsker-stusset-over-stedsnavn-med-horg-sa-fant-han-et-monster/2476223|verk=www.forskning.no|dato=2025-03-08|besøksdato=2025-11-28|språk=nb-NO|fornavn=Elise|etternavn=Kjørstad}}</ref> og at det med «haug» eller «steinrøys» må være feil.

Kildene er uklare om hvordan en horg så ut, og hvordan [[ritual]]ene artet seg. «Hov» (fra norrønt ''hof'') er språklig sett det samme som [[tysk]]e ''Hof'' («bondegård»), og går ofte igjen i norske og [[island]]ske [[stedsnavn]].<ref name=steinsland284/> En grov forenkling er at «horg» var ritualer som ble utført utendørs, og «hov» innendørs, men dette skillet må ikke oppfattes absolutt, ettersom [[Snorre Sturlason]] kaller ''Vengolv'', [[Åsynjer|åsynjenes]] hall, for «horg»,<ref name= Lind107/> mens «hov» kunne også ligge i det fri. Problemet med et klart skille er at begrepene tidvis brukes om hverandre. I ''[[Voluspå]]'' nevnes det at «''horg og hov høyt tømret''» siden tidenes morgen.<ref name="Nasstrom87"/>

Under [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er på et areal på Ranheim i [[Trondheim]] i 2010 ble det gjort funn av et førkristent anlegg tolket som et [[Veet på Ranheim|kultsted, et «ve»]], der det også var en kunstig steinsamling tolket som en horg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.transpersonlig.no/ranheim.pdf |tittel=Artikkel av arkeolog Preben Rønne om veet ved horgen på Ranheim i Trondheim |besøksdato=2012-01-19 |arkiv-dato=2014-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140824160850/http://www.transpersonlig.no/ranheim.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Etymologi ==
Begrepet «horg» stammer fra [[urgermansk]] ''*harruga-'', beslektet med [[indoeuropeisk]] ''*kar-, *ker-'', «hard»; ordet foreslås beslektet med det norske ordet «hard» og [[gammelengelsk]] ''hearg'', «hedensk tempel»; samt [[gælisk]] ''carn'', «steinhaug»,<ref>{{cite book|last1=de Caprona|first1=Yann|title=Norsk etymologisk ordbok tematisk ordnet|date=2014|publisher=Kagge Forlag AS|location=Oslo|isbn=978-82-489-1054-1|edition=5. opplag/|page=215}}</ref> moderne engelsk ''cairn''.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «cairn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mars 2025 fra [https://snl.no/cairn]</ref>

Det kan også gjenfinnes i [[gammelhøytysk]] ''haruc'' (flertall ''harugâ'') og gammelengelsk ''hearg'' (flertall ''heargas'') kan gjenfinnes i stedsnavn som [[Harrow (distrikt)|Harrow]], i dag en bydel i [[London]] med betydningen «hellig sted».<ref>Simek (2007): ''Dictionary of Northern Mythology'', side 156</ref> I Sverige ble formen ''harge'' benyttet, mens dansk benyttet ''harr'', antagelig gjenfunnet i det nåværende navnet [[Hareskoven]]. Den tidligere ''skovrider''<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=skovrider «skovrider», ''ordnet.dk]</ref> Einar Laumann Jørgensen tolket forstavelsen «hare» i «Hareskoven» som «harre», og tegnet opp de restene han mente å ha funnet av horg i skogen. Disse tolket han også som [[astronomi]]ske peilepunkter.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/2025/940581.pdf E. Laumann Jørgensen: «Kvadrater og astro-anlegg»,] ''Historisk forening for [[Værløse kommune]]</ref> Ved [[Sumba]] på [[Færøyene]] finnes en lokalitet kalt Hørg. I Norge finnes stedsnavnet [[Horg]].
[[Fil:A_statue_signifying_the_maternity_nature_of_iya_osun_at_the_sacred_grove_of_oshun2-1.jpg|thumb|[[Hellig lund]] med oppstilte statuer i [[Osun-Osogbo]] i [[Nigeria]].]]
[[Jacob Grimm]] nevner i verket ''Deutsche Mythologie'' («tysk mytologi») ordet ''haruc'', og at det kan oversettes med blant annet de [[latin]]ske begrepene ''fanum, delubrum'' («tempel», «helligdom»), ''lucus, nemus'' («lund») og det [[gresk]]e ordet ''temenos'' («hellig grunn»). Teksten ''nemus plantavit: forst flanzôta, edo haruc, edo wih''<ref>Diut. 1, 492</ref> («han plantet en lund eller ''haruc'' [horg] eller wih [ve]») var ifølge Grimm et tegn på at ''haruc'' i likhet med ''wih'' opprinnelig betydde «[[hellig lund]]». I det [[angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]'' finnes ordet ''heargtrafum''.<ref>Beowulf 349</ref> [[Britt-Mari Näsström]] mener dette tyder på at horgen var en gammel form for kultplass, og oversetter ''heargtrafum'' som «horgteltet», hvor folk ofret i håp om å unnslippe uhyret [[Grendel]].<ref name= Nasstrom87>Näsström, Britt-Mari (2001): Blot, side 87</ref>

I det [[Franken|frankiske]] lovverket ''Lex Ribuaria'' fra første halvdel av [[600-tallet]]<ref>[https://geschichtsquellen.de/werk/3315 «Lex Ribuaria», ''geschichtsquellen.de]</ref> virker det som ordet ''*harag'' viser til en innhegning av [[hassel]]greiner rundt møteplassen.<ref>[https://www.scup.com/doi/10.18261/9788215067810-25-03 ''Was a *harguz a heap of stones, a slab, a crag or a mountain?]</ref> Ved landsbyen Harreby i nærheten av [[Ribe]] i [[Sønderjylland]] ligger en gravplass datert til 4. årtusen f.Kr.<ref>[https://www.visitsonderjylland.dk/turist/information/harreby-stengrave-gdk1117702 «Harreby»]</ref> Navnet Harreby ble skrevet som Harghby i [[1206]], og dette viser til «horg».<ref>[https://www.scup.com/doi/10.18261/9788215067810-25-03#sec-1 ''The case of Harreby, Jutland]</ref>

== Opprinnelse ==
Ordet «horg» var i allmenn bruk i [[vikingtiden]] og [[tidlig middelalder]]. Flere kilder understreker den religiøse funksjonen, mens enkelte henviser til en steinsetting hvor det antagelig også var oppstilt former for gudestatuer. Det synes som om det enkelte steder ble reist en bygning rundt horgen, men det virker som de fleste sto i det fri. Selve steinsettingen ble antagelig benyttet til ofringer, for eksempel slaktoffer for dyr,<ref>Brink, Stefan (1999) side 37</ref> selv om enkelte forskere har diskutert muligheten for menneskeofringer i norrøn tid.<ref name="Näsström, Britt-Mari 2001">Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot'', side 35ff</ref>

Kildene forteller også at horgen ble farget rød av blodet fra ofringen. I Eddadiktet ''[[Hyndluljod]]'' sier gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]] om sin yndling Ottar:
<poem>
Han bygde meg en horg
stablet av steiner
nå alle steiner
glinser som glass.
Han rødfarget det på nytt''
med blod av [[kveg|naut]].
Ottar har alltid trodd
på gudinner.<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot'', side 86</ref>
</poem>

En ikke ulik formulering finnes i ''[[Hervors saga|Heidreks saga]]'' hvor kongen i Alfheim, Alf, nevnes som den som «rødfarget horgen» under et [[Blot|diseblot]].<ref name=steinsland284/>

Det norrøne diktet ''Voluspå'' forteller at [[æser|æsene]] i den mytologiske urtiden bygde «horg og hov». Dette gjelder også for vanene før [[vanekrigen]]: «Hov og horger har han (Njord) i mengde, men er ikke født hos æser».<ref name="Näsström, Britt-Mari 2001"/>

Snorre forteller i ''[[Gylvaginning]]'' at «horg» (unntaksvis?) kunne forstås som en bygning: «''Dei bygde ein annansal og; det var Horg, som gydjene'' (åsynjene) ''åtte. Det var eit særs fagert hus; folk kallar det Vengolv.''»<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 285</ref><ref>Näsström mener at Vangolv kan tolkes som «det vennlige huset» eller eventuelt noe som tilhører [[vaner|vanene]], ''Blot'' (2001) side 87</ref> I sin [[oversettelse]] fra 1902 kommenterte den islandske [[filolog]]en [[Finnur Jónsson]] at en horg måtte bety hus, kanskje da helst et «tempel for gudinnene».<ref>[http://netspirit.dk/new/?page=1003 Den yngre Edda] {{Wayback|url=http://netspirit.dk/new/?page=1003 |date=20150427144711 }}, oversettelse av Thøger Larsen, (1928), som gjentar Finnur Jónssons konklusjon i avsnittet «Anmærkninger fra Finnur Jónsson».</ref> Den norske religionshistorikeren innenfor norrøn mytologi, [[Gro Steinsland]], nevner Jónssons oppfatning av horg som et begrep tilknyttet helligsteder for kvinnelige guddommer, men slår fast at de også ble benyttet for mannlige guddommer, jfr. stedsnavn som Odinshorg og Torshorg i Sverige.

Med støtte fra den danske arkeologen [[Olaf H. Olsen]] (1966) synes det som om horgen var en betegnelse på en steinsatt helligdom utendørs med eventuelt kultbilder oppstilt, og i enkelte tilfeller har det opprinnelige enkle kultstedet fått en overbygning som beskyttelse og således blitt en bygning,<ref name=steinsland284/> det vil si hov. Antagelig var ritualene hovedsakelig like uansett betegnelse ettersom de hyppig nevnes i kildene som et par, «horg og hov». Det også var sannsynlig med store lokale variasjoner i utformingen av horgen som helligdom, noe som har årsak i forskjellene i lokale tradisjoner og økonomiske ressurser.

== I kildene ==
Begrepet horg er benyttet tre ganger i dikt i ''[[Den eldre Edda]]''. Tidlig inn i det komplekse diktet ''[[Voluspå]]'', beskriver [[volve]]n at tidlig i den [[mytologi]]ske tid kom gudene sammen og gjorde «horg og hov»:
<poem>
Æsene møttes
på [[Idavollen]],
de som horg og hov
høyt hamret;''<ref>Steinsland & Sørensen: ''Voluspå''. Vers 7, side 11. Kun første halvdel er gjengitt her.</ref>
</poem>

I diktet ''[[Vavtrudnesmål]]'' i ''Den eldre Edda'' går Gagneråd ([[Odin]] i forkledning) inn en kunnskapslek med jotnen [[Vavtrudne]]. Han spør jotnen om vaneguden [[Njord]] kommer ifra, for selv om han hersker over mange hov og horger var han ikke oppvokst blant æsene:
<poem>
Kor [[Njord]] kom inn
mellom åsa-sønum
– horger og hov
han hev i mengd –
men ver kje hjå æser alen.<ref>''Den eldre og Den yngre Edda'', vers 38, side 54</ref>
</poem>

I Eddadiktet ''[[Hyndluljod]]'' snakker gudinnen vennlig om sin favoritt Ottar (se over) fordi han dyrket henne så trofast ved sin horg. Denne er bygd av stein og farget rød av offerblod.

I ''[[Landnåmabok]]'' fortelles det om Aud som var kristen, men likevel holdt [[ætt]]en hennes horg. En tilsvarende referanse fra religionsskiftet finnes i det faste uttrykket «brenne hov» og «bryte ned horg», noe som også er en bekreftelse av at førstnevnte var bygd i tre og sistnevnte i stein. Dette kommer til uttrykk i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' hvor kongen «bryte ned og brenne hov og horg». I ''[[Flateybok]]'' fortelles det om [[Olav den hellige]]s kristning: «''både hamrer og horger, vann og tre og alt annet blot.''» Her kobles «horg» til «hamrer» som antagelig betyr «fjellhammer», «klippefremspring».<ref name= Nasstrom87/> Senere dukker sammenstillingen «[[gravhaug|haug]] og horg» opp, som i ''[[Sverres saga]]'' hvor det står at «''vi skal ikke ofre til hedenske guder og ikke til haug eller horg.''»<ref name= Nasstrom87/> Forbudet dukker også opp i lovtekster, blant annet ''[[Gulatingsloven]]'': «''Om en mann bygger'' (...) haug eller hov og kaller det horg...''»<ref name= Nasstrom87/>

==Ritualer ==
Under en offerseremoni fungerte en horg antagelig som [[alter]] hvor det kunne plasseres en skål til å samle opp blodet fra offerdyr. Dyreofringer til maktene var vanlig praksis, men ritualene rundt omtales sjeldent i kildene. Det fremgår dog at man ved [[blot]] dyppet ''blóthlauth'' (et bunt kvister) i blodet, og deretter skvettet blod på de fremmøtte som del av en kultisk innvielse.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Brink, Stefan (1999): «Fornskandinavisk religion – förhistoriska samhälle». I Schjødt, Jens Peter (red.): ''Religion och samhälle i det förkristna Norden''. ISBN 87-7838-458-3
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'' i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Grimm, Jacob (overs. av James Steven Stallybrass, 1883): ''Teutonic Mythology''. Bind II. London: George Bell and Sons.
* Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
* Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Oslo. ISBN 82-530-2146-1
* Snorre Sturlason: ''Heimskringla (Snorres kongesagaer)'', Oslo 6. utg. 2003. ISBN 82-05-31464-0
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo. ISBN 82-530-2607-2
* Steinsland, Gro & Sørensen, Preben Meulengracht (1999): ''Voluspå''. Oslo. ISBN 82-530-2136-4

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]

Horg (kult) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tholme: poem