Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:28:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: /* Litteratur */autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-07T05:32:33Z

Litteratur: autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

'''Hjemmel''' kommer fra norrønt «''heimild''» og kommer av «''heimr''», som betyr hjem. Hjemmel angir at noe tilhører, hører hjemme i, noe.<ref>Bokmålsårdboka om hjemmel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hjemmel&begge=+&ordbok=begge</ref> ''Heimel'' betyr det samme som hjemmel og kan brukes både på bokmål og nynorsk.<ref>Bokmåls og Nynorskordboka om heimel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge</ref> Ordet hjemmel brukes om juridiske sammenhenger og kan brukes i tre betydninger.

Hjemmel kan for det første brukes i [[tingsrett]]en om et rettslig grunnlag for en tinglig rettighet. Det kalles [[grunnbok]]shjemmel. For det andre brukes hjemmel generelt om en kilde til en påstand i rettslig sammenheng. For det tredje brukes hjemmel i jussen om at en bestemmelse har hjemmel i en [[rettskilde]]. Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en [[Lov (jus)|lov]], en [[forskrift]], [[rettspraksis]] eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I [[forvaltningsrett]]en kalles dette [[legalitetsprinsippet]].

== Grunnbokshjemmel ==
Rettigheter som eier, leietager, panthaver eller lignende føres inn i [[Grunnboken]] og kalles [[grunnbokshjemmel]]. Grunnboken er i denne sammenhengen navnet på et register over alle tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. [[Hjemmelshaver]] er den som står oppført i Grunnboken som eier av en [[matrikk]]elenhet.

== Kilde eller bevis for påstand ==
Eksempler på denne bruken av ordet er: «''et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren''»<ref>Eksemplet er hentet fra Bokmålsordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge</ref> og «''eit gammalt diplom var viktigaste heimelen hans''».<ref>Eksemplet er hentet fra Nynorskordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge</ref>

== Hjemmel i lov eller annen rettskilde ==
Uttrykket «hjemmel i lov» er mye brukt i forvaltningsretten og henviser til at forvaltningen når den gjør vedtak må kunne føre grunnlaget for vedtaket tilbake til en lov. Forvaltningsretten har to typer vedtak; enten forskrift, som gjelder en ubestemt krets av personer, eller [[enkeltvedtak]], som gjelder én eller flere enkeltpersoner. Er vedtaket en forskrift må forskriften ha hjemmel i en lov. Forvaltningen må ha tillatelse i en lov til å lage en forskrift. Både forskrift og enkeltvedtak må ha hjemmel i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet.

Utenfor forvaltningsretten kan en regel ha hjemmel i andre rettskilder som for eksempel en rettsavgjørelse. [[Norges Høyesterett]]s praksis gir for eksempel hjemmel for å anvende [[gjeldsbrevloven]] på [[pengekrav]] som ikke kommer til uttrykk i [[gjeldsbrev]]. Hjemmelen her er i en høyesterettsdom fra 1957.<ref>Publisert i [[Norsk rettstidende]]: «Sirkusteltdommen», Rt. 1957 side 778.</ref>
== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==

* Bokmålsordboka og Nynorskorboka på nett [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge]
* Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juridisk terminologi]]

Hjemmel - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: /* Litteratur */autoritetsdata mm. using AWB