https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HjemHjem - Sideversjonshistorikk2026-05-09T09:38:49ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hjem&diff=61527&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-02T07:42:43Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 07:42</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-61526:rev-61527 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hjem&diff=61526&oldid=prevnb>Sauer202 på 3. mar. 2024 kl. 16:252024-03-03T16:25:01Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{andrebetydninger}}<br />
[[Fil:SearsHouse115.jpg|thumb|Tegninger av en [[enebolig]] som viser hvert roms sosiale funksjon]]<br />
Et '''hjem''' er et [[bosted]] eller oppholdssted brukt som fast residens for et individ, [[familie]], [[husholdning]] eller [[Longhouse|flere familier i en stamme]]<ref>https://ordbok.uib.no/hjem</ref><ref name="Landfald">{{ Kilde bok | forfatter = Landfald, Aagot | utgivelsesår = 1986 | tittel = Cappelens ordbok: rettskrivning, bøyning, uttale, ordforklaringer, synonymer, eksempler, forkortelser : bokmål | isbn = 8202022096 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905050 | side = }}</ref> og det norske substantivet «hjem» brukes i en videre betydning som omfatter fødested eller en gård. «Hjem» kan også angi bevegelse mot bostedet eller mot bygdens midtpunkt. <br />
<br />
Det er ofte et [[hus]], en [[leilighet]] eller en annen [[bygning]], eller alternativt et mobilt bosted, [[husbåt]], [[yurt]] eller en annen bærbar beskyttelse. Et prinsipp i [[lov]]verket i mange land, relatert til [[retten til privatliv]], nedfelt i artikkel 12 i [[menneskerettighetserklæringen]]<ref>{{cite web|url=http://www.ohchr.org/EN/UDHR/Documents/UDHR_Translations/eng.pdf |title=Universal Declaration of Human Rights |publisher= |date= |accessdate=2018-05-08}}</ref> er ukrenkeligheten av hjemmet som et individs beskyttelse.<br />
<br />
Hjemsted har juridisk betydning blant annet for skatteplikt og statsborgerlige rettigheter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257303178 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006001 | side = }}</ref><br />
<br />
Hjem gir vanligvis områder og fasiliteter for søvn, matlaging, spising og hygiene. Større grupper kan bo i et [[pleiehjem]], [[barnehjem]] eller lignende institusjon. Når sikrere boliger ikke er tilgjengelige, kan folk bo i uformelle og noen ganger ulovlige [[skur (bygning)|skur]] som finnes i [[slum]]strøk.{{tr}}<br />
<br />
Det norske [[substantiv]]et hjem ([[nynorsk]]: ''heim'') brukes i en videre betydning enn den fysiske boligen. Ordet har vært brukt i betydningen fødested, om verden som helhet, og om en husmannsplass eller en avsidesliggende gård. Mange gårdsnavn, som Solem og Nerem, er sammensatt med med -(h)e(i)m. «Hjem» kan også være et [[adverb]] som betegner bevegelse mot hjemmet eller bostedet, eller det betegner bevegelse mot bygdens midtpunkt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = }}</ref> Heimseter eller hjemseter var (for gårder med flere setrer) den [[seter]]en eller stølen som var nærmest gården, kanskje like i utkanten av den dyrkede marken eller innenfor lett gangavstand. Hjemsetrene ble brukt vår og høst. Dette i motsetning til sommerseter, langseter, fjellseter eller høyseter som var lengre unna grenden og var hovedseteren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ødegaard, Svein-Erik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nordsinni: grend, bosted, familie | isbn = 8291525013 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reinton, Lars | utgivelsesår = 1976 | tittel = Til seters: norsk seterbruk og seterstell | isbn = 8252112730 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805026 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Natur og menneske i Vassfaret | isbn = 8200061965 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408097 | side = }}</ref> «Hjemgård» brukes om den gården en person har vokst opp eller som har vært i familiens eie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haugen, Marit S. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kvinnebonden | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Senter for bygdeforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121708054 | side = }}</ref> «Heim(e)garden» har i deler av Norge blitt brukt om tunet med bygninger og innmarken rundt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stokke, Løve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon | isbn = 8290251610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021 | side = }}</ref> [[Hjemfall]]er når en eiendom eller ressurs går tilbake til det offentlige eller den opprinnelige eieren.<ref name="Landfald" /><br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
{{Rom}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Boliger]]<br />
[[Kategori:Samfunnsgeografi]]</div>nb>Sauer202