Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-06T16:57:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. sep. 2026 kl. 16:57
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2026-08-12T10:10:38Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

'''Hjelpesøking''' ble, «i de tidlige studiene av [[sosialisering]] og [[Utvikling av personlighet|personlighetsutvikling»]], ofte sett på som en indikator på avhengighet og tok derfor «på konnotasjoner av umodenhet, passivitet og til og med inkompetanse».<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Review of research in education|etternavn=Nelson-Le Gall|fornavn=S. A.|utgiver=American Educational Research Association|redaktør-etternavn=Gordon|bind=12|utgivelsessted=Washington DS|kapittel=Help-Seeking Behavior in Learning|doi=10.3102/0091732X012001055}}</ref> Nå er det generell enighet om at ''adaptiv'' hjelpesøking er en viktig og effektiv [[selvregulert læring]]sstrategi.<ref name=":1">Karabenick, S. A., & Newman, R. S. (Eds.) (2006). ''Help-seeking in academic settings: Goals, groups, and contexts.'' Mahwah, NJ: Erlbaum.</ref><ref name=":2" />

== Definisjon ==
Det er gjort flere forsøk på å definere hjelpesøking. Hjelpesøking har blitt studert både som en [[selvregulert læring]]sstrategi og som en [[Mestringsrespons|mestringsstrategi]]. Innenfor konteksten [[psykisk helse]], kan hjelpesøking defineres som «en adaptiv [[Mestringsrespons|mestringsprosess]] som er forsøket på å få ekstern hjelp til å håndtere et psykisk helseproblem.» Innenfor den [[Utdannelse|pedagogiske]] konteksten, kan hjelpesøking «defineres som en [[læring]]s- (eller [[problemløsning]]s-) strategi hvor en elev prøver å få ekstern hjelp til å håndtere vanskeligheter som oppleves mens eleven arbeider mot en (eller flere) pedagogisk [[Mål (målsetting)|mål]].»<ref name=":0" />

=== Adaptiv vs. maladaptiv hjelpesøking ===

Nelson-Le Gall (1981) gjorde en sentral differensiering mellom adaptiv («instrumental») og maladaptiv («executive») hjelpesøking. Mens adaptiv hjelpesøking fokuserer på mestring og [[forståelse]] (dvs. å søke akkurat nok hjelp til å kunne løse et problem eller oppnå et mål), innebærer maladaptiv hjelpesøking unngåelse av arbeid (dvs. å be noen andre om å løse et problem eller oppnå et mål på ens vegne).<ref name=":3">Nelson-LeGall, S. (1981). "Help-seeking: An understudied problem-solving skill in children". ''Developmental Review, ''1'', 224-246.''</ref>

== Hjelpesøkingsmodellen ==
Flere teoretiske modeller har konseptualisert hjelpesøking som en flertrinnsprosess med ulike stadier.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cooperation and Helping Behavior|year=1982|url=https://archive.org/details/cooperationhelpi0000unse|etternavn=Gross|fornavn=A. E.|etternavn2=McMullen|fornavn2=P. A.|utgiver=Academic Press|isbn=9780122108204|redaktør-etternavn=Derlega|kapittel=The Help-Seeking Process|doi=10.1016/B978-0-12-210820-4.50018-6}}</ref><ref name=":4" /><ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=Contemporary motivation research: From global to local perspectives|etternavn=Karabenick|fornavn=S. A.|etternavn2=Newman|fornavn2=R. S.|utgiver=Hogrefe & Hubert Publishers|redaktør-etternavn=Karabenick|utgivelsessted=Goettingen, Germany|kapittel=Seeking help: Generalizable self-regulatory process and social-cultural barometer}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Handbook of self-regulation of learning and performance|etternavn=Karabenick|fornavn=S. A.|redaktør-etternavn=Schunk|utgave=2|kapittel=Academic Help Seeking as a Self-Regulated Learning Strategy: Current Issues, Future Directions|doi=10.4324/9781315697048-27}}</ref><ref name=":3">Nelson-LeGall, S. (1981). "Help-seeking: An understudied problem-solving skill in children". ''Developmental Review, ''1'', 224-246.''</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Strategic Help Seeking: Implications for Learning and Teaching|etternavn=Newman|fornavn=R. S.|utgiver=Lawrence Erlbaum Associates|redaktør-etternavn=Karabenick|utgivelsessted=Mahwah, NJ|kapittel=Adaptive Help Seeking: A Role of Social Interaction in SelfRegulated Learning|år=1998|sider=13–37}}</ref> Modellen kategoriserer den komplekse hjelpesøkingsprosessen som å bestå av åtte ulike stadier: (1) fastslå at det er et problem; (2) fastslå at hjelp er nødvendig; (3) bestemme seg for å søke hjelp; (4) velg målet for hjelpesøkingen; (5) velg kilden til hjelp; (6) be om hjelp; (7) få den forespurte hjelpen; og (8) behandle den mottatte hjelpen.

Selv om den hjelpesøkingsmodellen presenterer prosessen med distinkte og logisk sekvensielle stadier, er den i praksis en dynamisk og [[Iterasjon|iterativ]] [[Hermeneutikk|hermeneutisk]] prosess der bevegelsene mellom de ulike stadiene har en innbyrdes sammenheng og er ikke-lineære. Å bestemme seg for en hjelpekilde kan for eksempel gå foran beslutningen om å søke hjelp.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=New Directions in Helping : 2 : Help-seeking|etternavn=Gross|fornavn=A. E.|etternavn2=McMullen|fornavn2=P. A.|utgiver=Academic Press|redaktør-etternavn=DePaulo mfl|bind=2|utgivelsessted=New York|kapittel=Models of the Help-Seeking Process|år=1983|utgiver=Academic Press|sider=45–70}}</ref>

Hjelpesøkingsmodellen kan legges på Zimmermans (2000) modell av [[selvregulert læring]], som består av tre faser: ''forethought'', ''performance'', og ''self-reflection'' processes.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://repositorio.unal.edu.co/handle/unal/79483|tittel=Handbook of Self-Regulation|etternavn=Zimmerman|fornavn=B. J.|utgiver=Academic Press|redaktør-etternavn=Boekaerts|utgivelsessted=San Diego|kapittel=Attaining Self-Regulation: A Social Cognitive Perspective|doi=10.1016/B978-012109890-2/50031-7}}</ref> De fem første trinnene i hjelpesøkingsmodellen omfatter ''forethought-''fasen av Zimmermans (2000) modell, å be om hjelp og få den forespurte hjelpen omfatter ''performance-''fasen, mens behandlingen av den mottatte hjelpen anses som ''[[Refleksjon (filosofi)|selvrefleksjon]]-''fasen av hjelpesøkingsprosessen.<ref name=":8">{{Kilde bok|tittel=Applications of Self-Regulated Learning across Diverse Disciplines : A tribute to Barry J. Zimmerman|etternavn=Karabenick|fornavn=S. A.|etternavn2=Berger|fornavn2=J.-L.|utgiver=Information Age Publishing, Inc.|redaktør-etternavn=Bembenutty|utgivelsessted=Charlotte, NC|kapittel=Help Seeking as a Self-Regulated Learning Strategy}}</ref>

== Forskning ==
Med adaptiv hjelpesøking kan studentene forstå konsepter og fullføre læringsoppgaver, som ellers ikke er oppnåelige med egen innsats. Det kan derfor tas for gitt at studentene vil be om hjelp når de opplever faglige vansker som de ikke kan løse selvstendig.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84758/Perfectionisms_Relationship_with_Higher_Education_Students_Help-Seeking.pdf|tittel=Perfectionism's Relationship with Higher Education Students' Help-Seeking: A Literature Review|fornavn=S. Z.|etternavn=Petersen|url-status=live|år=2020|utgiver=UiO}}</ref> Imidlertid er det mange studenter som ikke søker hjelp når de vil ha nytte av det. Studenter som forventes å ha mest nytte av hjelp, er faktisk minst sannsynlig å søke det.

Mange faktorer kan påvirke en hjelpesøkingsprosess, for eksempel den sosiokulturelle konteksten, individuelle forskjeller, etc. Forskning har vist at [[kultur]] kan påvirke hjelpesøking.<ref>{{Kilde bok|tittel=Strategic Help Seeking: Implications for Learning and Teaching|etternavn=Shwalb|fornavn=D. W.|etternavn2=Sukemune|fornavn2=S.|utgiver=Lawrence Erlbaum Associates|redaktør-etternavn=Karabenick|utgivelsessted=Mahwah, NJ|kapittel=Help Seeking in the Japanese College Classroom: Cultural, Developmental and Social-Psychological Influences}}</ref> For eksempel har mange Asiatiske kulturer kulturelle verdier forankret i [[Konfusianisme]]n og [[Buddhisme]]n som legger vekt på [[Teori om gjensidig avhengighet|avhengighet]] og [[Kollektivisme og individualisme|kollektivisme]], i motsetning til mange Vestlige kulturer der uavhengighet og [[Individualisme og kollektivisme|individualisme]] er utbredt.<ref>{{Cite journal|last=Markus|first=Hazel R.|title=Culture and the self: Implications for cognition, emotion, and motivation.|url=http://doi.apa.org/getdoi.cfm?doi=10.1037/0033-295X.98.2.224|pages=224–253|doi=10.1037/0033-295X.98.2.224}}</ref> Forskning har identifisert personlighetsrelaterte predisposisjoner som viktige prediktorer for hjelpesøking.<ref>{{Cite journal|last=Atik|first=Gökhan|title=Help-Seeking Attitudes of University Students: The Role of Personality Traits and Demographic Factors|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/008124631104100307|pages=328–338|doi=10.1177/008124631104100307}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Schomerus|first=Georg|title=Personality-related factors as predictors of help-seeking for depression: a population-based study applying the Behavioral Model of Health Services Use|url=http://link.springer.com/10.1007/s00127-012-0643-1|pages=1809–1817|doi=10.1007/s00127-012-0643-1}}</ref>

Adaptiv hjelpesøking kan gi fordeler ikke bare for hjelpesøkende, men også for de som gir hjelp og potensielle tilhørere. Hjelpesøking og det å gi hjelp kan for eksempel være i form av [[utdypning]], en kognitiv læringsstrategi som innebærer å gjøre informasjon meningsfull og bygge forbindelser mellom eksisterende [[kunnskap]] og informasjonen man har fått.<ref>{{Citation|last1=Weinstein|first1=Claire Ellen|title=Chapter 22 - Self-Regulation Interventions with a Focus on Learning Strategies|pages=727–747|editor-last=Boekaerts|editor-first=Monique|location=San Diego|publisher=Academic Press|last2=Husman|first2=Jenefer}}</ref> Utdypningsstrategier som å stille spørsmål og å svare på spørsmål kan resultere i dypere prosessering av læringsmaterialet, og dermed forbedre forståelse og læring.<ref>{{Citation|last1=Garavan|first1=Thomas N.|title=Elaboration Strategies and Human Resources Development|pages=1105–1108|editor-last=Seel|editor-first=Norbert M.|location=Boston, MA|publisher=Springer US|last2=O’Brien|first2=Fergal}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologiske teorier]]
[[Kategori:Læring]]

Hjelpesøking - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot