Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T19:49:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 19:49
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: +navmal, -portal

2026-02-13T01:52:54Z

+navmal, -portal

Ny side

'''Historia Norvegiæ''' eller '''Historia Norwegie''' er en kort [[latin]]sk [[krønike]] om [[Norge|norsk]] [[geografi]] og [[historie]]. Krøniken er vanskelig å datere, og nyere forsøk på dateringer spriker mellom 1150 og 1235. Den er skrevet av en norsk [[geistlig]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie : mot en løsning i debatten om dens alder|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/4ecd1ab2f046b99a6e1b3d9aee4ca6c7.nbdigital?lang=no#0|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger|utgiver=|år=1998|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, Collegium Medievale, 2020 - https://ojs.novus.no/index.php/CM/article/download/1868/1846.</ref>

Krøniken ble utgitt første gang i 1850.<ref>Munch, P. A.,Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ 1850.</ref> En ny versjon kom i [[2003]].<ref>''Historia Norvegiae'' Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (red.); Peter Fisher (oversetter). Museum Tusculanum Press, 2003. ISBN 87-7289-813-5 . Latinsk og engelsk tekst</ref>

== Om krøniken ==
Forfatteren er ukjent, men det har vært gjettet på hvem forfatteren var og hvilket miljø han tilhørte.

Kildene den ukjente forfatteren har benyttet, er:
* [[Tjodolv den kvinværske]], en norsk [[skald]] som tilhørte [[Harald Hårfagre]]s hird, og dennes kvad ''[[Ynglingatal]]'' som framstår som en uavhengig versjon av det tilsvarende diktet som [[Snorre Sturlason]] gjengir i ''[[Heimskringla]]''.{{tr}}
* Forfatteren har kjent [[Adam av Bremen]]s skrift om de [[hamburg]]ske erkebiskopenes historie (fra ca. 1070).{{tr}}
* Honorius av [[Autun]] ([[Tyskland]], rundt 1130).{{tr}}
* Tradisjoner om [[trollmann]]en [[Merlin]] (500-tallet).{{tr}}
* Videre har han også hatt muntlige eller skriftlige norske kilder.{{tr}}

Forfatterens kilder tyder på at han har hatt opphold i Tyskland eller Danmark.<ref name="snl.no">Espen Karlsen: Historia Norwegie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. februar 2021 fra http://snl.no/Historia_Norwegie</ref> Han nevner ikke tekster fra miljøet rundt erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] ([[erkebiskop]] 1157–1188) i [[Trondheim]] der [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] bok om de norske kongers historie og [[Passio Olavi]] var kjent.<ref name="snl.no"/> Noen tolker det som at krøniken derfor er eldre enn disse verkene.

[[Harald Beyer]] og [[Edvard Beyer]] mente at verket er skrevet på «dårlig og affektert latin».<ref>Harald og Edvard Beyer: ''Norges litteraturhistorie,'' Oslo 1978</ref> Latinen i Historia Norwegie er preget av [[paratakse]] (stående uttrykk). Ordforrådet er omfattende og rikt på [[synonymer]]. Forfatterens språk er særlig påvirket av den latinske bibeloversettelsen [[Vulgata]].<ref name="snl.no"/>

Verket er i forordet dedisert til en Agnelle (på latin), som vanligvis oversettes med Angellus på norsk.<ref name="Egil Kraggerud 2020">Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 66.</ref> Agnellus omtales som [[prelat]] (latin: prelate).<ref name="Egil Kraggerud 2020"/> Det er flere forslag til hvem Agnellus var, til tolkningen av ordet prelat i denne sammenhengen og til når krøniken ble forfattet:
* [[Gustav Storm]] mente at Angellus var Thomas Agnellus. Han var [[erkedegn]] i den engelske byen [[Wells]] i andre halvdel av 1100-tallet. Han er kjent for å ha skrevet et [[latinsk]] skrift. I så fall er Historia Norvegiæ fra samme tid.<ref>Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 67f.</ref>
* [[Asgaut Steinnes]] ment først at sagaen er skrevet av en kirkemann i følget til erkebiskop Eirik omkring 1195. Senere mente han at det var skrevet i Danmark av en nordmann omkring 1160.<ref>Odd Sandaaker: Historia Norvegiæ og biskop [[Eirik Ivarsson]] av Stavanger, [[Maal og Minne|Maal og minne]], 1985, nummer 1/2, side 1/2, side 82 med henvisning til Historisk Tidsskrift bind 34, 1946-1948, side 1-61..</ref>
* Inger Ekrem mente den kunne være skrevet i forbindelse med opprettelsen av [[Erkebiskopen i Nidaros|erkebispesetet i Nidaros]] i 1152-1153.<ref>Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 6.</ref>
* [[Egil Kraggerud]] mente derimot at Angellus mer trolig var [[fransiskanere]]n Agnellus av [[Pisa]]. I så fall kan Historia Norvegiæ være fra 1230-1235.<ref>Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 68.</ref> Han oversetter prelat som læremester.

Historia Norvegiæ er trolig brukt som en av kildene for den svenske krøniken Chronica regni Gothorum (Krøniken om [[gøterne]]s kongedømme), som ble skrevet av Ericus Olai omkring 1470.<ref name="snl.no"/><ref>Andrej Scheglov: Chronica regni Gothorum, Historia Norwegie och fornsvenska krőnikor, Collegium Medievale, 2020, side 205.</ref>

En avskrift ble gjenfunnet av [[Peter Andreas Munch]] i [[Skottland]] i [[1849]].<ref>Munch, P. A.,''Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ'' 1850.</ref> Denne avskriften er fra ca 1500-1510, og er trolig skrevet av av en skotte.<ref>Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 109-134.</ref>

== Om innholdet ==
Historia Norvegiæ er inndelt i:
* En kort krønike for Norge. Den bevarte delen slutter brått omkring 1015, i [[Olav den hellige]]s tid.
* [[Genealogi]] for jarlene på Orknøyene
* Genealogi for kongene i Norge.

Det vil si at verket begynner med en kort beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island. Det gir et kort riss av norgeshistorien fra [[Ynglingkongene]] til [[Olav den hellige]]s ankomst til Norge. Resten har gått tapt.

Sammen med ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'' og arbeidene til [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] er Historia Norvegiæ et viktig sammendrag av norsk historie, kanskje ett av de aller første som ble skrevet.

Det inneholder en del informasjon som er motstrid med de andre sagaene fra 1100-tallet, blant annet at dronning [[Gunhild Kongemor|Gunnhild]] skulle være datter av [[Gorm den gamle]]. Det viser at det fantes norske tradisjoner som [[island]]ske forfattere ikke kjente til.{{tr}}

Historia Norvegiæ inneholder også en del enestående [[etnografi]]ske detaljer, blant annet en beskrivelse av en [[Samer|samisk]] [[noaidi]] og dennes magiske seanse, et av de aller tidligste vitnesbyrd som bekrefter samenes eksistens og deres religion. Det står at han har en [[runebomme]] med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å være bindemiddel for [[sjaman]]ens sjel.<ref>Tolley, C. 1994. ''The Shamanic Séance in the Historia Norvegiae''. «Shaman – Journal of the International Society for Shamanistic Research», Vol. 2, No. 2, 135-156.</ref><ref>[http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/1100_tallet_Torleif_Dahls_Kulturbibliotek_Norges_Historie_Finnene.pdf Avsnittet om samene] fra HN; pdf fra Lenvik museums samling tekster fra samisk historie</ref>

Krøniken nevner også ''papar'', det vil si [[Irland|irske]] munker på [[Orknøyene]] og [[Island]]. Det viser at disse ble husket i den nordlige tradisjonen, skjønt ikke uten noen merkelige [[Legende|legendariske]] tillegg. Teksten nevner også Skottlands urbefolkning [[piktere]], ‘peti’ som bodde på Orknøyene da nordmennene kom dit:

:''Disse landene var først bebodd av [[piktere]] (Peti) og irske munker (Papae). Av disse, den ene rasen, pikterne, små menn i legning, de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet fullstendig all sine krefter, og lurte rundt i frykt i sine små hus under jorda. Men på den tiden var øyene ikke kalt Orchades, men [[Piktland]] (terra Petorum).''<ref>Oversettelse gjort for anledningen av x, se ekstern lenke til Barbara E. Crawfords tekst.</ref>

Dette er også den ''eneste'' skriftlige informasjonen fra [[middelalderen]] om pikterne og ‘papar’ på de nordligste skotske øyene. Den har sannsynligvis sin kilde i den lokale tradisjonen på øyene, og vitner om at de tidligere innbyggerne fortsatt ble husket på tiden da krøniken ble skrevet.{{tr}}

== Beskrivelsen av Norges geografi ==
Den første delen omfatter en geografisk beskrivelse av Norge, og begynner med å angi de naturlige avgrensningene for landet:
* Norge begynner ved [[Göta älv|den store elven]] i øst, så snur landet seg mot vest for senere å vende tilbake nordover. ''(Que in oriente [ab Albia], magno flumine, incipit, uersus occidentem u[ero uergit] et sic circumflexo fine per aquilonem regirat.)''
* Mot vest og nord er landet omsluttet av hav, mot syd ligger [[Danmark]] og [[Østersjøen]], mens mot øst ligger [[Svealand]], [[Gøtaland]], [[Ångermanland]] og [[Jemtland]]. ''(Circumsepta quidem ex occasu et aquilone refluentis Occeani, a meredie uero Daciam et Balticum Mare habet, sed de sole Swethiam, Gautoniam, Angariam, Iamtoniam.)''

Da Historia Norvegiæ ble skrevet var altså ikke [[Jemtland]] regnet som en del av [[Norge]]. I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Jämtlands historie – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J%C3%A4mtlands_historie|besøksdato=2017-05-15|språk=no}}</ref>

=== Norges inndeling ===
Historia Norwegie representerer en viktig kilde til forståelse av det overordnede lov- og tinglandskapet i Norge, som inndeles i følgende (egentlig tre) såkalte befolkede områder (''De tripartito incolatu Norwegie''):
# Kystlandet ''(Zona itaque maritima)''
# Fjellandet ''(De montanis Norwegie)''
# [[samer|Finnene]] ''(De Finnis)''
# Underlagte øyer ''(De tributariis insulis)''
Kystlandet og Fjellandet var inndelt i ''patriae'' og ''provinser''. Dette har vært tolket som to administrative nivåer og rettskretser med egne ting, altså [[Lagmannsrett|lagdømmer]] og [[Fylke (norsk historie)|fylker]]. De såkalte ''underlagte øyer'' ligger i [[Vesterhavet]] og betaler skatt til den norske kongen, og er således såkalte ''skattland''.

=== Kystlandet ===
Denne landsdelen var inndelt i følgende ''patriae'':
# [[Viken (historisk område)|Viken]] i øst (''Sinus Orientalis dicitur'')
# [[Gulatingsloven]] (''Gulacia ad insulam'')
# [[Trondheimen]] (''Trondemia uocitatur'')
# [[Hålogaland]] (''Halogia'')

=== Fjellandet (Innlandet) ===
Fjellandet eller Innlandet ''(Mediterranea zona)'' begynner i syd ved grensen til [[Gøtaland]], og omfatter fire lovområder ''(patrias)'' og tolv ''provincias'', og strekker seg i nord helt til [[Trøndelag]] ''(Trondemiam porrigitur)''. Det er følgende ''patrias'':
# [[Romerike]] og [[Ringerike]] med omegn ''(Huius prima patria Regnum Raumorum ac Ringorum cum continuis)''
# [[Telemark]] med indre bygder ''(secunda Thelamarchia cum remotis ruribus)''
# [[Hedmark]] med [[Älvdalen kommune|Älvdalen]] ''(tercia Heidmarchia cum Conuallibus Albie)''
# [[Gudbrandsdal]]en og [[Lom]] med omegn ''(quarta Valles Gudbrandi cum Loariis et finitimis prouinciis)''
Fjellandet omfatter mot nord områder til [[Dovrefjell]] ''(Mons Doffrarum)'', og det er også følgende befolkede områder mellom kysten og fjellene ''(Sunt preterea perplures incolatus inter maritima et montana)'':
* [[Valdres]] ''(Waldresia)''
* [[Hallingdal]] og omegn ''(Vallis Haddingorum ac ceteri)''
Disse landsdelene lå på denne tiden under [[Gulating]] ''(qui Gulaticis subiacent legibus)''.

=== Samer og Finnos ===
Det beskrives et område som på latin kalles Finnos, og som tolkes som [[Finnmarken (historisk region)|Finnmarken]]. Her bodde folk som på latin omtales som Finnis, og som i dag oversettes med samer. Det er ikke oppgitt noen [[geografi]]ske avgrensninger for Finnos, men det fortelles at:
* Utenfor Norges ytterste grenser ligger en uendelig ødemark hvor det utøves hedenske tradisjoner. ''(Est igitur uastissima solitudo affinis Norwegie diuidens eam per longum a paganis gentibus.)''
* Hvor bare [[samer|finner]] og ville dyr bor; de spiser kjøttet [fra dyrene] halvrått og ikler seg pelsen. ''(Que solummodo Finnis et bestiis incolitur, quarum carnibus semicrudis uescuntur et pellibus induuntur.)''
* De mest erfarne jegere, vandrer alene og alltid avgårde, som oppholdssteder har de [[telt]] laget av [[lær]]. ''(Sunt equidem uenatores peritissimi, soliuagi et instabiles, tugurea corticea pro domibus insidentes, que humeris inponentes leuigatis asseribus pedibus subfixis, quod instrumentum ‘ondros’ appellant, et per condensa niuium ac deuexa | moncium agitantibus ceruis cum coniugibus et paruulis aue uelocius transferuntur.)''
* De har dertil ingen klar strategi, ettersom det er tilgangen på [[byttedyr]] som bestemmer deres jaktområder. ''(Est enim illorum incerta mansio, prout copia ferarum tempore instante eis dictauerit uenationis loca.)''
* I dette område lever et stort antall ville dyr, innbefattet [[bjørn]], [[ulv]], [[gaupe]], [[rødrev]], [[sobel]], [[oter]], [[grevling]] og [[bever]]. ''(Ibi infinita numerositas bestiarum, scilicet ursorum, luporum, lyncorum, uulpium, sabelorum, lutrearum, taxonum castorum.)''
* I Finnos finnes også store antall [[ekorn]] og [[røyskatt]]. ''(Sunt eciam apud Finnos scuriones quam plures ac mustele).
* For pelsen av alle disse dyrene betaler befolkningen en stor årlig skatt til [[Norges konger]]. ''(De quarum omnium bestiarum pellibus regibus Norwegie, quibus et subiecti sunt, maxima tributa omni anno persoluunt.)''

=== Underlagte øyer ===
# [[Orknøyene]] ''(De Orcadibus Insulis)''
# [[Færøyene]] ''(De Insulis Ouium)''
# [[Island]] ''(De Glaciali Insula)''

[[Grønland]] er nevnt her. Grønland er imidlertid nevnt tidligere hvor det heter:
* Det Grønne Landet er adskilt av frosne klipper. ''(Ab istis uero Viridis Terra congelatis scopulis dirimitur.)''
* Dette landet ble oppdaget og først befolket av kristne fra Island og utgjør den vestlige grensen av [[Europa]]. Landet strekker seg nesten til øyene utenfor [[Afrika]], kun adskilt av det frådende hav. ''(Que patria a Telensibus reperta et inhabitata ac fide catholica roborata terminus est ad occasum Europe, fere contingens Affricanas insulas, ubi inundant occeani refluenta.)''

== Referanser ==
<references/>

== Nye utgaver ==
* {{Språkikon|en}} ''Historia Norvegiae'' Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (red.); Peter Fisher (oversetter). Museum Tusculanum Press, 2003. ISBN 87-7289-813-5 . Latinsk og engelsk tekst
* {{Språkikon|no}} ''Norges historie. Historien om de gamle norske kongene. Historien om danenes ferd til Jerusalem''. Oversatt av Astrid Salvesen. Aschehoug, 1969. ([[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]). Ny utgave 1990. ISBN 82-03-03388-1 . Bokmål
* {{Språkikon|no}} ''Den eldste Noregs-historia''; med tillegg: ''Meldingane frå Noreg hjå [[Adam av Bremen]]''. Umsett frå latin ved [[Halvdan Koht]]. Samlaget, 1921 ([[Norrøne bokverk]]; 19). Ny utgåve 1950. Nynorsk
== Eksterne lenker ==
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#7 ''Den eldste Noregs-historia''], hele Historia Norvegiæ, oversatt til nynorsk av Halvdan Koht. Oslo 1921
* [http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Text%20Series/Historia%26Passio.pdf Hele Historia Norvegiæ i engelsk oversettelse] Oversatt og kommentert av Faulkes og Perkins (2001).
* [https://web.archive.org/web/20051122081616/http://www.uib.no/cms/index.htm Universitetet i Bergen: CMS – Senter for middelalderstudier] (engelsk)
* [http://www.erudit.org/revue/meta/2004/v49/n3/009382ar.html Translation in Medieval and Reformation Norway: A History of Stories or the Story of History] ved Elizabeth Rasmussen
* [http://www.paparproject.org.uk/introduction.html «The Papar Project: Inception, Parameters and Purpose»] {{Wayback|url=http://www.paparproject.org.uk/introduction.html |date=20160304135112 }} ved Barbara E. Crawford

{{Norgeshistorier}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kongesagaer]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]

Historia Norvegiæ - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: +navmal, -portal