Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:54:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:54
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fjernet rødlenke

2024-12-10T17:23:50Z

Fjernet rødlenke

Ny side

'''Hetland prestegård''' var en gård som dekket det som senere ble hetende [[Storhaug|Østre bydel]] og Storhaug i Stavanger. Den var fra middelalderen eid av prestene ved [[Domkirken i Stavanger|Domkirken]] i [[Stavanger]]. Gården ble styrt av kongen de første årene etter [[reformasjonen]] før den i 1579 ble lagt til sokneprestembete i Stavanger. Da [[Hetlandskirken]] ble bygget i 1854 og Hetland prestegjeld ble opprettet, ble Hetland prestegård for presten i Hetlandskirken. Fra 1850 ble Hetland delt opp, og er i dag et kombinert bolig-, kontor- og industriområde.

== Geografi og resurser==
Hetland grenset i nordvest mot [[Den kombinerte innretning|Hospitalets]] eiendom, [[Pedersgjerdet]] og [[Konventgrunnen]]. I vest grenset Hetland mot [[Kannik (Stavanger)|Kannik]], [[Lagård]] og [[Hillevågsvatnet]]. I sør og øst mot [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]].

Store Marøy hørte også til Hetland.

Det høyeste punktet på Hetland kalles Varden (57 meter over havet).

Gården Hetland delte rettene til Hillevågsfisket med Lagård.

== Tidlig historie ==
I 1852 ble det gravd fram en [[gravhaug]] på Storhaug (på eiendommen Fremad). Den inneholder to graver, én fra [[bronsealderen]] og én fra [[700-tallet]]. Det tyder på at gården på den tiden var bosatt. Blant funnene var ei steinøks, to glassmosaikkperler, en kvernstein (17,5 [[tommer]] i tverrsnitt) og en [[Hvalross|hvalrosstann]].<ref>Statsarkivet i Stavanger, Privatarkiv 1, Anders Bærheim.</ref>

Navnet Hetland kommer fra det [[gammelnorsk|gammelnorske]] ordet hesli, som betyr [[hassel]]. Ut fra navnet på gården kan den være rundt 1500 år gammelt, siden gårder på den tiden ofte endte på -land.<ref>Inge Særheim: Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land, Stavanger, 2000.</ref>

I 1183 skrev [[biskop]] [[Eirik Ivarsson]] i Stavanger seg på [[latin]] som ''episcopus Hethlandensis'' - biskop på Hethlandensis.<ref>Odd Sandaker: Biskopen til Finnøy, Historisk tidsskrift, Oslo, 1984, nummer 3, side 325ff - https://www.nb.no/items/840a6fe10746b5b35a7a473fa08463f1?page=83&searchText=finn%C3%B8y.</ref> Det er diskutert om Hethlandensis skulle tolkes som Hetland eller [[Shetland]], uten at det er kommet til enighet. Det var ikke noen biskop på Shetland i middelalderen, og heller ingen andre kilder om at biskopen i Stavanger holdt til på Hetland. Det kan også være at tituleringen som biskop var feil.<ref>[[Eldbjørg Haug]]: Fra Stavanger-kirkens tidligste historie. Historisk tidsskrift bind 88 nummer 3, 2009, side 478.</ref>

Gården Hetland var fram til reformasjonen eid av en av [[Kannik|korbrødrestillingene]] i [[Domkirken i Stavanger|Domkirken]]. Etter reformasjonen har kongen overtatt disposisjonsretten, og fra 1568 til 1577 var det [[lagmannen]] i Stavanger som hadde inntektene fra Hetland. 3.6.1579 fikk soknepresten i Stavanger gården. Siden disponerte soknepresten i Stavanger gården Hetland, fram til Hetland ble utskilt som eget prestegjeld ([[Hetlandskirken]]).

Sammen med Hetland hørte [[ødegård]]en Eikanes. Vi kjenner ikke lengre hvor grensen var mellom Hetland og Eikanes. Vi vet likevel at Hetland og Eikanes var omtrent like store i areal, og at [[Paradis (Stavanger)|Paradis]] hørte til Eikanes.<ref>Bærheim, 1958.</ref> Så trolig hørte den sørlige og sørvestlige delen av halvøya til Eikanes og resten til Hetland. Trolig var Steinkorset i krysset Stiftelsesgata og Kongsgata en grensestein.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i middelalderen, Foredrag i Storhaug historielag, 16.10.2013.</ref>

I 1711 ble det fortalt at i Hetlandsmarken bodde en del fattige [[Husmann|husfolk]] i [[Røykstue|røykhytter]] (hus med [[ljore]]), og som betaler [[Festeavgift|grunnleie]] og arbeidet på Hetlandsgården. Presten bodde ikke på Hetland, men brukte den som [[avlsgård]]. I 1724 var det noen få hus, et skur til tjenerne, en [[lade]] og fehus. I 1750 sådde en 12 tønner havre og en tønne bygg, og kunne få 80 tønner korn i avling. De hadde 16 kyr og seks kalver som stort sett gikk ute hele året, tre hester og om lag 30 får.<ref>Hetland herredsstyre: Træk av Hetlands historie 1814-1914, Stavanger, 1914, side 229.</ref> I 1686 ble det opplyst at Hetland kunne ha 40 større naut, 40 småkveg og fire hester.

I 1796 ble det området som lå nærmest byen kalt for Forstaden. Det var 17 våningshus og fire sjøhus alle laget av tre. Det lå også en [[reperbane]] her (senere omtalt som Cederbergbanen).

== Husmannsplasser ==
[[Fil:Husmannsplasser på Hetland prestegård.png|thumb|Kart over noen av husmannsplassene på Hetland prestegård i Stavanger avmerket med rød skrift. Kartet blir større ved å klikke på det. <br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2014}}]]
Til Hetland var det en rekke husmannsplasser. I 1812 var det 14 plasser.<ref>Hetland herredstyre, 1914, side 29.</ref> De som er kjent før 1850 er:<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1972, side 54ff og Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1973, side 61ff.</ref>
* [[Bergeland]] fra 1600-tallet,
* Verket fra omkring 1700 (ved dagens [[Verksgata]]),
* [[Spilderhaug]] ved [[Strømsteinen]] - i enden av [[Pedersgata]] fra 1707,
* Salpeterverket i 1724, Kanskje den samme som Verket,
* Nøstet i 1724 (ved sjøen på grensen til Hospitalets eiendom - nær dagens Magasin Blå),
* Skriverstykket ved veien fra Hospitalet til [[Spilderhaug]] i 1729 og 1772,
* Kalvehagen på Berget ved [[Verket]] i 1732,
* [[Ramsvik]] fra 1760,
* Vådeland ved Bakerbryggen i 1761 (nær dagens Magasin Blå),
* [[Varden (Stavanger)|Vardenesmyren]] ved [[Ramsvik]] i 1764,
* Stengjerdet i 1724, 1768 og 1810 (ved ABC-kvartalet). Senere kjent sammen med Bakeråkeren som Rosenkildeallmenningen.
* Uren i 1784 - ved Verket,
* Storhaug fra 1793. Etter hvert delt opp i flere plasser,
* Stora Marøy fra 1809,
* Bakerageren (trolig opphavet til Bakergata) i 1810,
* Digernes fra 1822 (ved [[Emmaus]]),
* [[Paradis (Stavanger)|Paradis]] fra 1825,
* Kilen i 1841 (mellom Bergeland og [[Lagård gravlund]]),
* Hermansdalen i 1841 (mellom Bergeland og Lagård gravlund),
* Idsøstykket i 1841 (dagens [[Nytorget (Stavanger)|Nytorget]] med omegn),
* Marken i 1841,
* Nygård i 1841 ved Lervik,
* [[Lervik]] i 1841,
* Blegevollen,
* Ruden,
* Banen (dagens Øvre og Nedre Banegate).

== Hetland blir delt opp==
I 1837 ble [[Hetland kommune|Hetland]] et eget [[herred]]. Tidlig på 1840-tallet begynte en å forhandle om å opprette et eget prestegjeld for Vår Frues sokn, med egen sokneprest.

Ved en [[kongelig resolusjon]] av 19. august 1848 fikk Stavanger en byutvidelse, der deler av Forstedene ble med i byen fra 1. januar 1849.

Den første presten som bosatte seg på Hetland ble [[Peter Hersleb Graah Birkeland]] i 1850. Han har fått Birkelandsgata oppkalt etter seg.

Fra 1850 ble store deler av Hetland parsellert ut i hustomter, mens andre deler ble solgt i større deler som [[Kjelvene]] og [[St. Hansvollen (Stavanger)|Sankthansvollen]]. I alt 24 nye eiendommer ble skyldsatt i 1850, og ble da selvstendige bruk på Hetland.

Resten av Hetland ble lagt til Stavanger ved lov av 4. mai 1878.

Etter hvert er navnet Hetland i stor grad forsvunnet fra dagligtalen. Flere av husmannsplassene, kirkesoknene ([[Petrikirken|Petri]], [[Sankt Johannes kirke|Johannes]], Hetland og [[Varden kirke|Varden]]) og spesielt skolekretsene som [[Storhaug skole|Storhaug]] og [[Nylund skole|Nylund]] har overtatt som stedsbetegnelser.

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Anders Bærheim: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.
* R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.
* Hetland herredsstyre: Træk av Hetlands historie 1814-1914, Stavanger, 1914.
* Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie, Ætt og heim, 1973 og 1974.
* Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Stavanger Aftenblad, 17.2.1973.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Stavanger]]
[[Kategori:Prestegårder i Norge]]
[[Kategori:Gårder i Rogaland]]

Hetland prestegård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fjernet rødlenke