https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Herta_M%C3%BCllerHerta Müller - Sideversjonshistorikk2026-05-09T07:43:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Herta_M%C3%BCller&diff=192865&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-06T05:57:20Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:57</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Herta_M%C3%BCller&diff=192864&oldid=prevnb>Orf3us: /* Stil og tema */ minifiks2024-11-17T18:19:40Z<p><span class="autocomment">Stil og tema: </span> minifiks</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks forfatter}}<br />
{{Nobelpristaker|type=Nobelprisen i litteratur|år=2009}}<br />
'''Herta Müller''' (født [[17. august]] [[1953]] i [[Nițchidorf]] i [[Romania]]) er en tysk forfatter. Hun er oppvokst i det tyskspråklige [[Banat]] i Romania, og utvandret fra kommunistregimet til Vest-Tyskland i 1987. Müller er oversatt til et stort antall språk og har fått en rekke priser. I 2009 fikk hun [[Nobelprisen i litteratur]]. Mange av bøkene hennes handler om eller er fortalt fra perspektivet til [[Tyskere i Romania|den tyske folkegruppen i Romania]] som hun selv tilhører.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
=== Bakgrunn ===<br />
Herta Müller ble født i den rumenske delen av [[Banatet]], og er av [[Donauschwabere|Donauschwabisk]] opphav. Faren hadde, som en del andre tysk-rumenere, en fortid i [[Waffen-SS]]. Nær 64&nbsp;000 romaniatyskere ble «frivillig» med i Waffen-SS.{{Trenger referanse}} Moren ble, som om lag 100&nbsp;000 andre, deportert til en sovjetisk arbeidsleir i [[Ukraina]] i 1945 og var der i fem år.<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/2009/bio-bibl.html Biobibliographical notes, The Nobel Prize in Literature 2009], siden besøkt 8. oktober 2009</ref> Foreldrene var bønder.<ref name="green-summer-university.eu">[http://www.green-summer-university.eu/uploads/media/speakers_and_authors.pdf Presentation vid Green European Summer University 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><br />
<br />
Herta Müller studerte [[germanistikk]] og [[rumensk litteratur]] ved [[Universitetet i Timișoara]] og deltok i ''Aktionsgruppe Banat'', en litteratursirkel dannet av en gruppe tyskspråklige rumenere som kjempet for [[ytringsfrihet]]. I 1976, etter studiene, fikk hun arbeid som oversetter på en fabrikk, men fikk sparken i 1979 fordi hun nektet å samabeide med [[Securitate]], det rumenske hemmelige politiet.<ref>{{Kilde avis|tittel=The winner of the Nobel prize for literature 2009 recalls her treatment by the Romanian Securitate|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/books/2009/oct/10/herta-muller-nobel-laureate-memoir|besøksdato=2017-03-23|etternavn=Müller|fornavn=Herta|dato=2009-10-09|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><br />
<br />
=== Forfatter ===<br />
Hun begynte å arbeide som lærer, og skrev det som kom til å bli novellesamlingen ''[[Niederungen]]''. Boken ble utgitt i Romania i sensurert form, men det usensurerte manuskriptet ble smuglet ut av landet og boken ble utgitt i Vest-Europa<ref>{{Kilde www |url=http://www.wwd.se/Forfattare/Forfattarpresentationssida/?personId=10567 |tittel=Wahlström och Wistrand - författarpresentation |besøksdato=2016-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140604202125/http://www.wwd.se/Forfattare/Forfattarpresentationssida/?personId=10567 |arkivdato=2014-06-04 |url-status=død }}</ref> der den ble godt mottatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Herta Müller: Niederungen: Im deutschen Frosch steckt kein Prinz|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/buecher/rezensionen/belletristik/herta-mueller-niederungen-im-deutschen-frosch-steckt-kein-prinz-1971798.html|besøksdato=2016-09-28|etternavn=Apel|fornavn=Friedmar|dato=2010-04-30|issn=0174-4909}}</ref> I korte prosatekster blir et landbygdmiljø skildret fra et barns synsvinkel. I 1984 gav Müller ut ''Drückender Tango''. Besøkte så [[Bokmessen i Frankfurt]] der hun talte åpent om diktaturet i Romania, og etter det fikk hun ikke lenger utgi bøker i Romania.<br />
<br />
Müller og henner ektemann,<ref>http://www.complete-review.com/authors/mullerh.htm</ref> forfatteren [[Richard Wagner (fordatter)|Richard Wagner]], reiste i eksil i [[Vest-Tyskland]] i 1987 etter at hennes bøker ble forbudt i hjemlandet og hun var blitt oppsagt fra arbeidet. I det nye hjemlandet fikk hun arbeid som lærer på en høyskole.<ref>[http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1058&a=416852&previousRenderType=6 DN - ''Jag skrev för att jag var rädd]''</ref><br />
<br />
Hun har utgitt flere romaner etter at hun bosatte seg i Tyskland. I 1995 ble hun medlem i [[Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung]]. Hun meldte seg ut av [[PEN]] i 1997 i protest mot at den vesttyske avdeling skulle slås sammen med den østtyske.<ref name="green-summer-university.eu" /><br />
<br />
== Stil og tema ==<br />
Tre aspekter gjentar seg i Herta Müllers forfatterskap: en språkfilosofi, Romania-temaet, og forsvaret av den personlige frihet. Med språket skildrer hun statsmaktens forfall med et språklig forfall, noe som er blitt oppfattet som en skepsis til språket. Hun betraktes som en språkfornyer med stor poetisk følelse for språkmelodier.<br />
<br />
Ved å fortelle om sine og andres erfaringer i det kommunistiske Romania formidler hun de indre og ytre overlevelsesteknikker som undertrykkelse fremkaller. Sentralt blir derfor hvordan ekstreme forhold påvirker normaliteten, og konklusjonen at friheten ikke kommer gratis til skjenks.<ref>[http://www.kas.de/wf/doc/kas_7790-544-1-30.pdf Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung], s. 7</ref> Kritikken av regimet til tross. pleier Müllers forfatterskap å sies å stå over politiske ideologier.<ref>[http://www.kas.de/wf/doc/kas_7790-544-1-30.pdf Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung], s. 10</ref><br />
<br />
Herta Müller regnes som regel til [[postmodernisme]]n, i og med at hun, ofte i form av fragmentering, gestalter [[trauma|traumer]], fremmedgjøring, eksil og problemer som etnisk minoritet, og at tonen ofte i hysteriets nærhet har innslag av parodi. Denne klassifisering av Müller er imidlertid også blitt kritisert for å blande sammen [[estetikk]] med hva som skyldes forutsetningene i en sosiohistorisk epoke.<ref>Lyn Marven: ''Body and narrative in contemporary literatures in German'', s. 247</ref> Hun leker med ny ord (for eksempel ”munnhimmel” istedenfor ''gom''). Romanene mangler tydelig intrige, men med språkbehandlingen opprettes likevel et nærvær.<ref>[http://www.smp.se/noje_o_kultur/allt-hon-skriver-om-handlar-om-spraket-som-maktmedel(1563902).gm Camilla Carnmo, ”Allt hon skriver om handlar om språket som maktmedel”, intervju med Martin Lagerholm i Smålandsposten 8 oktober 2009] {{Wayback|url=http://www.smp.se/noje_o_kultur/allt-hon-skriver-om-handlar-om-spraket-som-maktmedel(1563902).gm |date=20091021051455 }}</ref><br />
<br />
På spørsmålet om hvorfor hun benytter skjønnlitteraturens form for å skildre historien, har Müller svart at bare i skjønnlitteraturen kan den enkelte menneskelige opplevelse av historien gestaltes, og dette med de språkmuligheter som skjønnlitteraturen stiller til rådighet. Temaet, anser Müller, søker sitt eget språk, noe som sammen med blant annet detaljgjengivelse formidler historien på en måte som utfyller historievitenskapen. Hadde hun i stedet valgt en akademisk språkbruk, med ord som ''trauma'', skulle ikke teksten fange noe, den hadde bare dokumentert.<ref>[http://www.rp-online.de/public/article/kultur/mehr_kultur/761781/Durch-Sprache-zur-Wahrheit.html Durch Sprache zur Wahrheit, RP-online 24.09.2009]</ref><br />
<br />
Herta Müllers forfatterskap analyseres i flere oppslagsverk og monografier, deriblant Paola Bozzi ''Der fremde Blick'' (2005), Herta Haupt-Cucuius ''Eine Poesie der Sinne'' (1996), og Bogdan Mihai Dascălus ''Held und Welt in Herta Müllers Erzählungen'' (2004).<br />
<br />
I 2009 ble Herta Müller tildelt Nobelprisen i litteratur.<br />
<br />
== Verker i utvalg ==<br />
<br />
* ''Niederungen'', București 1982<br />
* ''Drückender Tango'', București 1984<br />
* ''Der Mensch ist ein großer Fasan auf der Welt'', Berlin 1986<br />
* ''Barfüßiger Februar'', Berlin 1987<br />
* ''Reisende auf einem Bein'', Berlin 1989<br />
* ''Wie Wahrnehmung sich erfindet'', Paderborn 1990<br />
* ''Der Teufel sitzt im Spiegel'', Berlin 1991<br />
* ''Der Fuchs war damals schon der Jäger'', Reinbek bei Hamburg 1992<br />
* ''Eine warme Kartoffel ist ein warmes Bett'', Hamburg 1992<br />
* ''Der Wächter nimmt seinen Kamm'', Reinbek bei Hamburg 1993<br />
* ''Angekommen wie nicht da'', Lichtenfels 1994<br />
* ''Herztier'', Reinbek bei Hamburg 1994<br />
* ''Hunger und Seide'', Reinbek bei Hamburg 1995<br />
* ''In der Falle'', Göttingen 1996<br />
* ''Heute wär ich mir lieber nicht begegnet'', Reinbek bei Hamburg 1997<br />
* ''Der fremde Blick oder das Leben ist ein Furz in der Laterne'', Göttingen 1999<br />
* ''Im Haarknoten wohnt eine Dame'', Reinbek bei Hamburg 2000<br />
* ''Heimat ist das, was gesprochen wird'', Blieskastel 2001<br />
* ''Der König verneigt sich und tötet'', München [o. a.] 2003<br />
* ''Die blassen Herren mit den Mokkatassen'', München [o. a.] 2005<br />
* ''Este sau nu este Ion'', Iași 2005<br />
* ''Atemschaukel'', München 2009<br />
* ''Cristina und ihre Attrappe oder Was (nicht) in den Akten der Securitate steht.'' Göttingen 2009, ISBN 978-3-8353-0628-8.<br />
* ''Immer derselbe Schnee und immer derselbe Onkel.'' Hanser, München u.&nbsp;a. 2011, ISBN 978-3-446-23564-9 und Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main, 2013, ISBN 978-3-596-19392-9.<br />
=== Utgivelser på norsk ===<br />
* ''Mennesket er en stor fasan i verden'', 1990 ISBN 82-10-03322-0<br />
* ''Reven var alt dengang jeger'', 1993 ISBN 82-10-03661-0, 2. utg. 2006: ISBN 978-82-05-35268-1<br />
* ''Hjertedyr'', 1996 ISBN 82-10-03999-7<br />
* ''Alltid den samme snøen og alltid den sammen onkelen'', 2007 (23 siders foredrag ved [[Norsk litteraturfestival]])<br />
* ''Pustegynge'', 2010 ISBN 978-82-10-05093-0<br />
* ''I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv'', 2011 ISBN 9788210051241<br />
<br />
== Priser og utmerkelser ==<br />
<br />
* 1981: [[Adam-Müller-Guttenbrunn-Förderpreis]], Timișoara Litteratursirkel<br />
* 1982: Litteraturprisen til Rumenske kommunisters ungdomsforbund og debutantprisen til [[Romanias forfatterforening]] for ''Niederungen''<br />
* 1984: [[Aspekte-Literaturpreis]]<br />
* 1985: [[Rauriser Literaturpreis]]<br />
* 1985: Förderpreis zum [[Literaturpreis der Stadt Bremen]]<br />
* 1987: [[Ricarda-Huch-Preis]]<br />
* 1989: [[Marieluise-Fleißer-Preis]]<br />
* 1989: [[Deutscher Sprachpreis]], sammen med [[Gerhardt Csejka]], [[Helmuth Frauendorfer]], [[Klaus Hensel]], [[Johann Lippet]], [[Werner Söllner]], [[William Totok]] og [[Richard Wagner (forfatter)|Richard Wagner]]<br />
* 1990: [[Roswitha-Preis]]<br />
* 1991: [[Kranichsteiner Literaturpreis]]<br />
* 1992: [[Deutscher Kritikerpreis]]<br />
* 1994: [[Kleist-Preis]]<br />
* 1995: [[Aristeion-prisen]]<br />
* 1995/96: [[Stadtschreiber von Bergen|Stadtschreiberin von Bergen]]<br />
* 1997: [[Literaturpreis der Stadt Graz]]<br />
* 1998: [[Ida-Dehmel-Literaturpreis]] og [[International IMPAC Dublin Literary Award]]<br />
* 1999: [[Franz-Kafka-Preis]]<br />
* 2001: [[Cicero-Rednerpreis]]<br />
* 2002: [[Carl-Zuckmayer-Medaille]]<br />
* 2003: [[Joseph-Breitbach-Preis]] (med [[Christoph Meckel]] og [[Harald Weinrich]])<br />
* 2004: [[Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung]]<br />
* 2005: [[Berliner Literaturpreis]]<br />
* 2006: [[Würth-Preis für Europäische Literatur]] <br />
* 2006: [[Walter-Hasenclever-Literaturpreis]]<br />
* 2007/08: [[Internationales Künstlerhaus Villa Concordia]]-stipendet<br />
* 2009: [[Heine-Ehrengabe]] til [[Heinrich-Heine-Gesellschaft]] Düsseldorf<br />
* 2009: [[Nobelprisen i litteratur]]<br />
* 2009: [[Franz Werfels menneskerettspris]]<br />
* 2010: [[Hoffmann-von-Fallersleben-Preis]] for tidskritisk litteratur<br />
* 2012: [[Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst]]<ref>[http://www.bayern.de/Pressemitteilungen-.1255.10403722/index.htm ''Verleihung des Bayerischen Maximiliansordens für Wissenschaft und Kunst durch Ministerpräsident Seehofer am 27. November 2012 im Antiquarium der Residenz München''] {{Wayback|url=http://www.bayern.de/Pressemitteilungen-.1255.10403722/index.htm |date=20131211133638 }}, pressemelding med oversikt over mottagere.</ref><br />
* 2018: [[Ovid-prisen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.siebenbuerger.de/zeitung/artikel/kultur/18752-herta-mueller-erhaelt-ovid_preis.html|tittel=Herta Müller erhält Ovid-Preis - Siebenbürgische Zeitung|besøksdato=2018-05-03|språk=de|verk=www.siebenbuerger.de}}</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
* {{DNB-Portal|119053071}}<br />
* {{Perlentaucher|herta-mueller}}<br />
* {{språkikon|de}} [[Die Zeit]], Michael Naumann: ''[http://www.zeit.de/kultur/literatur/2009-10/herta-mueller-wuerdigung?page=all Sie kann nicht vergessen]'', 8. Oktober 2009<br />
* {{språkikon|en}} Complete review: ''[http://www.complete-review.com/authors/mullerh.htm Biografi, presseomtaler, anmeldelser etc av Herta Müllers verk]''<br />
<br />
{{Nobelprisvinnere i litteratur 2001–2025}}<br />
{{IMPAC}}<br />
{{Portal|Tyskland}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Muller, Herta}}<br />
[[Kategori:Tyske forfattere]]<br />
[[Kategori:Rumenske romanforfattere]]<br />
[[Kategori:Rumenske oversettere]]<br />
[[Kategori:Rumenske essayister]]<br />
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Timiș]]<br />
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]<br />
[[Kategori:Tyske nobelprisvinnere]]<br />
[[Kategori:Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst]]</div>nb>Orf3us