https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Hermes_TrismegistosHermes Trismegistos - Sideversjonshistorikk2026-09-15T11:52:52ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hermes_Trismegistos&diff=257736&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-08-05T16:13:11Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 16:13</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hermes_Trismegistos&diff=257735&oldid=prevnb>MRavndal: Den greske guden Hermes er en Merkur gud, ikke en måne gud.2023-09-22T20:24:10Z<p>Den greske guden Hermes er en Merkur gud, ikke en måne gud.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Hermes mercurius trismegistus siena cathedral.jpg|thumb|upright=1.1|[[Hermetisme]] var en åndsretning på [[200-tallet|200-]] og [[300-tallet]] som forente gresk filosofi, særlig [[nyplatonisme]], med [[egyptisk mytologi]] og magi. Man antok at guden / vismannen [[Hermes Trismegistos]] hadde skrevet flere av de hermetiske skriftene, hvorav ''[[Corpus Hermeticum]]'' og ''[[Asklepios (tekst)|Asklepios]]'' er de mest kjente. <br />Illustrasjon: fra en [[mosaikk]] i gulvet på katedralen i [[Siena]], fra 1480-tallet.]]<br />
'''Hermes Trismegistos''' (gresk: Ἑρμῆς Τρισμέγιστος for «trefoldig største Hermes») er en [[synkretisme|synkretistisk]] sammensmeltning av den greske guden for Merkur, [[Hermes]], og den egyptiske guden [[Thot]]. Frem til inn i Nytiden trodde man i Europa at ''Hermes Trismegistos'' var en historisk person. <br />
<br />
Hermes og Thot er også blitt identifisert med [[Enok]]. Over tid ble han utviklet til en gud for visdom og assosiert med [[magi]], musikk, medisin, astronomi, geometri, tegning og skriving. Det greske tilnavnet Trismegistos, «den trefoldig store», kommer av at han hadde kunnskapen om de tre domener i naturen: det mineralske, det vegetabilske og det animalske. I den egyptiske formen, Thoth, var Hermes også gud over underverdenen hvor han skrev dommene over de dødes sjeler.<br />
<br />
Hermes var populær i [[Middelalderen|middelaldersk]] magi og [[alkymi]]. Han var gullmaker og eier av et segl som kunne lukke hermetisk. Myten om dette seglet er opphavet til ordet [[hermetikk]]/hermetisk.<br />
<br />
== Tekstene ==<br />
Hermes Trismegistos var angivelig opphavsmann til de såkalte [[Hermetisme|hermetiske]] skrifter, ''Hermetica'', hvorav de viktigste er samlingen ''[[Corpus Hermeticum]]'', ''[[Asklepios (tekst)|Asklepios]]'' og ''[[Smaragdtavlen]]''. ''Corpus Hermeticum'' er en senere sammenredigering av 17 tekster fra [[200-tallet|200-]] og [[300-tallet]], den første og mest kjente av disse er ''[[Poimandres]]'' (latin: ''Pymander''). Teksten ''[[Diskursen om den åttende og den niende]]'' ble funnet blant [[Nag Hammadi-skriftene]] i 1945, mens ''[[Utdrag fra talen til Tot]]'' og ''[[Verdens jomfru]]'' er kjent fra 400-tallsantologien ''Stobaei Hermitica''.<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* ''Hermes Trismegistos : gresk-egyptiske visdomstekster''. Utvalg, kommentarer og innledende essay av [[Christian Hervik Bull]]. Bokklubben, 2010. LXIV, 272 sider. ([[Verdens hellige skrifter]]; 64). ISBN 978-82-525-7463-0<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
{{Wikisource-språk|el|Ερμής ο Τρισμέγιστος|Hermes Trismegistos}}<br />
* [http://www.gnosis.org/library/hermet.htm ''Corpus Hermeticum''] <br />
* [http://www.sacred-texts.com/eso/pym/index.htm The Divine Pymander] av Hermes Mercurius <br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Hermetisme]]<br />
[[Kategori:Alkymister]]<br />
[[Kategori:Astrologer]]<br />
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]</div>nb>MRavndal