Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:15:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:15
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex på 9. apr. 2021 kl. 23:32

2021-04-09T23:32:10Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Herman Wirth''', også '''Felix Herman Wirth Roeper Bosch''' (født [[6. mai]] [[1885]] i [[Utrecht]] i [[Nederland]], død [[16. februar]] [[1981]] i [[Kusel]] i [[Rheinland-Pfalz]]) var en [[nederland]]sk [[historiker]] og raseteoretiker som hovedsakelig virket i [[Tyskland]]. Han var medlem av [[NSDAP]] i en kort periode på 1920-tallet.

== Bakgrunn ==
Faren var en tysk lærer og universitetslektor i Utrecht, selv studerte Wirth [[germanistikk]], [[filologi]], [[historie]] og [[musikkvitenskap]] i Utrecht, senere ved [[Universität Leipzig|Universitetet i Leipzig]]. I [[1909]] ble han [[dosent]] i nederlandsk [[filologi]] ved universitetet i [[Bern]], og i [[1911]] [[fil.dr.]] på avhandlingen ''Untergang des niederländischen Volksliedes''. I denne beklager han blant annet fraværet av en levende folkelig musikkultur, da denne nå er avløst av en «internasjonal urban elitekunst».

== Første verdenskrig ==
I [[1914]] vervet han seg til den tyske [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]], men ble under [[første verdenskrig]] plassert på en sivil post i [[Belgias historie#Belgia under den første verdenskrig|det okkuperte Belgia]]. Her arbeidet han innen pressesensuren og var bindeledd mellom den tyske hæren og den [[Flandern|flanderske]] selvstendighetsbevegelsen. Han ble fascinert av denne og reiste penger for den i Tyskland. Dette første imidlertid til at han ble avskjediget fra sin post.

I [[1916]] ble han imidlertid tildelt ærestittelen titularprofessor av den [[Preussen|prøyssiske]] kulturministeren. Han reiste deretter tilbake til Nederland for å bygget opp en nederlandsk gren av [[Völkisch-bevegelsen]] under navnet ''Landsbond der dietsche Trekvogels'', inspirert av den tyske [[Wandervogel]]-bevegelsen.

== Flyttet til Tyskland ==
I [[1924]] flyttet han til [[Marburg]] i [[Hessen]], og året etter meldte han seg inn i [[NSDAP]], men meldte seg imidlertid ut igjen året etter, uvisst av hvilken grunn da han ikke distanserte seg fra [[nasjonalsosialisme]]n. I Marburg arbeidet han i to å i ulønnet stilling ved det germanske institutt ved byen universitet, men arbeidet deretter som uavhengig forsker, finansiert av midler fra tyske Völkisch-kretser.

I [[1928]] gav Wirth ut ''Aufgang der Menschheit''. I dette verket hevder Wirth at et [[arier|urarisk]] folkeslag som levde på [[Atlantis]] hvor de tilba en solgud, gikk under. Solguden var en farsgud, men folkeslaget fulgte en [[Matriarkat|matriarkalsk samfunnsorden]]. Da Atlantis sank i havet, flyktet urariene til [[Norden]]. Ved å kartlegge deres kultur, noe som i første rekke innebar studier av [[runer]], [[helleristning]] og andre forhistoriske bilder, håpet Wirth å kunne gjenreiste denne «nordiske rasen» og dennes urreligion. Denne «völkisch-religiøse» bevegelse som Herman Wirth var så viktig i - sammen med folk som [[Artur Dinter]], [[Ernst Bergmann]] og Ludendorfferne - er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».<ref>[[Ekkehard Hieronimus]]: ''Zur Religiosität der völkischen Bewegung.'' I: [[Hubert Cancik]] (Hrsg.): ''Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik.'' Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6, s. 175.</ref>

I [[1932]] ble han bedt av de nasjonalsosialistiske delstatsmyndighetene om å opprette en forskningsinstitutt og et friluftsmuseum i [[Mecklenburg]]. Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] det følgende året, meldte han seg igjen inn i NSDAP og fikk en professorstilling ved [[Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin]].

== Ahnenerbe ==
[[Fil:Tanun carvings birds.jpg|thumb|Fra [[helleristningene i Tanum]]]]
[[Fil:Hällristningar vid Egna hem i Hageby - Norrköping, den 23 maj 2007, bild 27.JPG|thumb|Fra helleristningene ved [[Norrköping]], besøkt av Wirth i 1935]]
Wirth var i faglig konflikt med [[Alfred Rosenberg]], særlig tankene om matriarkatet, men [[Heinrich Himmler]] hadde stor tro på ham og sørget for at Wirth ble leder for ''[[Ahnenerbe]]'' da denne organisasjonen ble opprettet i 1935. Wirths faglige ståsted gjorde det mulig for ham å sammen med Himmler og [[Walter Darré]] å grunnlegge ''[[Ahnenerbe]]''.

Umiddelbart etter stiftingen ledet Wirth en ekspedisjon til [[helleristningene i Tanum]] og gjorde flere reiser dit på [[1930-tallet]]. Han tok flere avstøpninger i [[gips]], til tross for at det svenske [[Riksantikvarieämbetet]] ba om at han skulle nøye seg med å lage avtrykk av ristningene. Wirths manglende faglige dyktighet gjorde at han skadet ristningene og han fikk ikke tillatelse til å videreføre virksomheten ved dem, annet enn under strengt overoppsyn fra svenskenes side. Før dette forbudet inntraff, rakk han å ta avstøpninger i [[Östergötland]] i tillegg. Han holdt også foredrag i det svenske [[Samfundet Manhem]] i [[Stockholm]] [[23. september]] [[1935]] på denne reisen. Her knyttet han kontakter til viktige svensker som sympatiserte med nasjonalsosialismen, som Samfundet Manhems stifter [[Carl-Ernfrid Carlberg]] og professor ved [[Karolinska Institutet]] [[Ernst Bernhard Almqvist]].

Året etter var Wirth blant annet på besøk til Norge, hvor han besøkte [[Skjeberg]] og helleristningene ved Solberg, deretter Oslo, hvor han fikk møte leder for [[Oldsaksamlingen]] [[Anton Wilhelm Brøgger]], hvor Wirth fikk tillatelser til å ta avstøpninger i Norge. Som gjenytelse sendte Wirth kopier av alle avstøpninger til Oldsaksamlingen. Deretter besøkte Wirth [[Beitstad]] og [[Radøy]]. Samlet medførte denne ekspedisjonen til Skandinavia hele 59 avstøpninger fra Sverige, 31 fra Norge og 16 fra Danmark, med en samlet flate på hele 250 [[kvadratmeter]]. Denne store mengden skapte imidlertid lagringsproblemer, da det ikke ble noe av det store, planlagte friluftsmuseet. Platene ble derfor oppbevart under streng bevoktning i et lager i Inselstrasse i Berlin fram til krigens slutt, og ingen andre enn Ahnenerbe fikk tillatelse av Himmler til å undersøke dem, til tross for søknader fra tyske universiteter. 52 avstøpninger eksisterer fortsatt lagret, men ikke vist for offentligheten i det [[Østerrike|østerrikske]] Felsbildmuseum i [[Spital am Pyhrn]] i [[Oberösterreich]].

Wirth bygget opp store hypoteser gjennom lange resonnementer som gjorde det vanskelig for publikum å trenge igjennom. Han tok sikte på å vise at det hadde eksistert en urkultur som han oppfordret sine meningsfrender i [[Völkisch-bevegelsen]] til å vende tilbake til. Disse noe ugjennomtrengelige teoriene, samt hans krevende, ego-orienterte personlige sider og svake organisatoriske evner, gjorde at han måtte forlate ''Ahnenerbe'' i [[1938]]. Han livnærte seg gjennom krigen som [[frilans]]-forsker.

== Etter andre verdenskrig ==
Etter [[andre verdenskrig]] var Wirth internert av amerikanerne i to år, og etter at han ble løslatt, forsøkte Herman Wirth å skape seg en ny karriere i Sverige med sitt ''Institutt for fargefoto'' i [[Lund (by)|Lund]]. Men han hadde holdt sin bakgrunn fra det nasjonalsosialistiske Tyskland skjult og da dette kom fram, mistet han finansieringen på et tidspunkt hva han allerede hadde kjørt virksomheten til bunns. Han prøvde å få svensk statsborgerskap, men ble sendt tilbake til [[Vest-Tyskland]] i [[1954]].

Han livnærte seg her som frilans-forsker og skribent, og fikk i sine teorier om «urkulturer» en visst gjennomslag i enkelte urbefolkningsgrupper, blant annet i Nord-Amerika. Han prøvde å igjen å realisere sine storslagne tanker rundt et stort friluftsmuseum. Han fikk tak i en rekke av avstøpningsplatene, men det ble bare noen få utstillinger i privat regi på [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]]. Utover på 1970-tallet arbeidet han med et museumsprosjekt for [[etnografi]]ske gjenstander for delstatsregjeringen i [[Rheinland-Pfalz]], hvor han bodde.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arvidsson, Stefan, ''Ariska idoler''. Eslöv: B. Östlings bokförl. Symposion 2000. ISBN 91-7139-495-8
* Pringle, Heather, ''Härskarplanen''. Historiska media: Lund 2005
* [[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', [[Humanist Forlag]] 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
* [[Ekkehard Hieronimus]]: ''Zur Religiosität der völkischen Bewegung.'' I: [[Hubert Cancik]] (Hrsg.): ''Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik.'' Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6.

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wirth, Herman}}
[[Kategori:Personer fra byen Utrecht]]
[[Kategori:Nederlandske forskere]]
[[Kategori:Nederlandske historikere]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Nederlendere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig]]

Herman Wirth - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex på 9. apr. 2021 kl. 23:32