Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:57:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:57
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Årene i konsentrasjonsleirene */

2025-06-22T17:50:31Z

Årene i konsentrasjonsleirene

Ny side

{{Infoboks biografi
| far = Israel Leib Sachnowitz
| mor = Sara Sachnowitz
| søsken = Rita, Marie, Frida, Elias, Samuel, Frank, Martin
}}
[[Fil:Sveins gate 15.jpg|thumb|Sveins gate 15: Herman Sachnowitz' barndomshjem {{Foto|Morten Bakkeli}}]]
[[File:Stolperstein für Herman Sachnowitz (Larvik).jpg|mini|[[Snublesteiner|Snublestein]] i Larvik {{Foto|Christian Michelides}}]]
'''Herman Sachnowitz''' (1921–1978)<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002249353|tittel=Herman Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> var en norsk [[kjøpmann]]. Han var en av få jøder som overlevde [[Holocaust i Norge|deportasjonen fra Norge til en konsentrasjonsleir]] under [[andre verdenskrig]].

== Bakgrunn og familie ==
Herman Sachnowitz født [[13. juni]] [[1921]] i [[Larvik]] og døded [[5. mars]] [[1978]] i [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002249353|tittel=Herman Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>

Herman Sachnowitz var sønn av Israel Leib Sachnowitz, født [[1880]] Krasjapolja i [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]] (nå i [[Belarus]])<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020032607518|tittel=Familiene som forsvant|etternavn=Nilsen|fornavn=Thomas|forlag=Liv forl.|utgivelsesår=2015|isbn=9788283300543|utgivelsessted=[Larvik]|side=}}</ref><ref name="falne">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069|tittel=Våre falne: 1939-1945. Bind 4|forlag=Grøndahl|utgivelsesår=1951|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073821001561|tittel=007 Israel Leib Sachnowitz - 0046 Nanset - 004 Nanset sydøstre del - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0727 Hedrum herred - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> og Sara Sachnowitz (født Lahn), født 15 juni 1885 i Riga eller i Litauen. Faren kom til Norge i 1907.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073821001562|tittel=008 Sara Chajae Sachnowitz - 0046 Nanset - 004 Nanset sydøstre del - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0727 Hedrum herred - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref name="falne" /> Moren døde i 1939.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204057|tittel=Det angår også deg|etternavn=Sachnowitz|fornavn=Herman|dato=1979|utgiver=Cappelens Forlag|isbn=82-02-04333-6|utgave=2. oppl|utgivelsessted=Oslo|side=103|oclc=42984244}}</ref><ref name="falne" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004288430|tittel=Chaje Sara Sachnowitz - Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1939, nr. 20: Vestfold og Telemark - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Sachnowitz var den eneste jødiske familien i [[Larvik]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080406102|tittel=Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2.|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=1986|isbn=8200076911|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Broren Elias Sachnowitz hadde eid damekonfeksjonsforretningen «Ekko» i [[Prinsegata (Larvik)|Prinsegata]] 8 i [[Larvik]], som Herman drev videre etter krigen.

=== Familiens skjebne under krigen ===
Faren og alle søsknene i Sachnowitz-familien ble arrestert i 1942 og deportert til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Herman mistet faren, tre søstre og fire brødre i Auschwitz. Faren og søsteren Marie (født 1911) døde i gasskammeret i Auschwitz straks etter ankomsten.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 5.</ref><ref name=":0" /><ref name="falne" />

Søstrene Rita (født 1915) og Frida (født 1923) hadde ankommet Auschwitz i en annen fangetransport enn den øvrige familien, og Herman hadde grunn til å tro at også de hadde blitt drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz.<ref name=":0" /> Frida og Rita døde trolig i Auschwitz i april 1943.<ref name="falne" /> Broren Samuel Sachnowitz (født 1912) døde 11. januar 1943 i Auschwitz.<ref name=":0" /> Elias Sachnowitz (født 1911) døde 22. februar 1943 i Auschwitz.<ref name="falne" /><ref name=":0" /> Martin Sachnowitz (født 1910) døde 14. mars 1943 i Auschwitz.<ref name="falne" /><ref name=":0" /> Frank Sachnowitz (født 1925) døde en gang etter august 1943 trolig i nærheten av Hamburg.<ref name="falne" /><ref name=":0" />

=== Ekteskap ===
Etter krigen (1948) giftet Herman Sachnowitz seg med Paula Damelin (født 1918 i Oslo, død 2006), som tok etternavnet Sachnowitz. Paula Damelin hadde gått i dekning da interneringen begynte høsten 1942 og holdt seg skjult i tre måneder. Hun flyktet i januar 1943 over grensen til Sverige sammen med moren Thora og søsteren Birgit. Hennes far Israel Damelin ble drept i Auschwitz. Broren Benno levde i konsentrasjonsleir til mars 1943. Moren Thora tok sitt eget liv i 1943.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Et litterært minnesmerke: Om mennene som skrev "Det angår også deg"|utgivelsessted=Kongsberg|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19780912_76_175_1|side=7|avis=Laagendalsposten|dato=1978-09-12}}</ref><ref name=":2" /><ref>[https://www.vl.no/kultur/2023/01/08/herman-sachnowitz-laerte-dotrene-a-bli-fryktlose/ Herman Sachnowitz lærte døtrene å bli fryktløse]. ''Vårt Land'', 9. januar 2023, s.16</ref><ref>''Norks Lysingsblad'', nr 30, 5. februar 1946, s. 2 (forlovelse mellom Sachnowitz og Damelin, hun med adresse Oslo).</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/543/pc00000004879510|tittel=Paula Damelin - Kjesäterkartoteket, nr. 6: Flyktningenr. 9400-12711 - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003362487|tittel=Paula Sachnowitz - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2025-01-17|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Paula Damelins formue ble beslaglagt av norske myndigheter i januar 1943. Paula Damelins foreldre innvandret til Norge fra [[Litauen]] (da som del av [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]]) rundt 1908.<ref>{{Kilde avis|dato=12. januar 1943|tittel=Beslutning|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_offentligekunngjoeringer_null_null_19430112_61_9_1|side=|avis=Offentlige Kunngjøringer}}</ref><ref name=":2" />

== Årene i konsentrasjonsleirene ==
Sachnowitz var en av 772 norske jøder som ble deportert til [[Auschwitz]]. Han ble arrestert sammen med andre menn i familien 26. oktober 1942. Det var lensmann Gran i [[Stokke]] som arresterte dem og sendte dem til [[Berg fangeleir]]. Familiens hus ble beslaglagt. Vaktene i Berg leir var norske hirdmenn.<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 8, 11.</ref> Faren, fire brødre og en søster ble deportert sammen med Sachnowwitz. Overfarten til [[Stettin]] i [[Tyskland]] skjedde med slaveskipet [[DS «Donau»]] i november [[1942]]. Fra havnen gikk transport til Auschwitz i 2 dager med tog.<ref name=":1" /><ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 5, 11, 24.</ref> Sachnowitz hadde nylig operert blindtarmen og i Auschwitz gikk det hull på operasjonssåret. Han fikk fangnummer 79235.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 30-31.</ref>

I desember 1942 ble han sendt til [[Buna]]-leiren der det blant annet ble produsert syntetisk gummi og syntetisk bensin. IG Farben betalte SS for tvangsarbeiderne i Buna.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 39.</ref> Han møtte der sin norske venn [[Kai Feinberg]] som var i ferd med å gi opp de brutale forholdene.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 46.</ref> Oppholdet var preget av lange arbeidsdager, mishandling, knapphet på mat og lite klær i kulden.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 51-58.</ref> Da han var alvorlig syk med høy feber var han innlagt på ''Revier'' og fikk der hjelp av blant andre den norske vennen [[Samuel Steinmann]] som var pleier der.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 60-62.</ref> I Buna ble han kjent med tvillingbrødrene Fritz og [[Hans Lustig]] som hadde kommet som flyktninger til Norge.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 75.</ref> [[Julius Paltiel]] arbeidet også i Buna. Buna ble etterhvert bombet av allierte fly og særlig i slutten av desember 1944 var det omfattende angrep.<ref>[[Herman Sachnowitz#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 175.</ref> Bare 34 av de deporterte norske jødene overlevde oppholdet i [[Auschwitz]] og de andre konsentrasjonsleirene.

=== Evakuering av Auschwitz ===
I januar 1945 nærmet sovjetisk styrker seg og Auschwitz ble for det meste evakuert. Tyskerne brente dokumenter. Sachnowitz deltok i [[Dødsmarsjene (andre verdenskrig)|dødsmarsjen]] fra Buna-leiren 18. januar 1945, de gikk 80 km den første dagen. Før marsjen fikk de utdelt ullteppe og 2 kilogram brød. Han anslo at kolonnen han gikk i kom opp i {{formatnum:100000}} fanger. De fleste døde under marsjen og Sachnowitz anslo at av de opprinnelig hundretusen overlevde noen få tusen. Fanger som segnet utmattet om drepte vaktene med nakkeskudd. Sachnowitz forfrøs føttene under marsjen. Fra [[Gliwice]] ble de sendt med tog som gikk på kryss tvers gjennom Tsjekkoslovakia og Østerrike; Sachnowitz sto i en tettpakket, åpen lastvogn i vinterkulden. Sachnowitz opplevde at fangene i dødsmarsjen ble hånet av lokalbefolkningen. Etter omkring 10 dager kom de til leiren Dora ved [[Nordhausen]].<ref name=":1" />

Fangene i Dora og Buchenwald arbeidet i underjordiske fabrikker med fremstilling av [[V1]] og [[V2]].<ref name=":1">[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s.177-183.</ref> I Dora var vennen [[Moritz Kahan]] som også hadde vært i Auschwitz og Buna.<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s. 190.</ref> I Nordhausen arbeidet Sachnowitz blant annet på sykestuen. Sachnowitz var vitne til at de mange lik, som hver veide bare 35–40 kg, ble brent utenfor leiren i store bål eller sendt til krematoriet i Buchenwald. Situasjonen de siste månedene av krigen var til dels kaotiske med strøm av nye fanger østfra og sammenbrudd i matforsyning og sanitære forhold.<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s.203-204.</ref>

=== Slutten av krigen ===
På slutten av krigen (fra 1. april) ble Sachnowitz og medfangene sendt fra Dora delvis til fots til [[Bergen-Belsen]] som ble befridd av britiske styrker. I slutten av 1944 var det 15.000 fanger i Bergen-Belsen, i 1945 var over 50.000 stuet sammen der og driften av leiren var i oppløsning. Brakkene hadde 10 ganger så mange innkvartere som de var beregnet for. Det var voldsom dødelighet og lik lå stablet og strødd over alt.<ref>Aftenposten 8.5.1985.</ref><ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s.213-216.</ref> Omkring 14. april 1945 hørte de lyden av kamphandlinger som nærmet seg, om morgenen 15. april kom nøytrale ungarske soldater og tok over vaktholdet inntil briytiske styrker kom klokken 12. Sachnowitz ble med den britiske kommandanten som tolk og beordret borgermesteren i Bergen til å utlevere mat. Sachnowitz kommanderte SS-mannskap tatt til fange av de allierte.<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s.219-226.</ref>

Sachnowitz var den eneste gjenlevende nordmann i Bergen-Belsen, og han ble 28. april evakuert sammen med andre fanger til sykehus i [[Eindhoven]]. Den britiske kommandanten skrev en passerseddel som begynte med ordene "Til den det måtte angå...". Sachnowitz var eneste overlevende nordmann i Belsen og da var ikke egen transport til Norge. Deretter ble han sendt til sykehus i København og fikk behandling.<ref>[[#refSachnowitz1976|Sachnowitz & Jacoby (1976)]] s.226-228.</ref>

== Boken ''Det angår også deg'' ==
Sachnowitzs beretning om fangeoppholdet ble gjengitt i boken ''[[Det angår også deg]]''.<ref>Aftenposten – Nekrolog over Herman Sachnowitz (7. mars 1978, s.26)</ref> Den ble skrevet av forfatteren [[Arnold Jacoby]].

''Det angår også deg'' ble av en historikerjury i 2015 kåret til [[De ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig|en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig]].

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* {{ Kilde bok | forfatter =Sachnowitz, Herman og Arnold Jacoby|tittel=Det angår også deg|utgivelsessted= Oslo|forlag= Cappelen| utgivelsesår = 1976| ISBN= 8252505449 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072500039|ref=refSachnowitz1976}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sachnowitz, Herman}}
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fanger i Auschwitz]]
[[Kategori:Fanger i Nordhausen]]
[[Kategori:Fanger i Bergen-Belsen]]
[[Kategori:Norske jøder]]

Herman Sachnowitz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Årene i konsentrasjonsleirene */