Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-09T04:34:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Butte: /* I landsforvisning */Grammatikk using AWB

2022-10-19T23:40:29Z

I landsforvisning: Grammatikk using AWB

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Herman Hanssøn''' (ca. 1583–ca. 1669) var [[sogneprest]] på [[Nes i Hedmark]] 1608–1613. Han ble mistenkt for å ha [[katolisisme|katolske]] sympatier og landsforvist på [[herredag]]en i Skien i 1613. Senere fikk han vende tilbake til Norge, hvor han virket som [[sorenskriver]] og [[prokurator]] og hadde en vaktkommando i [[Hannibalsfeiden]]. De siste årene av livet tilbragte han på gården Mølstad på Nes.

== Liv ==

=== Slekt ===
Herman Hanssøn var født på [[Ringerike]] som sønn av sognepresten i [[Hole]], Hans Hermansen, og Ragnhild Kåresdatter.<ref>Erichsen (1895), s. 429.</ref> Han brukte som student det latinske navnet ''Ringius'' (ringeriking).

Han var gift med Dorte Hågensdatter, datter av sognepresten Hågen Mogenssen i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. De skal ha hatt tolv barn, men bare fem av dem er kjent ved navn.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nes bygdebok | isbn = 8290945086 | utgivelsessted = Nes | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112129001 | side =50 }}</ref>

=== Utdannelse i Braunsberg og København ===
[[Fil:Liceum Hosianum w Braniewie na Warmji. 1933 (67838960).jpg|thumb|Bilde fra 1933 av gymnasbygningen i Braunsberg, som i dag ligger i Polen og heter [[Braniewo]] på polsk]]
I 1601 reiste han 18 år gammel sammen med en svenske ved navn Abraham (sannsynligvis Abraham Gadolenus) til [[jesuitt|jesuittskolen]] i [[Braunsberg]] i [[Prøyssen]].<ref>Duin (1984), s. 83.</ref> Her var det flere norske studenter. På denne tiden var det ikke uvanlig at nordmenn sendte sønnene sine til jesuittiske skoler, siden disse var billigere og ble regnet for å være bedre enn de protestantiske nærmere hjemmet.<ref>Daae (1895), s. 311.</ref> Blant hans samtidige i Braunsberg var Erland Halvardssøn, Jakob Hjort, [[Peder Alfssøn]], Jens Olufssøn Pharo og Laurits Stange.

Da Herman Hanssøn hadde vært tre år i Braunsberg utstedte kong [[Christian IV]] 6. oktober 1604 et kongebrev som for fremtiden utelukket elever ved jesuittskolene fra stillinger i den dansk-norske skolen og kirken. Kort tid etter dro Herman Hanssøn til [[København]] sammen med studenten Daniel, sønn av [[Niels Krag]].<ref>Duin (1984), s. 85.</ref> Trolig studerte han i to eller tre år i København, før han gikk i tjeneste hos biskop [[Niels Clausen Senning]] i Oslo og deretter ble utnevnt til sogneprest på Nes i Hedmark i 1608.

=== Sogneprest ===
[[Fil:Baldishol kirke tegning 0412-01448.jpg|thumb|Maleri etter en tegning fra 1869 av den gamle [[Baldishol kirke]], som var oppført i Herman Hanssøns tid som sogneprest.]]
Som sogneprest på Nes sørget Herman Hanssøn for å få revet den gamle [[Baldishol kirke]] og få oppført en ny, som sto helt til også denne ble revet i 1878. På denne tiden eide han gården Mølstad på Nes.

Studentene fra de jesuittiske skolene, som senere hadde fått prestekall i Norge, ble mistenkt av regjeringen i København for å være «papister» eller hemmelige tilhengere av katolisismen. Høsten 1612 ga regjeringen stattholderen i Norge ordre om å foreta undersøkelser. Sammen med tre andre prester, nemlig brødrene Kristoffer, Evert og Jakob Hjort, ble Herman Hanssøn innstevnt for herredagen i Skien, som foregikk i august 1613. På herredagen ble biskop [[Niels Clausen Senning]] i Oslo utnevnt til dommer i prestenes sak. Lenge var denne saken bare kjent fra [[Niels Slange]]s og [[Ludvig Holberg]]s historiske skrifter, men på 1900-tallet ble domsakten gjenoppdaget. Denne inneholder referat av Herman Hanssøns forhør og inneholder interessante opplysninger om de norske studentene i Braunsberg. Saken endte med at tre av prestene ble dømt fra prestestillingene og måtte dra i landsforvisning (dom av 18–19. august 1613). Blant disse var Herman Hanssøn.<ref>Duin (1984), s. 61–62.</ref> Han var på dette tidspunktet gift og hadde flere barn.

=== I landsforvisning ===
Herman Hanssøn forlot Norge tidlig i 1614, men i 1617 kom han tilbake og ble da satt under tiltale for [[domkapitel|kapitlet]] i Oslo. Han unnskyldte seg med at han hadde måttet vende tilbake på grunn av sin «armod og elendighed». Kapitlet overlot den endelige dommen til kongen, som ga ordre om at Herman Hanssøn skulle fengsles på [[Dragsholm slott]]. Det er usikkert om han faktisk satt i dette fengselet. I lengre tid var han i [[Vordingborg]], som han fikk tillatelse til å forlate 27. november 1619. Siden oppholdt han seg i Sverige i minst to år. Her skaffet han den dansk-norske regjeringen nyttige opplysninger, som bidro til at han i 1626 fikk tillatelse til å vende tilbake til Norge.<ref>Erichsen (1895), s. 430.</ref>

=== Tilbake i Norge ===
[[Fil:Herman Hanssøn - brev 29. januar 1645.png|thumb|En attest utstedt 29. januar 1645 av Herman Hanssøn til Jørgen [[Skaktavl]] for utført vakthold på Tolvmilsskogen. Herman Hanssøn kaller seg «landwagtens forualter och bestalte commendant wnder 12 mill skougen i [[Solør]]». Tolvmilsskogen er et navn på skogområdet på begge sider av grensen ved [[Flisa]].]]
I Christiania forsøkte Herman Hanssøn å livnære seg som skoleholder. I 1629 fikk han en stilling som [[sorenskriver]] på [[Hadeland]] og [[Toten]], som han beholdt i fire år, til han ble avsatt. I 1637, da det var fare for krig, sendte stattholderen ham til Sverige for å skaffe opplysninger. Samme år søkte han herredagen i [[Bergen]] forgjeves om å få et nytt prestekall. I 1643 var han bosatt på sin gård Mølstad på Nes. Han fungerte i disse årene som [[prokurator]] på tingene, for eksempel som fullmektig for Antonius Bertelsen i en eiendomstvist med enken etter sognepresten i [[Lesja]].<ref>Erichsen (1895), s. 430.</ref>

Under [[Hannibalsfeiden]] 1644–1645 gikk Herman Hanssøn i krigstjeneste og fikk en egen kommando ved grensevakten i [[Solør]]. I denne krigen tjenestegjorde også sønnen Jørgen som rytter.

Så sent som i 1650 søkte Herman Hanssøn om å bli ansatt som sorenskriver. På tinget på Nes 4. november samme år ga almuen ham et gunstig skussmål. Han bodde på Mølstad til sin død, som trolig fant sted på slutten av 1660-tallet. I hvert fall solgte sønnen gården til sogneprest Ole Jensen Pharo i 1670.

[[Andreas Emil Erichsen|A. E. Erichsen]] oppsummerer Herman Hanssøns liv slik: «Gjennem et langt liv i trængsel, hvorunder den forhenværende prest forsøgte lykken som skolemester, krigsmand og i juridiske stillinger, maatte han bøde for sine vildfarelser i ungdommen».<ref>Erichsen (1895), s. 431.</ref>

== Anekdote ==

[[Carl Deichman]] har opptegnet en anekdote om Herman Hanssøn blant sine manuskripter. Ifølge Deichman fantes det i en gammel bibel «ensteds paa Oplandene» en opptegnelse om at Herman Hanssøn en gang i et bryllup hadde gjennomstukket et bilde av [[Martin Luther]] og uttalt: «Du Munk kunde have holdt din Mund, saa havde mangen Præst ei været saa bryd som nu».<ref>«[[s:Hr. Herman Hanssøn|Hr. Herman Hanssøn]]», i Ludvig Daae: ''Norske Bygdesagn''. Christiania: Cappelen, 1881</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Ludvig Daae]]: «[[s:Bidrag til den katholske Reaktions Historie i Norge i Christian IV’s Tid|Bidrag til den katholske Reaktions Historie i Norge i Christian IV’s Tid]]», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' (1895)
* {{ Kilde bok | forfatter = Duin, Johs. J. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Streiftog i norsk kirkehistorie, 1450-1880 | isbn = 8270240427 | utgivelsessted = Oslo | forlag = St. Olav | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300022 | side = }}
* [[Andreas Emil Erichsen]]: «[[s:Papisten Herman Hansen|Papisten Herman Hansen]]», i ''Historisk Tidsskrift'' (1895)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hanssøn, Herman}}
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]

Herman Hanssøn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Butte: /* I landsforvisning */Grammatikk using AWB