https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Henry_Thomas_BuckleHenry Thomas Buckle - Sideversjonshistorikk2026-07-04T07:18:01ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Henry_Thomas_Buckle&diff=237535&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-07-01T06:47:21Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 06:47</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-237534:rev-237535 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Henry_Thomas_Buckle&diff=237534&oldid=prevnb>Telaneo på 18. jun. 2023 kl. 03:482023-06-18T03:48:23Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks sjakkspiller<br />
| høyeste = 2584 (september 1848) [[Chessmetrics|Historisk ELO]]<ref name="chessmetrics">[http://chessmetrics.com/cm/CM2/PlayerProfile.asp?Params=199510SSSSS3S017373000000111000000000003210100 Henry Thomas Buckles historiske ELO-tall] {{Wayback|url=http://chessmetrics.com/cm/CM2/PlayerProfile.asp?Params=199510SSSSS3S017373000000111000000000003210100 |date=20150402130631 }}, chessmetrics.com</ref><br />
}}<br />
'''Henry Thomas Buckle''' (1821–1862) var en [[England|engelsk]] [[historiker]], og en av sin tids beste [[sjakk]]spillere.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
Buckle var sønn av en formuende kjøpmann/skipsreder. Som barn og ungdom var han så sykelig at han ikke kunne gå på skole eller universitet, i stedet studerte han med stor iver på egen hånd. Han hadde lett for å lære nye språk, og snakket fransk, tysk, italiensk, spansk, portugisisk og nederlandsk, og var i stand til å lese hebraisk, gresk og latin og ytterligere ni språk. Gjennom livet skaffet han seg som [[autodidakt]] omfattende kunnskaper, og var for dette en beundret mann i samtiden.<br />
<br />
Etter farens død i januar 1840, arvet Buckle en betydelig formue. Sammen med moren foretok han en fire års reise gjennom Europa. De etterfølgende seksten årene drev han intensive historiske studier.<br />
<br />
I 1851 begynte Buckle på hovedverket, ''History of Civilization in England''. Den første av to deler kom ut i 1857. Året etter gav han sin eneste offentlige forelesning, ''The Influence of Women on the Progress of Knowledge''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.public.coe.edu/~theller/soj/u-rel/buckle.html |tittel=''The Influence of Women on the Progress of Knowledge'' |besøksdato=2015-03-21 |arkiv-dato=2011-05-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110521185539/http://www.public.coe.edu/~theller/soj/u-rel/buckle.html |url-status=yes }}</ref> Teksten ble publisert i det litterære tidsskriftet ''{{Ikkerød|Fraser's Magazine}}'' april 1858 og gjenutgitt i første bind av ''Miscellaneous and Posthumous Works''. I 1859 publiserte han ''Essay on Liberty''. Andre del av ''«History»'' kom i 1861. Overanstrengt etter arbeidet reiste han til Midtøsten for å hente seg inn igjen, men fikk [[tyfoidfeber]] i [[Nazareth]] og døde mens han oppholdt seg i Damaskus.<br />
<br />
== ''History of Civilization in England'' ==<br />
Det ufullførte verket er sterkt influert av [[positivisme]]n. Med naturvitenskapene som forbilde, ønsket Buckle å gjøre historieforskning til en eksakt vitenskap og forsøkte med det for øye å utlede allmenngyldige lover for utviklingen av menneskelige samfunn. Han framhevet også samspillet mellom naturskapte faktorer og intellektuell utvikling. Verket ble sterkt omdiskutert, men fikk med sin sosiologisk pregede tilnærming stor innflytelse på historiefaget.<br />
<br />
''[[Meyers Konversations-Lexikon]]'' (1888) skrev om ''«History»'' at ''«det ellers temmelig formløst anlagte verket vakte enorm oppsikt og [gav opphav til] en livlig diskusjon. Beundringsverdig er de flittige studiene, den omfattende kunnskapsmengden, det dyptpløyende skarpsinnet og den filosofiske tilnærmingsmåten Buckle tar i bruk i forsøket på å finne og fastslå en allmenn lovmessighet; men like påfallende er ensidigheten og den doktrinære overdrivelsen han utviser ved å tvinge materialistisk forståtte kausalitetslover på de historiske prosesser, uten at han lar frihetsfaktoren komme til sin rett. Den psykologiske tilnærming forsvinner til fordel for de empirisk tilegnede naturlovers strengeste årsakssammenheng, overfor hvilke individet er som ingenting å regne.»''<ref group="note">''Das übrigens ziemlich formlos angelegte Werk erregte ungeheures Aufsehen und eine lebhafte Diskussion. Bewundernswert sind der Fleiß der Forschung, die große Belesenheit, der eindringende Scharfsinn, die philosophische Anlage, mit welcher B. überall das allgemeine Gesetz herauszufinden und festzustellen sucht; aber nicht geringer sind auch die Einseitigkeit und die doktrinäre Übertreibung, womit er auf alle Vorgänge der Geschichte das Gesetz der Kausalität in materialistischem Sinn anwendet, ohne das Moment der Freiheit zu seinem Recht kommen zu lassen. Die psychologische Betrachtung verschwindet vor dem empirisch gewonnenen Naturgesetz strengster Kausalität, dem gegenüber das Individuum nichts ist.''</ref><br />
<br />
== Sjakk ==<br />
Buckles var en pasjonert amatørsjakkspiller på høyt nivå. Han vant et og annet parti mot tidens sjakkmestre, men betraktet sjakk som et tidsfordriv og deltok i liten grad i store turneringer.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Buckle_as_a_Chess_Player Charles Tomlinson: «Buckle as a Chess Player»], i ''British Chess Magazine'' juli 1891</ref> I Berlin 1843 møtte han de beste tyske spillerne og klarte seg bra mot dem. [[Adolf Anderssen]] lovpriste Buckles talent og spillestyrke. I London 1847 vant Buckle 9:7 (+9-7=0) mot [[Henry Edward Bird]], i Paris 1848: 4,5:3,5 (+3-2=3) mot [[Lionel Kieseritzky]] og i London 1851 5:2 (+5-2=0) mot [[Johann Jacob Löwenthal]]. Samme år vant han en turnering på Londons sjakk-kafé, ''The Divan''. Ifølge [[Chessmetrics]] var han verdens sterkeste sjakkspiller en kort periode rundt 1849–1850.<ref name="chessmetrics" /><br />
<br />
== Verk ==<br />
* ''History of Civilization in England'', 2 vol.,J. W. Parker & Son: London 1857–1861<br />
* ''The Miscellaneous and Posthumous Works of Henry Thomas Buckle'', red. Helen Taylor, 3 vol., London 1872<br />
== Noter ==<br />
<references group='note'/><br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* {{Meyers Online|3|586|587}}<br />
* [http://www.denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Historieteori_og_-videnskab/Historikere,_1800-t./Henry_Thomas_Buckle Oppføring om Buckle] i ''[[Den Store Danske Encyklopædi]]''<br />
* Alfred Thomas Huth: ''The Life and Writings of H. T. Buckle'', 2 vol., Sampson Low & Co., London 1880<br />
* Venanzio Laudi: ''Buckle: ritratto inedito di un dilettante'' (dvs «upublisert portrett av en amatør»), Messaggerie Scacchististiche, Brescia 1994<br />
* Eckhardt Fuchs: ''Henry Thomas Buckle: Geschichtschreibung und Positivismus in England und Deutschland, Leipzig 1994''<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{Sportslenker}}<br />
* {{Gutenberg author| id=Buckle,+Henry+Thomas | name=Henry Thomas Buckle}}<br />
* {{DNB-Portal|119229218}}<br />
* {{Wikisource-en|Buckle as a Chess Player|Charles Tomlinson: «Buckle as a Chess Player», ''British Chess Magazine'' juli 1891 }}<br />
* [http://www.perceptions.couk.com/alife.html Biografi og sitater] {{Wayback|url=http://www.perceptions.couk.com/alife.html |date=20110515022004 }}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Buckle, Henry Thomas}}<br />
[[Kategori:Britiske sjakkspillere]]<br />
[[Kategori:Britiske historikere]]<br />
[[Kategori:Personer fra London]]</div>nb>Telaneo