Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:00:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:00
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

2023-11-23T13:09:46Z

bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Henry Gray''' (født [[1827]], død [[1861]]) var en [[England|engelsk]] [[Anatomi|anatom]] og kjent for å ha tegnet og skrevet det klassiske anatomiske atlas og læreverk ''[[Anatomy of the human body]]'', som fortsatt brukes som et referanseverk om menneskets anatomi.

== Liv og gjerning ==
Gray ble født i [[Belgravia]] i [[London]] i 1827,<ref>1841 census for 8 Wilton Street, St Geo Han Sq: Henry Gray, age rounded to 15yrs (implies born 1826), medical student, whether born in this county = Yes (implies born Middlesex) - HO107/732 Bk.2 f.28 p.19</ref><ref>1851 census: Henry Gray, house surgeon aged 24 (implies born 1827), of St Geo Han Sq, born St George's Hanover Square, London - HO107/1478 f.649 p.1</ref> og levde mesteparten av livet sitt i London. I 1845 begynte han å studere ved St George's Hospital i [[London]]. Under studiene fikk Grey svært god kjennskap til menneskelig [[anatomi]] ved dissekering av menneskekropper.

I 1848 fikk han Royal College of Surgeons-prisen for artikkelen «The Origin, Connexions and Distribution of nerves to the human eye and its appendages, illustrated by comparative dissections of the eye in other vertebrate animals» (''Opphav, forbindelser og fordeling av nerver til [[Øye|menneskeøye]] og tilknyttede vedheng, illustrert ved komparative sammenligninger med øynene i andre virveldyr''). På det tidspunktet var han fortsatt student. I 1852 ble han innvalgt til «[[fellow]]» i [[Royal Society]], og i det påfølgende året mottok han Astley Cooper-prisen på 300 guineamynter for avhandlingen «On the structure and Use of Spleen» (''Om strukturen og funksjonen til [[milt]]en'').

I 1858 utga han den første utgaven av [[Gray's Anatomy|Anatomy]], som omfattet 750 sider og 363 illustrasjoner. Som medhjelper i utarbeidelsen av boken hadde han Henry Vandyke Carter. Carter var en dyktig tegner og tidligere anatomiforeleser på St George's Hospital. De gode tegningene i boken var trolig en viktig grunn til at boken så raskt ble populær. Den første utgaven var dedisert til Sir Benjamin Collins Brodie. I 1860 kom andre utgave. Boken har i ettertid blitt utvidet av andre og blir fortsatt publisert under tittelen ''Grays Anatomy.'' Den blir regnet blant de viktigste lærebøkene for medisinstudenter.

Gray fortsatte å forelese i anatomi ved St George's Hospital frem til sin død.

== Død ==
Gray pådro seg [[Kopper (sykdom)|kopper]] da han passet på en syk nevø. Nevøen overlevde, men Gray døde i London den 13. juni 1861.<ref>{{cite journal| volume=22 | issue=4 | title=Happy birthday, Gray's Anatomy |date=Oktober 2009 | journal=Proc (Bayl Univ Med Cent) | pages=342–5}}</ref> Han ble gravlagt ved St James Pancreas and Highgate Cemetery.<ref>GRO Register of Deaths: JUN qtr 1861 1a 174 St Geo Han Sq - Henry Gray</ref><ref>{{cite web |url=http://www2.royalsociety.org/DServe/dserve.exe?dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=Show.tcl&dsqDb=Persons&dsqSearch=%28Surname=%27gray%27%29&dsqPos=7 |title=DServe Archive Persons Show |publisher=.royalsociety.org |date= |accessdate=18. mars 2013 |archive-date=2020-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200214045951/http://www2.royalsociety.org/DServe/dserve.exe?dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=Show.tcl&dsqDb=Persons&dsqSearch=%28Surname%3D%27gray%27%29&dsqPos=7 |url-status=yes }}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gray, Henry}}
[[Kategori:Engelske anatomer]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]

Henry Gray - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}