Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:03:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:03
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:17:06Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Henrik Groth grav.jpg|thumb|Henrik Groths grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.]]
'''Henrik Johan Florentz Groth''' (1903–1983)<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041305070|tittel=Studenterne fra 1893 : biografiske oplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1918|utgivelsessted=Kristiania|side=|kapittel=Groth, Halfdan Emil|utgivelsesår=1918}}</ref> var en norsk [[forlegger]] og [[essayist]]. Han var tilknyttet [[J.W. Cappelens Forlag]] 1927–1973 (administrerende direktør fra 1947) og regnes ved siden av [[Harald Grieg]] gjerne som den ledende forlagsmannen i norsk historie. Han hadde en rekke verv, blant annet som formann i [[Den norske bokhandlerforening]], formann i [[Den norske Forleggerforening]] og formann i [[Foreningen Norden]]. Som essayist gjorde han seg til talsmann for et liberalt, humanistisk verdensbilde med konservative innslag. Han mottok [[Fritt Ords Pris]] i 1977 og [[Riksmålsforbundets litteraturpris]] i 1980.

== Bakgrunn ==
Han var sønn av administrerende direktør i [[Skogeierbanken|Skogeierbanken A/S]] [[Halfdan Emil Groth]] (1874–1929<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708084|tittel=Studentene fra 1893 : biografiske oplysninger samlet til 40-års jubileet 1933|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Groth, Halfdan Emil|utgivelsesår=1933}}</ref>) og Valborg Haagaas<ref name=":0" /> (1879–1960); moren var søster av skoleeieren [[Theodor Haagaas]]. Morsslekten var storbønder i Østfold, men morfaren [[Theodor Christian Haagaas]] hadde blitt sagbruksbestyrer i [[Saugbrugsforeningen]], datidens største norske sagbruk.

Han ble gift i 1929 med Aasta Marie Jentoft (1900–1979), datter av skipsreder Ove Daniel Jentoft (1867–1929). Han var fetter av [[Henriette Bie Lorentzen]]. Familien Groth stammer fra Frederik Christian Groth (død ca. 1800), som innvandret til Norge fra Tyskland ca. 1750 og ble stadsmusikus og organist i Drammen.<ref name=":0" />

== Virke ==
Groth var virksom som redaksjonssekretær i [[Ronald Fangen]]s tidsskrift ''[[Vor verden]]'', som utkom fra 1923 til 30 og av mange ble oppfattet som en motpol til det radikale tidsskriftet ''[[Mot Dag]]''.

Han ble ansatt i forlaget [[Cappelen]] i 1927, ble [[prokura|prokurist]] i 1936 og overtok som direktør i 1947. Ved siden av [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s [[Harald Grieg]] regnes han gjerne som den ledende forlagsmannen i norsk historie.

Under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]] spilte Groth en sentral rolle i den kulturelle motstandskampen, blant annet som medlem av [[Hjemmefrontens kulturutvalg]]. Som følge av denne virksomheten ble Groth også hovedmannen bak det såkalte [[Kulturbrevet]], ''Vår kulturs fremtid,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011100055|tittel=Vår kulturs fremtid|etternavn=Utarbeidet av en komité under okkupasjonsårene og oversendt den norske regjering september 1945|forlag=(Cappelen)|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=|sitat=Forord ved Sigurd Hoel : Den utredningen - det såkalte kulturbrevet - som nå blir trykt opp igjen, fikk i sin tid en skjebne det kan være grunn til å minne om. (---) Dette brevet er i alt vesentlig skrevet av Henrik Groth, men forarbeidet besto av en lang rekke samtaler og diskusjoner. Alle gruppens medlemmer var enige i det som stod i brevet, og undertegnet det - noe som i seg selv har en viss interesse; en rekke politiske partier og og mange meningsbrytninger på kulturlivets område var nemlig representert i denne gruppen.|utgivelsesår=1945}}</ref>'' som ble utslagsgivende for den umiddelbare efterkrigstidens kulturpolitikk. På grunn av sin illegale virksomhet ble Henrik Groth arrestert i 1944, og var internert på [[Grini fangeleir|Grini]] frem til mars 1945.

Efter krigen gjenopptok Groth sin virksomhet i Cappelen, hvor han var virksom frem til 1973. Skjønt forlaget allerede i mange tiår hadde utgitt skjønnlitteratur, konsentrerte Groth satsingen ytterligere på midten av 1950-tallet, og i 1957 utkom den første høstlisten med egen skjønnlitterær avdeling. Groth sørget for å få en rekke yngre skjønnlitterære forfattere til forlaget, og konkurrerte også med [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s «[[Den gule serie|Gule serie]]» om ledende utenlandske forfattere. Ved å grunnlegge [[Cappelens upopulære skrifter]] i 1948, sørget Groth i tillegg for at smalere litteratur, i all hovedsak [[essay]]istikk, fikk et bredere norsk publikum.

Samtidig var han en aktiv samfunnsdebattant og foredragsholder, ofte med kontroversielle innspill, som for eksempel i innlegget «Skal norsk kultur avvikles?».

Efter 1973 viet Groth mer tid til sitt eget forfatterskap, og ble selv en av landets mest markerte essayister<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/essayistikk-henrik-groth-samfunnsforskning/et-gjensyn-med-en-gretten-gammel-gubbe/373638|tittel=Et gjensyn med en gretten, gammel gubbe|besøksdato=2021-10-17|dato=2021-02-03|fornavn=Pål|etternavn=Veiden|språk=no|verk=www.minervanett.no|sitat=Groth behersket en skriveform som mang en norsk forfatter tidligere var god på: essays. Betraktninger i øst og vest, uten skråsikre konklusjoner, der man kunne argumentere med seg selv, og kanskje til og med konkludere ikke helt i tråd med innledningen. Groth skrev mengder av artige essays. Han ble gammel og gretten og virket litt stolt over det. «Det eneste forsonende med ungdommen i dag er at det gjør det lettere for meg å dø», som han skrev et sted, her sitert etter hukommelsen. {{!}} Kanskje det mest utrolige: han skrev lange velformulerte essays i Aftenposten!}}</ref>, blant annet med bidrag i magasinet [[Farmand]]. I sine essays – som er preget av en ironisk, ofte selvironisk, stil – gjør han seg til talsmann for et liberalt, humanistisk verdensbilde, tildels med [[Konservatisme|verdikonservative]] innslag.

For sin virksomhet som essayist mottok han i 1977 [[Fritt Ords Pris]] «for ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.»

Han var formann i Den norske bokhandlerforening i perioden 1950 til 56 og ledet [[Den norske Forleggerforening]] fra 1962 til 68. Groth var også formann i [[Foreningen Norden]] fra 1959 til 68.

En rekke av Groths skrifter er utkommet i bokform. Cappelen forlag har pr. 2006 bebudet en biografi om Henrik Groth.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/rmowm/henrik-groth-faar-biografi|tittel=Henrik Groth får biografi|besøksdato=2021-10-17|dato=2003-06-25|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=Stavanger Aftenblad|sitat=Steinar Hansson skriver biografien om den tidligere Cappelen-sjefen som kommer neste år. Utgivelsen skal skje i forbindelse med at Cappelen feirer sitt 175-årsjubileum høsten 2004.}}</ref>

Riksmålsmannen Groth ble også kjent for sin uttalelse i 1973 om at Norge har vært utsatt for to fatale ulykker: «Det er [[svartedauden]] og [[Ivar Aasen]]».

Henrik Groth bodde i en enebolig i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 16 på Bygdøy. Det er en av Bygdøys største private villaer, med et areal på {{formatnum:1000}} kvadratmeter, der han blant annet hadde besøk av [[Charlie Chaplin]].<ref>"Si meg hvor du bor ...", Dagbladet 11.06.2005 s. 18</ref>

== Bibliografi ==
* [[1951]]: ''Bokhandelen og publikum'', [[Oslo]], [[Den norske bokhandlerforening]]
*[[1953]]: ''Hvorfor skal vi lese?'', Oslo, Den norske bokhandlerforening
*[[1963]]: ''Skal norsk kultur avvikles?'', Oslo, [[Cappelen]]
*[[1963]]: ''Norden og verden'', [[Oslo]], Cappelen,
*[[1974]]: ''Stat og kultur'', Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-03127-3
*[[1976]]: ''Mot strømmen – artikler i utvalg'', Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-03594-5
*[[1977]]: ''Tegn i tiden – essays og kommentarer'', (red. [[Arvid Brodersen]]), Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-03883-9
*[[1980]]: ''Rop i ørkenen – essays og kommentarer'', (red. [[Steinar Wiik]]), Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-04739-0
*[[1981]]: ''Fra mitt fangetårn – essays og kommentarer'', (red. [[Steinar Wiik]]), Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-09503-4
*[[1982]]: ''Samlede essays og kommentarer'', Oslo, Cappelen, ISBN 82-02-09588-3

=== Om Henrik Groth ===
* ''Festskrift til 70-årsdagen 11. oktober 1973'', (red. [[Sigmund Strømme]]), [[Oslo]], [[Cappelen]], [[1973]], ISBN 82-02-02916-3

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote}}
{{Bibsys|Groth, Henrik}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald Grieg]]|Hva=[[Den norske Forleggerforening|Styreledere i Den norske Forleggerforening]]|Startår=[[1960]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Arthur Holmesland]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Åge Rønning]]|Pris=[[Riksmålsforbundets litteraturpris|Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris]]|År={{LÅ|1980}}|Neste=[[Jan Bull]]}}
{{Sluttboks}}

{{Fritt Ord}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Groth, Henrik}}
[[Kategori:Norske forleggere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]

Henrik Groth - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur