nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-06-09T10:22:52Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant|Stortingsmann]]
| periode = 1. januar 1922–31. desember 1933
| valgkrets = [[Liste over stortingsrepresentanter for Bergen|Bergen]]
| verv2 = [[Liste over ordførere i Bergen|Bergens ordfører]]
| periode2 = 1. januar 1920–31. desember 1922
| forgjenger2 = [[Kristian Hopp]]
| etterfølger2 = [[Hans Seip]]
| verv3 = Stortingsmann
| valgkrets3 = [[Liste over stortingsrepresentanter for Bergen|Bergens 1. krets, Nygård]]
| periode3 = 1. januar 1913–31. desember 1915
| signatur = Henrik Ameln signature transparent.png
| signaturstørrelse = 150px
}}
'''Henrik Ameln''' (1879–1961) var en norsk politiker ([[Høyre|H]]), [[dispasjør]] og [[overrettssakfører]] fra [[Bergen]]. Han blir husket for sin innsats som [[Liste over stortingsrepresentanter for Bergen|stortingsmann for Bergen]] 1913–1915 og 1922–1933, og som «[[sjørett]]sekspert og for sitt langvarige og allsidige virke innen sjøforsikring».<ref name="NBL">{{Kilde bok|url=http://nbl.snl.no/Henrik_Ameln|artikkel=Henrik Ameln|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|bind=1|forfatter=Garvik, Olav|år=1999|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget}}</ref>

I 1911 ledet han etableringen av byens [[kretssykekasse]], en offentlig sykeforsikringsordning som især var tiltenkt industriarbeidere. Arbeidet la grunnlag for tilsvarende ordninger andre steder. Han blir gjerne omtalt som «syketrygdens far» i Norge.<ref name="NBL" />

== Familie ==
Han var sønn av dispasjør [[Theodor Ameln]] (1847–1925) og Olivia Dorothea Hildegund Wilander (1849–1912). Han var dermed bror av assurandør [[Haakon Ameln]] (1881–1949) og nevø av stortingsmann [[Johan Ameln]] (1838–1917).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steffens, Haagen Krog|år=1911|artikkel=Ameln|tittel=Norske Slægter 1912|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Kristiania|side=10–13|url=https://runeberg.org/norsla12/0022.html}}</ref> [[Ameln (slekt)|Ameln]]-slekten har [[Tyskland|tyske]] aner. Henrik Ameln vokste opp i et velstående forretningsmiljø på [[Fjøsanger]] ved Bergen og bestemte seg tidlig for å gå i farens fotspor som jurist.<ref name="NBL" />

Henrik Ameln giftet seg i 1906 med Aagot Christensen (1881–1968), datter av kjøpmann Lars Christensen (1844–1903) og Karen Marie Gundersen (1852–1925).<ref name="NBL" /> Sønnen [[Henrik Ameln d.y.]] (1910–1978) ble også dispasjør og [[høyesterettsadvokat]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steenstrup, Bjørn|år=1973|artikkel=Ameln, Henrik|tittel=Hvem er Hvem?|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=16|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0016.html}}</ref><ref name="Rottem">{{Kilde bok|url=https://nbl.snl.no/Edvard_Hoem|artikkel=Edvard Hoem|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|bind=4|forfatter=Rottem, Øystein|år=2001|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget}}</ref> Sønnedatteren, psykolog Signe Bjelland Ameln (1947–), har vært gift med forfatter [[Edvard Hoem]] (1949–).<ref name="Rottem" /> De har sønnen [[Knut Ameln Hoem]] (1970–), litteraturkritiker i [[NRK]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Stubberød, Marte|dato=5. april 2003|tittel=I lytternes tjeneste|publikasjon=Klassekampen}}</ref>

== Utdannelse og yrkesliv ==
[[Fil:BergenHordalandNorwayVagen.jpg|thumb|left|Utsikt over Bergen, ca. 1900. På denne tiden var Bergen blant Norges ledende sjøfartsbyer. {{Byline|Detroit Publishing Co.|type=Fotokromtrykk}}]]
[[Fil:Henrik Ameln ved skrivebordet.jpg|thumb|Ameln i arbeidsværelset. {{Byline|Gustav Brosings samling, spesialsamlingene ved [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]}}]]

Henrik Ameln hadde [[studentereksamen]] fra [[Hambros skole]] i Bergen fra 1897 og [[juridisk embedseksamen]] fra [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]]<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045065095|tittel=Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad. Henrik Ameln|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=2. januar 2015}}</ref> fra 1902. Han studerte budsjett- og regnskapsførsel i [[Sverige]], [[Danmark]] og [[USA|Amerika]] 1923–1924.<ref name="NSD" />

Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1903, og arbeidet særlig med sjørett og forsikring. I 1904 gikk far og sønn Ameln i kompaniskap og «skapte et levebrød på sjøforsikring og erstatningsoppgjør etter forlis og havarier».<ref name="NBL" /> Henrik Ameln avla dispasjøreksamen i 1911, og virket som selvstendig dispasjør fra 1917 til han døde i 1961.<ref name="NBL" />

Som overrettssakfører og dispasjør ble han tidlig kjent som en av de fremste ekspertene innen fastsettelse av erstatninger, både for skipenes verdi og av selve fraktegodset. Både under den [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] spilte han en nøkkelrolle i oppbyggingen av en offentlig ordning med varekrigsforsikring. Ameln var også opphavsmann til krigskaskoforsikringen for skip, der skipsrederne deltok etter gjensidighetsprinsippet. Både krigskaskoforsikringen og varekrigsforsikringen skulle vise seg å bli høyst nødvendige, idet handelsflåten led store tap under den første verdenskrig.<ref name="NBL" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Espeli, Harald|utgivelsesår=2010|tittel=Fortropper for gjensidig skadeforsikring i Norge. Skipsforsikringsforeningene og brannkassenes gjennombrudd på 1800-tallet: Likheter og forskjeller|publikasjon=Årbok for Norsk Maritimt Museum|side=47–90|issn=1892-4786|url=http://hdl.handle.net/11250/93572}}</ref>

Han var med på å opprette [[Krigsforsikringen for norske Skib]] og [[Statens varekrigsforsikring|Norsk Varekrigsforsikring]] i 1914 og satt som styreformann i varekrigsforsikringen til 1931. Krigsforsikringen for norske Skib ble avviklet etter den første verdenskrig, men fikk sin etterfølger [[Den Norske Krigsforsikring for Skib]] i 1935. Ameln var da formann i [[Norges Rederforbund]]s assuranseutvalg og spilte sammen med Thorolf Wikborg en avgjørende rolle under etableringen. Ameln var viseformann i Den Norske Krigsforsikring for Skib frem til han ufrivillig måtte trekke seg fra styret i 1944. Ameln fikk også tallrike andre betrodde oppgaver i skipsfartsmiljøet, blant annet som styreformann i [[Det Norske Veritas]] 1929–1945 og sekretær i [[Bergens Rederiforening]] 1907–1944.<ref name="NBL" />

Ameln var i 1916 med på å etablere [[Bergens Handelsbank]],<ref name="NSD">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10088|tittel=Henrik Ameln|utgiver=NSD – Norsk senter for forskningsdata|besøksdato=2. januar 2015|arkiv-dato=2015-01-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102173032/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10088|url-status=død}}</ref> som i 1920 gikk inn i [[Den norske Handelsbank]]. Ameln var medlem av direksjonen i banken 1920–1923.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Finans- og tolldepartementet|år=1926|tittel=Innberetning fra den av Norges Bank nedsatte komité til granskning av Den norske Handelsbanks anliggender|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104028|side=7–8 og 38}}</ref> Han hadde også utallige andre verv innen forsikrings- og rederivesenet, og var medlem av styrer og representantskap i en rekke selskaper. Han skrev en mengde artikler i aviser og tidsskrifter, redigerte ''Norsk Forsikringstidende'' og var en mye brukt foredragsholder innen blant annet sjørett, forsikring, politikk og offentlig regnskapsvesen.<ref name="NSD" />

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Henrik Ameln.jpg|thumb|upright|left|Stortingsmann Henrik Ameln før 1930. {{Byline|Stortingsarkivet}}]]
[[Fil:Bergen (Torgallmenningen) (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane).jpg|thumb|[[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]], ca. 1910. {{Byline|Sogn og Fjordane fylkesarkiv}}]]

Ameln var innvalgt i Bergen bystyre 1910–1925 og 1934–1945, det meste av tiden som medlem av [[formannskap]]et, og som [[Liste over ordførere i Bergen|ordfører]] 1920–1922.<ref name="NSD" /> Han var ordfører i en tid preget av klassemotsetninger og sosial uro. Byen hadde siden 1890-årene hatt stor boligmangel, og store deler av bykjernen ble lagt i ruiner ved [[Bergensbrannen 1916|Bergensbrannen i 1916]]. Som ordfører gikk Ameln imot forslaget om boligrasjonering, men påbegynte byutvidelsen i [[Bergensdalen]], hvor byen hadde fått tilgjengelig tomteareal ved innlemmelsen av [[Årstad kommune|Årstad herred]] i 1915.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schjenken, Knut Vidar|år=2004|tittel=Bergens ekspansjon mot sør 1890–1940. En studie i boligbygging og byutvidelse|type=Hovedoppgave i historie|utgiver=Universitetet i Bergen|side=64–67|url=http://hdl.handle.net/1956/1305}}</ref>

Av verv i partiorganisasjonen kan nevnes formann i [[Bergen Høyre]] 1920–1923, 1927–1928 og 1931–1934, medlem av Høyres sentralstyre 1916–1919 og medlem av Høyres arbeidsutvalg 1923–1929.<ref name="NSD" /> Ameln var 1914–1917 redaktør i ''Bjørgvin'', en ukeavis utgitt av ''[[Bergens Aftenblad]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Munthe, Wilhelm|år=1924|tittel=Norske aviser 1763–1920. Fortegnelse over aviser som finnes i Universitetsbiblioteket og andre samlinger|forlag=Universitetsbiblioteket|utgivelsessted=Oslo|side=4|url=https://runeberg.org/noravis/0012.html}}</ref>

=== Stortingsmann ===
Han var innvalgt på Stortinget fra Bergen 1913–1915 og 1922–1933, den første perioden fra Bergens 1. krets, [[Nygård (Bergen)|Nygård]], som kandidat for Høyre og [[Frisinnede Venstre]].<ref name="NSD" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|år=1913|tittel=Norges officielle statistik. V.189. Stortingsvalget 1912|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=168–169|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_189.pdf}}</ref> Nygård krets omfattet [[Johanneskirken|Johanneskirkens menighet]] og deler av [[Bergen domkirke|Domkirkens menighet]] sør og vest for [[Engen (Bergen)|Engen]] og [[Store Lungegårdsvannet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet (red.)|år=1906|artikkel=Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906|tittel=Tillæg til norske Forfatningslove|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske bogtrykkeri og forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=49}}</ref> I 1915 støttet Frisinnede Venstre isteden [[Venstre]]s kandidater i Bergen, hvilket medførte at [[Arbeiderpartiet]] vant flertall i den overveiende borgerlige Nygård krets, og Ameln tapte gjenvalg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.)|år=1916|tittel=Norges officielle statistik. VI.65. Stortingsvalget 1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=172–173|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf}}</ref> I 1921 ble [[enmannskrets]]ene avskaffet; Ameln ble 1. kandidat på felleslisten mellom Høyre og Frisinnede Venstre i Bergen, og innledet 12 år til på Stortinget.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (red.)|år=1922|tittel=Norges officielle statistik. VII.66. Stortingsvalget 1921|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=137–138|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_066.pdf}}</ref>

Han markerte seg særlig som finanspolitiker. Arbeidet med å sette opp et oversiktlig [[statsbudsjett]] og modernisere statens regnskapssystem blir regnet som Amelns viktigste bidrag som stortingsmann.<ref name="NBL" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Svein|år=1985|tittel=Høyre og staten. Høyres holdning til statlige inngrep i det økonomiske liv i mellomkrigstiden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091106108|side=33–36}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Ingrid Lastein|år=2010|tittel=Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene. En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935–1938|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26506|side=75}}</ref> Han var formann i [[Stortingets budsjettkomité]], nestformann i [[Stortingets finanskomité]] 1922–1924 og formann i [[Stortingets justiskomité]] (senere lovkomité) 1925–1933.<ref name="NSD" />

{{Sitat|Vår skrevne forfatning, og det vil i første rekke si grunnloven, som den nå lyder, ingen større veiledning gir i gjeldende norsk forfatningsrett enn en håndbok om seilskip ville være for en som ønsket å studere maskindrevet skip.|Henrik Ameln om [[konstitusjonell sedvanerett]] i en komitéinnstilling.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andenæs, Johs.|år=2001|tittel=Statsforfatningen i Norge|utgave=9|side=21|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|isbn=}}</ref>|align=right}}

Til tross for at han var «omstridt og i vide kretser direkte forhatt» som partipolitiker, ifølge biograf [[Olav Garvik]], var Ameln respektert på tvers av partigrensene som «en dyktig organisator».<ref name="NBL" /> Ameln ivret for å effektivisere stortingsarbeidet;<ref name="NBL" /> og han [[Liste over odelstingspresidenter|presiderte over Odelstinget]] 1926–1927.<ref name="NSD" /> Det var etter [[grunnlovsforslag]] opprinnelig fremsatt av Ameln at Stortinget i 1938 vedtok å forlenge [[valgordningen i Norge|valgperiodene]] fra tre til fire år.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01341P|dato=26. mars 1938|tittel=Stortingskronikk ved Bernt A. Nissen|utgiver=NRK|besøksdato=8. september 2016}}</ref>

Han tok tidlig til orde for å profesjonalisere Høyres organisasjon, men fikk lite gehør. Etter at stemmerettsalderen ble senket fra 25 til 23 år i 1920, ledet Ameln et forarbeid som endte med at [[Unge Høyre|Unge Høyres Landsforbund]] ble stiftet i 1922.<ref name="NBL" />

Ameln gikk i bresjen for å etablere kretssykekassen, en offentlig sykeforsikringsordning, i Bergen allerede i 1911. Som stortingsmann la han desto større vekt på sparsommelighet og møtte forsøk på å utvide sykeforsikringen med skepsis. I 1915 gikk han imot et statsmonopol på livsforsikringer og viste til [[Italia]]s «ytterst nedslående» erfaringer med sviktende nytegning og høye kostnader.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trosdahl, Kristian|år=2007|tittel=Sosialiseringsspøkelset – bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915–1985|serie=Forskingsrapport|nummer=4|utgiver=Handelshøyskolen BI|side=45|issn=0803-2610|url=http://web.bi.no/forskning/papers.nsf/b63c43a0385ff61dc1256e620043c6b0/d1e9f12c331816f5c125730d003c5f01/$FILE/2007-04-trosdahl.pdf|besøksdato=2016-09-07|arkiv-dato=2016-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161012005044/http://web.bi.no/forskning/papers.nsf/b63c43a0385ff61dc1256e620043c6b0/d1e9f12c331816f5c125730d003c5f01/$FILE/2007-04-trosdahl.pdf|url-status=yes}}</ref> Han reiste også prinsipielle motforestillinger; vilkårlighet er en vanlig forutsetning for en forsikring. I 1914 motsatte han seg å utvide sykeforsikringen til en mødreforsikring, fordi fødsel ikke var en «uberegnelig ting». Fødsler var som regel planlagte, til forskjell fra sykdom, hevdet Ameln.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsen, Linn Anette Lund|år=2014|tittel=Den tredje veien? Johan Castbergs sosialpolitikk|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://hdl.handle.net/10852/40134|side=68–69}}</ref>

Han var formann i Stortingets justiskomité under behandlingen av [[Svalbardloven]] i 1925. Han støttet innlemmelsen av Svalbard som et norsk [[biland]], men la større vekt på Norges [[folkerett]]slige krav enn på nasjonalfølelse. Han var kritisk til hvordan [[Svalbardtraktaten]] begrenset den norske suverenitetsutøvelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hafnor, Vegar Lunde|år=2016|tittel=Norsk ishavsretorikk. Stortingets behandling av Svalbard- og Grønlandssaken 1919–1925|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet|side=79–82|url=http://hdl.handle.net/10037/9318}}</ref> Under [[Grønlandssaken|okkupasjonen av Øst-Grønland]] («Eirik Raudes Land») 1931–1933 var Ameln formann i Stortingets [[Grønlandslag]].<ref name="NSD" />

=== Retoriker ===
[[Fil:Parliament of Norway 1930-1935.jpg|thumb|Stortinget på 1930-tallet. {{Byline|Oslo Museum}}]]
Ameln gjorde seg bemerket med sine raske replikker og kunne være «infam og ubehøvlet, også fra talerstolen».<ref name="NBL" /> Mange av replikkene lever videre som [[anekdote]]r.<ref name="Karlsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dørsjø, Jon|år=1959|tittel=Levende anekdoter|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206056|side=10–12}}</ref> Både historiker [[Rolf Danielsen]] og biograf Olav Garvik mener at Ameln ikke fikk realisert sitt fulle potensial som politiker på grunn av sin uberegnelige og tidvis provoserende opptreden.<ref name="Karlsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1|side=126|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref>

Om en annen politiker fra Bergen sa han at «han har en glemselens evne som man må helt ned til apekattene for å finne maken til».<ref name="historier">{{Kilde artikkel|tittel=BT hjelper deg. Flere Ameln-historier|publikasjon=Bergens Tidende|dato=19. november 2003|side=51}}</ref> Han likte ikke sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og sa en gang at «[[Norges Bank]] har ikke noe hode, bare en rygg».<ref name="NBL" /> I en forsvarspolitisk debatt med statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] sa Mowinckel først at «herr Ameln vil jeg ikke innstille til major engang», og fikk sporenstreks svar fra Ameln: «Men jeg vil innstille statsministeren til klossmajor!»<ref name="NBL" /> Før avslutningen av Stortingets vårsesjon i 1930 kom Ameln og statsminister Mowinckel i en opphetet diskusjon, hvorpå Mowinckel sa: «Dette, Ameln, er det pøbelaktigste De har prestert i hele Deres pøbelaktige offentlige opptreden.» Det tok to år før de overhodet var på talefot igjen.<ref name="Karlsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Karlsen, Arild Berg|dato=27. november 1992|tittel=Henrik Ameln – tidenes mest ubehøvlete stortingsmann|publikasjon=Bergens Tidende|side=48}}</ref>

Andre replikker var av det uskyldige slaget, rene [[ordspill]] på den andre personens navn. En gang var Ameln i et middagsselskap der prost Christie, som hadde vertinnen til bords, sendte en lapp til Ameln om ikke <u>han</u> kunne takke for maten. Det gjorde Ameln kjapt og knapt: «Takk for mat i ''Christie'' navn. ''Ameln!''»<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Kunstforeningen, desember 1985», ''Mennesker og milepæler'' (s. 123), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref> Stortinget debatterte en gang en bevilgning til utbygging av Stigedalsveien mellom [[Nordfjordeid]] og [[Volda]], noe som overrettssakfører K.R. Henden på Nordfjordeid var en ivrig talsmann for. Ameln kunne ikke dy seg for å si: «La veien gå hvor Hen-den vil!». Veien ble utbygd.<ref name="Stigum Olsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Steinar Stigum|dato=23. januar 2014|tittel=La veien gå hvor Hen den vil!|publikasjon=Bergens Tidende}}</ref>

=== Feide med Hambro ===
[[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|thumb|upright|C.J. Hambro. {{Byline|Atelier Rude/Oslo Museum}}]]

Ameln var stadig i konflikt med Høyres formenn, især [[C.J. Hambro]]. Ameln skal ha stått bak at ''[[Morgenavisen]]'' direkte oppfordret Hambro til å trekke seg i 1930 og senere bak forsøket på å avsette Hambro som stortingspresident og parlamentarisk fører i 1932.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1|side=308|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref> [[Johan Hambro]] skrev at hans far kommenterte Amelns intrigemakeri og bakvaskelser «ofte og med adskillig indignasjon». Likefullt skal Hambro ha betraktet Ameln «med adskillig sympati og følte at han ikke mente å være ondsinnet. Han så på ham nærmest som en bergensk ‘[[wiktionary:no:kjuagutt|tjuagutt]]’ som alltid ville drive spillopper, uten å ha klart for seg at de kunne ha kjedelige politiske konsekvenser».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Johan|år=1984|tittel=C.J. Hambro. Liv og drøm|utgave=2|isbn=978-82-03-11347-5|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071304039|side=143}}</ref>

Ameln hadde en viss kontakt med [[Fedrelandslaget]] med sikte på en borgerlig samlingsregjering.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|år=1973|tittel=Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208007|side=53–54 og 85}}</ref> Hvis han ble partiformann, ville han danne «en blokk av Fedrelandslaget, [[Samfundsvernet]], Frisinnede Venstre og Høyre, og senere få med [[Bondelaget]]».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|år=1973|tittel=Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208007|side=116}}</ref> Foran [[stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]] risikerte Høyre isolasjon og stemmetap i Bergen, og Ameln ble en pådriver for et [[valgallianse|listeforbund]] mellom Høyre, Frisinnede Venstre og [[Nasjonal Samling]], som også ble en realitet, til Hambros store ergrelse. Listeforbundet ble primært også oppfattet som et ledd i intrigen mellom Ameln og Hambro.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1|side=233–234|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Johan|år=1984|tittel=C.J. Hambro. Liv og drøm|utgave=2|isbn=978-82-03-11347-5|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071304039|side=144}}</ref> Amelns antityske holdning under den andre verdenskrig var på sin side ubestridelig.<ref name="Karlsen" />

== Senere år og død ==
På sine eldre dager uttalte Ameln i et intervju med ''[[Bergens Tidende]]'': «Okk ja, i dag er det bare tannlegen som setter pris på kjeften min.»<ref name="historier" /> Han døde i 1961, mens han satt og arbeidet ved skrivebordet, 82 år gammel.<ref name="NBL" /> Han ble gravlagt på [[Møllendal kirkegård]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/83fa4b0f-3f79-4de5-b013-395c4c9e00c7|tittel=Henrik Ameln|utgiver=[[Slekt og Datas Gravminnebase]]|besøksdato= 23. februar 2023 }}</ref>

== Æresbevisninger ==
Ameln ble i 1932 utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør av 2. klasse]] av [[St. Olavs Orden]] «for fortjeneste av A/S Norsk Varekrigsforsikring».<ref name="Amundsen">{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|år=1947|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søns Forlag|side=132|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}</ref> Han var også kommandør av den franske [[Æreslegionen]].<ref name="Amundsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoffstad, Einar|år=1935|artikkel=Ameln, Henrik|tittel=Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?|utgivelsessted=Oslo|forlag=Yrkesforlaget|side=846|url=https://runeberg.org/merkbio/0942.html}}</ref>

Han ble opptatt som medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1939.<ref name="NSD" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Ameln, Henrik|år=1954|tittel=Familien Ameln|utgivelsessted=Bergen|forlag=J.D. Beyer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408142|oclc=476382986}}
* {{Kilde bok|forfatter=Garvik, Olav|år=1992|tittel=Henrik Ameln – mennesket bak replikkene|forlag=Eide|utgivelsessted=Bergen|isbn=978-82-514-0420-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sommerfeldt, W.P.|år=1949|tittel=Dispachør – overrettssakfører Henrik Ameln's forfatterskap|utgivelsessted=Oslo|forlag=Fabritius|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091708045|oclc=186763715}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Wikiquote}}

{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ameln, Henrik}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Ordførere i Bergen]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Hordaland]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Odelstingspresidenter]]

Henrik Ameln - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 06:36
(Ingen forskjell)