Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-03T06:02:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 06:02
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

2025-07-21T09:24:44Z

Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

Ny side

[[Fil:Tombstone courthouse gallows.jpg|thumb|Restaurert [[galge]] i [[Tombstone]] i [[Arizona]] i [[USA]].]]
[[Fil:Lynching_of_Laura_Nelson,_May_1911.jpg|thumb|Henging var den vanligste lynsjemetoden i det sørlige USA]]
'''Hengning''' er det å forårsake et menneskes død gjennom strammende sammensnøring av [[hals]]en.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=hengning|url=http://sml.snl.no/hengning|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-02-12|språk=no|fornavn=Torleiv Ole|etternavn=Rognum|arkiv-dato=2023-02-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230212041127/https://sml.snl.no/hengning|url-status=yes}}</ref> Vanligvis gjøres dette ved bruk av tau knyttet i en [[renneløkke]], og den hengte personens egne kroppsvekt gjør at vedkommende dør enten umiddelbart som følge av nakkebrudd, eller over tid som følge av oksygenmangel.

Hengning er blant de hyppigste og mest utbredte [[selvmordsmetode]]ne såvel som [[Liste over henrettelsesmetoder|henrettelsesmåtene]]. Som henrettelsesart er den kjent tilbake til [[Perserriket]], og er fortsatt mulig å bruke i to [[USA|amerikanske]] delstater, [[Washington]] og [[New Hampshire]],<ref>{{kilde www |url=http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=245 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080703193933/http://www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=245 |arkivdato=2008-07-03 }}</ref> og i flere [[asia]]tiske land, f.eks. [[Japan]] og [[Singapore]].<ref><http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/753CF964C2C62F93C1256C230025C80E {{Wayback|url=http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/753CF964C2C62F93C1256C230025C80E |date=20061004202922 }}, se avsnitt 5.</ref> Videre kan ufullbyrdet hengning anvendes som torturmiddel og behøver ikke også å bevirke den hengtes død.

== Rettslige henrettelsesmetoder ==
Det finnes to hovedmetoder: sakte hengning og hengning med fall. Den førstnevnte er den eldste typen, og utføres ved at den dømte enten heises opp eller dyttes ut fra en avsats uten at det er noen nevneverdig fallhøyde. Ved bruk av denne metoden inntreffer døden som en følge av en kombinasjon av kvelning og mangel på [[blod]] (og dermed [[oksygen]]) til [[hjernen]], noe som fører til [[hjerte]]stans. Det kan ta flere minutter før [[bevisstløs]]het inntrer, og det finnes eksempler på personer som er brakt tilbake til bevissthet etter opptil 15 minutter.

Hengning med fall ble innført i det [[19. århundre]]. Repet er slakt, og den dømte dyttes ned fra en plattform eller faller gjennom en luke. Fallhøyden, kombinert med hvordan repet er lagt om halsen på den dømte, fører til at nakken knekker, og døden inntreffer umiddelbart i den grad utregningene har vært korrekte. Dersom fallhøyden er for liten, vil personen i stedet dø av kvelning, noe som tar lengre tid. Dersom fallhøyden er for stor, er det risiko for at hodet blir skilt fra kroppen, noe det finnes flere historiske eksempler på.<ref>[http://www.hal-pc.org/~berrys/ Biografi] om [[Tom Ketchum]], som i [[1901]] fikk hodet skilt fra kroppen under hengning.</ref>

== Når repet brast ==
Etter [[folkeretten]]s oppfatning skulle den dømte [[benådning|benådes]], om repet brast under hengningen. Det ble sett som [[Gud]]s fingerpek om at den dømte skulle få leve, og kjennes fra henrettelsen av en bonde som skulle henges i [[Bergen]] i [[1566]] for å ha stjålet [[tran]]. Repet brast, og bonden ramlet ned, brakk [[lårben]]et og slo et øye ut. Han minnet bøddelen om at han nå skulle regnes som fri, men ble likevel klynget opp igjen. I [[1627]] var det en skotte som skulle henges i Bergen da repet brast og folkemengden brølte: «Han er fri!» Skotten forsvant i hast, men myndighetene fanget ham siden og hengte ham i all stillhet ti dager senere.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 86), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref>

== Se også ==
* [[:Kategori:Personer henrettet ved hengning|Artikler om personer henrettet ved hengning]]
* [[Liste over henrettelsesmetoder]]
* [[Hengning, trekking og kvartering]]
* [[Lynsjing]]
* [[Kvelning]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff]]

Hengning - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er