Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-18T18:16:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 18:16
(Ingen forskjell)

~2024-28458: Nærtrafikkomiteen anbefalte ikke den foretatte utvidelse av Helleveien.

2024-12-17T10:09:22Z

Nærtrafikkomiteen anbefalte ikke den foretatte utvidelse av Helleveien.

Ny side

{{Infoboks gate}}
'''Helleveien''' ligger i [[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]] som er en del av [[Bergenhus|Bergenhus bydel]] i [[Bergen]].<ref>''BTs kartbok for Bergen, Askøy og Os'', 33. opplag fra 2007</ref> Veinavnet ble vedtatt i [[1912]]<ref name="bergenbyarkiv.no">https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421425</ref> og stammer fra et [[gårdsbruk]] i området.

== Historie ==
Veien er i nyere tid gjennomfartsvei fra [[NHH]] til den skifter navn til [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvågveien]]. Ved stengning av [[Eidsvågtunnelen]] gir veien rundt Eidsvågneset avlastningsmuligheter for trafikken til og fra [[Åsane]] og videre via [[Voss]] mot [[Østlandet]]. Gamleveien fra 1880-årene ut til Helleneset ble avløst av en ny vei frem til den daværende bygrensen mot Åsane; først strekningen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]–Lynghaugen i årene [[1922]]–27, mens strekningen Lynghaugen–Hellen stod ferdig i [[1930]]. Strekningen fra Helvetesvann (opprinnelig navn «Hellevetevannet» etter toppen det ligger under<ref>[https://lonborgterrasse.com/450977468 «Kjenner du historien?» ''Sameiet Lønborg terrasse]</ref>) og nord til bygrensen ble navngitt i [[1937]]. I [[1987]] ble veien utvidet med enda et kjørefelt fra nordgående Fløyfjellstunnel til krysset ved Lynghaugen, med forbindelse til Eidsvågtunnelene i nordøst.<ref name="bergenbyarkiv.no"/>

I november [[1974]] anbefalte nærtrafikkomiteen en riksveiutbygging i Bergen til 50 millioner kroner, brukt på en ny vei fra [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] til Eidsvåg. Denne skulle legges i [[tunnel]] fra Amalie Skrams vei<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420089 «Amalie Skrams vei», ''Bergen byleksikon]</ref> til Eidsvåg, og denne nye tunnelen skulle ikke finansieres ved [[bompenger]].<ref>«Ny vei nordover fra Bergen i 1979», ''[[Bergens Tidende]]'' 9. november 1974</ref> I stedet bevilget [[Stortinget]] i [[1976]], med stort flertall, 6 millioner kroner på [[statsbudsjett]]et for [[1977]] til utvidelse av Helleveien til firefelts vei på strekningen mellom Amalie Skrams vei og Øyjorden. [[Hanna Kvanmo]] foreslo at pengene i stedet skulle avsettes til bygging av [[Bybane i Bergen|lokalbane]] til Åsane (slik det pr 2024 fortsatt planlegges). Kvanmos forslag med nedstemt i Stortinget med 107 mot 14 stemmer. [[Hallvard Eika]] foreslo å sette bevilgningen av til en tunnel mellom Sandviken og Eidsvåg, i stedet for en utvidelse av Helleveien. Dette forslaget falt med 96 mot 24 stemmer.<ref>«Stortinget vil utvide Helleveien», ''Bergens Tidende'' 3. desember 1976</ref>

== Langs Helleveien ==
Fra Bergen starter veien i et lyskryss under [[E16]], mens den til Bergen munner direkte ut i høyre kjørefelt. NHH er da nærmeste nabo. Det ligger en del forretninger i nærområdet. Lenger nordover passerer man [[Hellen skole]] og et sykehjem drevet av [[Røde Kors]]. Det meste av området består av fleretasjes blokkbebyggelse i hovedsak fra 1960- og 1970-årene, samt en del [[enebolig]]er. [[Lønborg skole]] ligger langs veien som fortsetter ca. 700 meter videre til grensen til Lønborg, hvor den skifter navn og veistandard. Mot [[fjord]]en er det etablert et friområde med badeplassen Helleneset.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bof.no/omrade/badeplass/helleneset |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-27 |arkiv-dato=2019-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527090639/https://www.bof.no/omrade/badeplass/helleneset |url-status=yes }}</ref>

Helleveien 20 er en tidligere [[telefonsentral]] med [[vaktmester]]leilighet øverst. [[Bergen Telefonkompani|Bergens Telefonkompagni]] trengte en sentral i Sandviken og kjøpte en tomt pluss Sandviksveien 183 med et eldre trehus. Tomten er svært bratt og ekstremt vanskelig å bebygge, men arkitekt [[Egil Reimers]] satte sin lit til [[betong]] og mur. 1. juli 1937 begynte arbeidet, og trass i den bratte tomten og en kort [[streik]] innenfor byggefag, kom sentralen i drift 2. april 1938 med plass for 4.000 abonnenter, [[garasje]], mannskapsrom, reserve[[aggregat]], [[batteri]] og diverse boder for vaktmesterleiligheten som må være Bergens høyeste andre etasje. Forstøtningsmuren måtte føres så langt ned at man fikk en ekstra kjeller, som under [[andre verdenskrig]] viste seg svært nyttig som [[tilfluktsrom]], det eneste brukbare i strøket.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/p1dJR/ruvende-kasse-i-trehusidyll Lotte Schønfelder: «Ruvende kasse i trehusidyll»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 22. november 2004</ref>

Et utkikkspunkt med benk langs Helleveien kalles «[[Dronning Maud]]s utsikt». Maud elsket denne utsikten mot [[Nordnes]], [[Laksevåg]] og [[Askøy]], og det sies at hun hver sommer før avreise til [[Newcastle]] med englandsbåten, ble kjørt ut hit til utkikkspunktet.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC5CR2C_dronning-mauds-utsikt?guid=1b9fc15e-e8e1-44c7-a5ae-03605617ce75 Dronning Mauds utsikt]</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]

Helleveien (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458: Nærtrafikkomiteen anbefalte ikke den foretatte utvidelse av Helleveien.