Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-24T03:12:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2026 kl. 03:12
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Under keiserdømmet */

2019-03-01T15:15:56Z

Under keiserdømmet

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Gresk historie}}
'''Hellas under Roma''' er perioden i den [[Hellas' historie|greske historien]] fra den [[Romerriket|romerske]] seieren i [[slaget ved Korint]] i [[146 f.Kr.]] til gjenetableringen av byen [[Bysantium]], og omdøpingen til [[Konstantinopel]], etter keiser [[Konstantin den store]] i [[330]].

Den greske halvøya ble en romersk klientstat i 146 f.Kr.; [[Egeerøyene]] ble lagt til dette territoriet i [[133 f.Kr.]]. Athen og andre greske bystater gjorde opprør i 88 f.Kr., som førte til at den greske halvøya ble knust av den romerske generalen [[Sulla]]. De romerkse borgerkrigene ødela områdene ytterligere, frem til [[Augustus]] organiserte halvøya som provinsen [[Akhaia]] i [[27 f.Kr.]]

Hellas var nøkkelprovinsen i øst, for romerne, da den romerske kulturen lenge hadde vært påvirket av den greske. Det [[Gresk (språk)|greske språket]] fungerte som ''[[lingua franca]]''
i øst og i de sørlige deler av [[Italia]], og mange greske intellektuelle, som for eksempel [[Galen]], ville utføre mesteparten av sitt virke i [[Roma]].

== Under keiserdømmet==
Flere [[Liste over romerske keisere|romerske keisere]] bidro til nye byggeprosjekter i de greske byene, spesielt [[Agora]]en i Athen, der [[Agrippeia]] (etter [[Marcus Agrippa]]), [[Biblioteket av Pantainus]] og [[Vindenes tårn (Athen)|Vindenes tårn]], blant annet ble bygd. Livet i Hellas vedvarte, stort sett, på samme måte som det hadde vært før romernes erobring, selv om mange adelsmenn i Roma så på grekerne som bakvendte og mindreverdige.

I det andre og tredje århundre ble Hellas delt i flere provinser, Akhaia, Makedonia og [[Moesia]]. I regjeringsperioden til [[Diokletian]], mot slutten av det tredje århundre, ble Moesia organisert som en [[diokese]], og ble hersket til [[Galerius]]. Under Konstantin den store ble Hellas under prefekturene Makedonia og [[Trakia]]. [[Theodosius I]] delte deretter prefekturet Makedonia inn i provinsene [[Kreta]], [[Akhaia]], [[Thessalia]], [[Epirus Vetus]], [[Epirus Nova]] og Makedonia. Egeerøyene var og ble også en egen provins.

Hellas måtte kjempte mot invasjoner fra [[herulere]], [[vestgotere]], [[gotere]] og [[vandaler]] i regjeringsperioden til Theodosius. [[Stilicho]], som fungerte som en regent for Arkadius, evakuerte Thessalia da vestgoterne invaderte halvøya mot slutten av det 4. århundre. Arkadius' kammerherre ga [[Alarik I|Alarik]] tillatelse til å entre Hellas, der han plyndret både Athen, Korint og Peloponnes. Stilicho klarte til slutt å presse Alaric ut fra Hellas, rundt [[397]], og Alaric ble gjort til ''[[magister militum]]'' i [[Illyricum]]. Til slutt migrerte Alaric og hans menn til Italia, der de inntok Roma i [[410]], og dannet det vestgotske riket i [[Iberia]] og sør-[[Frankrike]]; et rike hvis vedvarte til [[711]], det året araberne inntok Iberia.

Selv om Hellas forble en del av den relativt forente østlige delen av Romerriket, kom landet aldri seg helt etter den romerske okkupasjonen, 500 år tidligere. Området forble fattig og underbefolket, og hovedsetet i den greske østen hadde flyttet østover, til Konstantinopel og [[Anatolia]] i Konstantins regjeringsperiode. Athen, Sparta og andre byer ble ignorert, og mye av deres statuer og kunst ble flyttet til Konstantinopel. Dette til tross, området forble et av det største sentra for Kristendommen mot slutten av keisertiden i Roma og begynnelsen av den bysantinske perioden.

{{Oversikt antikkens Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]

Hellas under Roma - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Under keiserdømmet */