Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-14T16:49:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 16:49
(Ingen forskjell)

nb>12u: Flyttet mal

2025-12-15T23:13:49Z

Flyttet mal

Ny side

{{se også|Helg|Skytshelgen}}
En '''helgen''' er i kristen tradisjon, unntatt i de [[protestantisme|reformerte kirker]], en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men [[Jesus Kristus|Kristus]] som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer kan skrives med tittelen «sankt» («hellig») foran fornavnet, mens etternavnet sløyfes.

Rundt år 200 var det oppstått legender rundt [[martyr]]ene som man tenkte seg som [[forbønn|forbedere]] hos Gud. Helgenkulten ble brukt i [[misjonsarbeid]]et der den avløste [[antikken]]s heros-dyrkelse<ref>Endsjø, Dag Øistein: «heros» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. april 2024 fra [https://snl.no/heros]</ref> der hver helgen fikk tildelt sine områder som tidligere var ivaretatt av skytsguder og -gudinner. Det vokste også frem en tro på at helgenene hjalp om man fikk røre ved dem eller [[relikvie]]ne deres, som en direkte videreføring av hedensk gravkult. Slik «kristnet» kirken hedenske forestillinger. [[Augustin]] understreket at helgener ikke skal tilbes eller dyrkes; heller ikke må det bygges kirker for dem. Men de skal «æres», og for folk flest var det liten forskjell på å «ære» og å «tilbe».<ref>[[Finn Jor]]: ''Bernhard av Clairvaux'' (s. 11), forlaget Land og kirke, Oslo 1953</ref>

Den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjon har tusenvis av helgener, hvorav 10 «norske»:
#Den hellige [[Olav den hellige|Olav]]
#Den hellige [[Sunniva av Selja|Sunniva]]
#Den hellige [[Hallvard Vebjørnsson|Hallvard]]
#Den hellige [[Øystein Erlendsson|Eysteinn]] av [[Trondheim|Nidaros]]
#Den hellige [[Magnus Orknøyjarl]]
#Den hellige [[Torfinn av Hamar|Torfinn]] av [[Hamar]]
#Den hellige [[Ragnvald Orknøyjarl]]
#Den hellige [[Håkon V Magnusson]]
#Den hellige [[Gudmund Arasson|Gudmund]]
#Den hellige [[Thorlákr Thorhallsson|Torlak]]

De to sistnevnte er riktignok [[island]]ske, men kan likevel regnes med i den norske helgenrekken. Island var bosatt av nordmenn og en integrert del av kongeriket Norge på denne tiden. Derimot var Sunniva, ifølge legenden, irsk, men regnes likevel som norsk, da hun og hennes følge hadde slått seg ned på [[Selja]] hvor hun ifølge legenden omkom da hulen hun søkte tilflukt i, falt sammen.

Foruten disse mest kjente fantes det også et vell av lokale helgener, såkalte bygdehelgener, deriblant St. Gudmund fra [[Romerike]], St. Tarald av [[Seljord]], Sta. Tove av Tuddal, St. Tollef Saleman fra Tinn, St. Lidvor fra [[Setesdalen]], «Helligtøri» fra Skjelsø ved [[Risør]], «[[falske Margrete|St. Margrethe]]» som ble brent på [[Nordnes]] i [[Bergen]]), St. Even og St. Thorleif.

I tillegg til de ovennevnte førreformatoriske helgener har man dessuten [[Karl Maria Schilling|Karl Schilling]], som ennå ikke har blitt fullt ut helligkåret, men som har en pågående (skjønt muligens ikke veldig aktiv) kanoniseringsprosess. Han har hittil fått tittelen «ærverdig», steget før saligkåring.
[[Fil:Ephrem.jpg|thumb|[[Efrem Syrer|St. Efrem]].]]
Den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] tradisjon regner også med tusenvis av helgener, hvorav 4 «norske»:
#Den hellige Olav
#Den hellige Sunniva
#Den hellige Hallvard
#Den hellige [[Trifon]] av [[Petsamo]]

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at to av de norske kongene som ble drept under [[den norske borgerkrigen|borgerkrigene]], ble æret som helgener etter sin død. Den ene var [[Harald Gille]] som blant mye annet hadde lemlestingen av [[Magnus Blinde]] og henrettelsen av en [[biskop]] på samvittigheten, og selv ble drept mens han overnattet hos sin [[frille]] Tora i [[Bergen]] – mens den andre var hans sønn [[Øystein Haraldsson]], som herjet [[Orknøyene]] som i [[viking]]enes dager. Livsførselen deres gjør påstanden om deres hellighet uforklarlig, med mindre man tenker seg at folk fryktet at de ville gå igjen, og håpet å gjøre deres [[ånd]]er forsonlig stemt ved å ære dem.<ref>[[Sverre Bagge]]: ''Mennesket i middelalderen'' (s. 141), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 82-03-23282-5</ref>

[[Jean Calvin]] avskrev helgenkultusen, mens [[Martin Luther]] kalte praksisen «[[Antikrist]]s misbruk». I [[protestantisme]] var [[syndefallet]] så totalt at ikke noe menneske er mer hellig enn det annet, ettersom frelse angivelig skjer av [[Guds nåde]] ved tro, uavhengig av personens gjerninger. Syndefallet og [[arvesynd]]en gjennomtrenger i protestantismen alt i en slik grad at all handling gjelder for synd; [[bønn]] og bibellesning like mye som løgn og [[hor]], for mennesket er angivelig uansett en synder. «Helgen» betyr ikke «syndefri», men at Kristus angivelig har tatt skikkelse i et menneske.<ref>Finn Jor: ''Bernhard av Clairvaux'' (s. 12-13)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/helgen ''Helgen''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0913-hjelp-fra-oven-helgener-i-middelalderen.html ''Hjelp fra oven: helgener i middelalderen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0914-virket-helgener.html ''Virket helgener?''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23440/21577.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Helgener og kirkededikasjoner i middelalderen''] av Pernille H. Fredriksen, hovedfagsoppgave i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 2004

{{Helligkåring}}
{{Kristendom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helgener| ]]
[[Kategori:Kristendom]]

Helgen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Flyttet mal