Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T07:22:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 07:22
(Ingen forskjell)

nb>Slangore: nytt bilde

2025-08-16T11:48:51Z

nytt bilde

Ny side

{{Infoboks biografi}}
{{opprydning|dato=2020-12}}
'''Helge Thiis''' (født [[16. august]] [[1897]] i [[Trondheim]], død [[1. august]] [[1972]] samme sted) var en norsk [[arkitekt]], mest kjent som leder for [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] i perioden 1930–1972.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Helge Thiis var sønn av [[Jens Thiis]] (1870–1942) og bror til blant andre museumsdirektør [[Ragna Stang|Ragna Thiis]]. Han tok [[examen artium]] i 1915 og utdannet seg til arkitekt ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]] (diplomeksamen 1919). I 1923 giftet han seg med den svenske malerinnen [[Greta Thiis]] (1896–1982). Så fulgte et års studietur til [[Firenze]] før ekteparet etablerte seg i [[Kristiania]] der de bodde frem til 1930. Thiis etablerte egen praksis som arkitekt. Han var også kunstanmelder i [[Nationen]] i perioden 1924–1929.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

[[Bilde:Nidarosdomen vestfronten 0484.jpg|thumb|[[Vestfronten på Nidarosdomen]].{{Byline|Stein Langørgen}}]]

=== Virke ved Nidarosdomen ===
I 1929 vant han konkurransen om gjenreisingen av [[Nidarosdomen]]. Det seirende utkastet bygget på slektskap med antatte, [[England|engelske]] forbilder. [[Vestfronten på Nidarosdomen]] var utført som skjermfront ([[screenfront]]) etter engelsk mønster og hadde [[parapet]] som gikk helt ut til trappetårnene i vest-tårnene. Store deler av fronten var utstyrt med nisjer hvor der var plassert skulpturer etter forbilde av [[Frankrike|fransk]] [[gotikk]]. [[Restaureringen av Nidarosdomen]] ble derfor en viktig arena og inspirasjonskilde for en lang rekke våre de fremste norske billedhuggere.

== Familie ==
Ekteparet hadde fire døtre, blant dem de tre kunstnerne, keramiker [[Aina Thiis Leirdal]] (født 1926) som var gift med [[Kristofer Leirdal]] og jobbet med statuen av biskop Sigurd,<ref>{{Cite news|title=Mennene bak steinen|author=[[Asbjørn Barlaup]]|date=3.7.1948|publisher=[[VG]]}}</ref> billedhogger [[Tone Thiis Schjetne]] (født 1928) og glasskunstner [[Ragna Thiis]] (født 1940).

Under [[den andre verdenskrig]] flyktet han med familien til [[Sverige]] i 1942, fordi han hadde havnet på en [[likvidering]]sliste.<ref>{{Store norske leksikon|Helge_Thiis}}</ref> Kona etablerte i 1949 [[Kunstakademiet i Trondheim]] og holdt flere separatutstillinger. Datteren [[Tone Thiis Schjetne]] jobbet mye på Vestfronten fra 1949, og utferdiget blant annet [[Esekiel]].

Han døde sommeren 1972.

For å markere 30 år siden hans bortgang ble hans mange reiser og riss fra [[Italia]] og [[England]] (1924-61) fremvist i [[Arkitekturmuseet]] i 2001 og i [[Erkebispegården]] sommeren 2002. I åpningstalen sa [[Tore Brantenberg]] at han (Thiis) «betrakter skissen først og fremst som et naturlig redskap i sin profesjon, selv om enkelte av tegningene i sin sjarmerende kleinkunst også har estetisk verdi i seg selv. Jeg tenker spesielt på gjengivelsen av [[Vespasian]]s triumfbue på [[Forum Romanum]]».<ref>{{Cite news|title=Arkitekturskissen som kreativ dialog|author=[[Tore Brantenberg]]|date=24.6.2002|publisher=[[Adresseavisen]]}}</ref>

== Andre arbeider ==
* Restaurering av [[Ål kirke]], [[Hallingdal]], 1925
* Restaurering av [[Giske kirke]], Sunnmøre, 1929
* Bolig for professor [[Kristian Brandt]], [[Oslo]] 1930.
* Rekonstruksjon av [[Rein Kirke]], på oppdrag av [[Johan Bojer]], Rissa, 1931–1932.
* Egen Bolig "Rogne", Gamle Åsvei 48,[[Trondheim]] 1935.
* Bispebolig Bispegata 1, Trondheim, 1956.
* Bolig for dattera [[Tone Thiis Schjetne]] og lege Per Schjetne, Trondheim 1961.

== Premier ==
* [[St. Olavs Orden]] 1967

== Utgivelser ==
* {{Cite book|author=Helge Thiis|title=Nidarosdomen i billeder|year=1953|publisher=[[F. Bruns Bokhandel]]}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Gerhard Fischer]]: ''Nidaros domkirke'' Land og Kirke forlag, 1969
* {{Cite book|author=[[Erling Gjone]], [[Oddmund Suul]] og [[Torgeir Suul]]|title=Festskrift til Helge Thiis|year=16. august 1967|publisher=A/S Nidaros og Trøndelagenes Botkrykkeri}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thiis, Helge}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Nidarosdomen]]
[[Kategori:Norske kulturjournalister]]
[[Kategori:Journalister i Nationen]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Thiis (slekt)]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

Helge Thiis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Slangore: nytt bilde