Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T17:55:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:55
(Ingen forskjell)

nb>4ing: sss

2022-01-18T17:10:32Z

sss

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Heinrich Rubens''' (født [[30. mars]] [[1865]] i [[Wiesbaden]], død [[17. juli]] [[1922]] i [[Berlin]]) var en tysk [[fysiker]]. Han er kjent for sine målinger av egenskapene til [[varmestråling]]en som ledet [[Max Planck]] til oppdagelsen av hva som senere er kjent som [[Plancks strålingslov]]. Dette var begynnelsen av moderne [[kvantefysikk]].

== Bakgrunn ==
Etter å ha avlagt eksamen ved det anerkjente realgymnaset Wöhlerschule i [[Frankfurt am Main]], begynte Rubens i 1884 å studere [[elektroteknikk]] ved de tekniske høyskolene i [[Darmstadt]] og [[Berlin]].<ref name="Kant">Horst Kant, [http://www.deutsche-biographie.de/sfz106818.html ''Heinrich Rubens''], Deutsche Biographie.</ref> Året etter skiftet han over til fysikk ved [[Universitetet i Berlin]], noe han etter ett semester fortsatte med, etter å ha flyttet til [[Strasbourg|Straßburg]] (dagens franske Strasbourg).<ref name="Westphal">W. Westphal, [https://www.digizeitschriften.de/dms/img/?PID=GDZPPN001131230 '' Heinrich Rubens''], Die Naturwissenschaften '''10''' (48), 1017-1020 (1922).</ref> Her fulgte han fremfor alt forelesningene til fysikeren [[August Kundt]]. Da denne i 1888 overtok en stilling etter [[Hermann von Helmholtz]] ved Universitetet i Berlin, fulgte Rubens med dit og mottok sin [[doktorgrad]] der i 1888. I perioden 1890–1896 var han assistent ved universitetets ''Physikalisches Institut'' (fysikkinstitutt) hvor han [[Habilitasjon|habiliterte]] seg i 1892. Dermed var han ''[[Privatdozent]]'' og hadde rett til å undervise. Allerede da hadde han utmerket seg ved eksperimentelle undersøkelser av [[infrarød stråling]].<ref name="infra">H. Rubens, ''Über Dispersion ultraroter Strahlen'', Annalen der Physik '''45''', 238 (1892).</ref>

[[Fil: Alter St-Matthäus-Kirchhof Rubens Heinrich.jpg|left|mini|Gravsted for Heinrich og Marie Rubens i Berlin.]]

I 1896 fikk Rubens en fast stilling som [[dosent]] ved den [[Technische Universität Berlin|tekniske høyskolen]] i [[Charlottenburg|Berlin-Charlottenburg]]. Sine eksperimentelle arbeider kunne han fortsette ved [[Physikalisch-Technische Reichsanstalt]] som lå like i nærheten. Det var her han i 1900 utførte sine målinger av energien til [[varmestråling]]en som skulle gjøre han verdensberømt. Samme år ble han utnevnt til professor.

Etter at [[Paul Drude]] gikk av fra sitt professorat ved Universitetet i Berlin i 1906, overtok Rubens denne stillingen og ble samtidig direktør for ''Physikalisches Institut'' der.<ref name="Kant" /> Året etter ble han valgt inn i [[Det prøyssiske vitenskapsakademiet]] og ble i 1908 korresponderende (det vil si med begrensede rettigheter) medlem av ''Akademie der Wissenschaften zu Göttingen''. Han deltok på de to første [[solvaykonferansen]]e etter at han hadde mottatt [[Rumfordmedaljen]] i 1910.

Heinrich Rubens døde i 1922 etter en lengre sykdom. Knapt et år senere ble hans innsats minnet ved et møte i Vitenskapsakademiet. Max Planck sa da:<ref name="Mehra">J. Mehra, ''The Golden Age of Theoretical Physics'', World Scientific, Singapore (2001). ISBN 978-9810-24342-5</ref>

{{Sitat|Uten Rubens bidrag ville formuleringen av strålingsloven og derved grunnlaget for kvanteteorien kanskje ha skjedd på en ganske annen måte eller ikke i Tyskland i det hele tatt.}}

Hans grav befinner seg på kirkegården [[Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin|Alter St.-Matthäus-Kirchhof Berlin]] i [[Schöneberg|Berlin-Schöneberg]] og er gitt status som æresgrav.<ref>{{Kilde www|url = http://www.stadtentwicklung.berlin.de/umwelt/stadtgruen/friedhoefe_begraebnisstaetten/downloads/eg-liste.pdf|tittel = Ehrengrabstätten des Landes Berlin (Stand: Dezember 2015)|besøksdato = 2015-1-17|forfattere = |dato = |forlag = Berlins internettsted}}</ref> Der er også hans kone Marie begravet. Hun begikk selvmord i 1941 ut av redsel for å bli deportert og drept av [[nazi]]stene.<ref name="Marie">Stolpersteine, [http://www.stolpersteine-berlin.de/de/biografie/7241 ''Marie Rubens'',] Berlin.</ref> Gravstedet ligger i nærheten av æresgraven til [[Gustav Kirchhoff]], som grunnla [[spektroskopi]]en og fant de første lovmessighetene til varmestrålingen.

== Vitenskapelige bidrag ==

Fra tidlig av var Rubens opptatt av å forstå [[elektromagnetisk stråling]] beskrevet teoretisk av [[James Clerk Maxwell|Maxwell]] og eksperimentelt påvist av [[Heinrich Rudolf Hertz|Hertz]]. Gjennom sin utdannelse under Kundt var han blitt interessert i å forstå de optiske egenskapene til materialer bedre. I sitt doktorgradsarbeid viste han at refleksjon av lys fra metaller økte med økende bølgelengder. Dette syntes å fortsette inn i det [[infrarød stråling|infrarøde]] området av spektret.<ref name="Hertz">G. Hertz, [https://www.digizeitschriften.de/dms/img/?PID=GDZPPN001131257 ''Rubens und die Maxwellsche Theorie''], Die Naturwissenschaften '''10''' (48), 1024-1027 (1922).</ref> I denne sammenhengen viste han eksperimentelt at [[Maxwells ligninger]] for [[elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk bølger]] er gyldige i forskjellige medier og kan også forklare egenskapene til [[infrarød stråling]]. Rubens verifisert dette opp til bølgelengder av størrelsesorden 10 [[mikrometer|μm]].<ref name="Brand" >J.C.D. Brand, ''Lines of Light: The Sources of Dispersive Spectroscopy, 1800 - 1930'', Gordon & Breach, Luxembourg (1995). ISBN 978-2884-49163-1.</ref>

Ved bruk av nye instrumenter kunne han observere infrarød stråling for stadig større bølgelengder. Spesielt ville han å undersøke nærmere refleksjon fra ulike materialer. Det var kjent at denne var spesielt sterk for bølgelengder som blir absorbert. Dette førte Rubens til en ny teknikk som han utviklet med bruk av selektiv refleksjon fra flere krystaller. Det gjorde det mulig å filtrere ut uønsket stråling slik at man sto igjen med ''Reststrahlen'' som i stor grad hadde omtrent samme bølgelengde. I 1898 kunne han ved denne metoden registrere infrarød stråling med en bølgelengde på 61 [[mikrometer|μm]]<ref name="Mehra" />

=== Varmestråling ===
Denne metoden benyttet han i et samarbeid med Ferdinand Kurlbaum fra 1898 til å undersøke hvordan energien til [[varmestråling]] med en viss bølgelengde varierte med temperaturen. For svært store bølgelengder fant de en lineær sammenheng i overensstemmelse med en [[Rayleigh-Jeans' strålingslov|strålingslov]] foreslått av [[Lord Rayleigh]]. Dette var også i direkte motstrid med den rådende [[Wiens strålingslov]].

Den 7. oktober 1900 var ekteparet Rubens invitert til et privat middagsselskap hjemme hos [[Max Planck]]. Rubens fortalte da sin vert om disse nye målingene som var gjort ved en konstant bølgelengde 51 [[mikrometer|μm]].<ref name="Pais">A. Pais, ''Einstein and the Quantum Theory'', Review of Modern Physics, '''51''' (4), 863-914 (1979).</ref> Etter gjestene var gått, klarte Planck å finne en ny formel for energien i strålingen som passet alle observasjonene. Denne skrev han ned på et postkort som Rubens mottok neste dag. Et par dager senere informerte han Planck at den nye formelen stemte med alle målingene.<ref name="Hettner">G. Hettner, [http://www.digizeitschriften.de/dms/img/?PPN=PPN34557155X_0010&DMDID=dmdlog701 ''Die Bedeutung von Rubens Arbeiten für die Plancksche Strahlungsformel''], Naturwissenschaften '''10''' (48), 1033-1038 (1922).</ref> Den 14. desember kunne Planck presentere en teoretisk utledning av sin nye [[Plancks strålingslov|strålingsformel]] ved å innføre en [[kvant]]isering av energien. Dette har siden vært «fødselsdagen» for den nye [[kvantefysikk]]en.<ref name="Kangro">H. Kangro, ''Early History of Planck's Radiation Law'', Taylor & Francis Ltd, New York (1976). ISBN 0-850-66063-7.</ref>

=== Rubens flammerør ===
[[Fil:RubensTube.png|thumb|300px|Rubens flammerør. Bølgelengden til lyden kan bestemmes fra avstanden mellom to flammetopper.]]
I de følgende årene fortsatte Rubens med å forbedre sine målemetoder og klarte å undersøke stråling med bølgelengder opp til flere hundre [[mikrometer]]. Dette gjorde det mulig for han å teste Plancks strålingslov med stadig større nøyaktighet samtidig som han kunne studere egenskaper til materialer som nå kunne beskrives ved kvantefysikk. Han var elsket av studenter og kollegaer, mye på grunn av sin begeistring og nøyaktighet som karakteriserte hans eksperimentelle arbeid og praktiske demonstrasjoner i forbindelse med forelesningene.<ref name="Westphal" /> I denne forbindelsen konstruerte han i [[1905]] et «Rubens flammerør» for å illustrere stående [[lydbølge]]r ved hjelp av en brennbar gass i et rør. Dette var sannsynligvis inspirert av en tilsvarende innretning [[Kundts rør]] oppfunnet av hans tidligere lærer hvor fin sand eller pulver ble brukt for det samme formål.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* H. Kangro, [http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-2830903760.html ''Heinrich Rubens biography''], Encyclopedia.com
* H. Rubens, [http://bibliothek.bbaw.de/kataloge/literaturnachweise/rubens/literatur.pdf List of publications], Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften.
* H. Rubens, [http://genealogy.math.ndsu.nodak.edu/html/id.phtml?id=51899 Academic relations], Mathematical Genealogy page.
* R.W.L., [http://www.nature.com/nature/journal/v110/n2770/abs/110740a0.html Obituary Prof. Heinrich Rubens], Nature '''110''', 740-741 (1922).
* [http://www.badw.de/de/akademie/mitglieder/historisch/mitglied/index.html?per-id=2631 Bayerische Akademie der Wissenschaften]
* [http://physicsbuzz.physicscentral.com/2015/01/the-flaming-oscilloscope-physics-of.html The Flaming Oscilloscope: The Physics of Rubens' Flame Tube]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rubens, Heinrich}}
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Medlemmer av Det prøyssiske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer fra Wiesbaden]]

Heinrich Rubens - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing: sss