Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-29T10:02:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2026 kl. 10:02
(Ingen forskjell)

~2025-21946-0: Himmelretning i stedet for relasjonell posisjon. Ikke alle reiser fra Oslo.

2025-07-18T15:52:29Z

Himmelretning i stedet for relasjonell posisjon. Ikke alle reiser fra Oslo.

Ny side

{{Infoboks geografi}}
[[Fil:Heidal_church%2C_Sel%2C_Norway.jpg|thumb|right|Heidal kirke]]
[[Fil:Søre Harildstad nedre stu dør.jpg|thumb|Nedre stu dør på gården [[Søre Harildstad]] i Heidal {{Byline|Øyvind S. Johansen (2012)}}]]
'''Heidal''' er en sidedal til [[Gudbrandsdalen]] og utgjør nedre del av [[Sjoa (elv)|Sjoas]] løp. Dalen går 30 km [[nordvest]]over fra tettstedet [[Sjoa (tettsted)|Sjoa]] (rundt 10 km sør for kommunesenteret [[Otta]]).<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | forlag = Cappelen | forfatter=Waldemar Brøgger|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604082 | side = }}</ref> Dalen og nærområdene omkring utgjorde tidligere [[Heidal kommune]], som ble slått sammen med [[Sel kommune]] i [[1965]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/norgesglasset-besoker-heidal-1.895521|tittel=Norgesglasset besøker Heidal|besøksdato=2023-07-29|dato=2004-06-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Gjennom dalen renner elven [[Sjoa (elv)|Sjoa]] som har sitt utløp fra [[Gjende]]. Store sidedaler er den brede og skogkledde [[Murudalen (Sel)|Murudalen]] (Murus dalføre) og [[Trykjudalen]] (elva [[Trykju]] som løper ut i Sjoa nedenfor sentrum).<ref name=":0" />

Heidal har omkring 1600 innbyggere.<ref name=":2" />

Navnet ''Heidal'' har usikkert opphav<ref name="gudbrandsdalen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062846 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | side = }}</ref> og kan komme av ''Hjó'' som er et eldre navn for elven Sjoa.<ref name=":1" />

== Gårder ==
Heidal har en av de største tetthetene av verneverdige bygninger i [[Norge]]. Rundt 60 prosent av de 1300 bygningene er fra før [[1900]]. Av disse er 90 hus fredet.<ref name=":2" /> Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er [[Slette gård|Slette]], som forøvrig har sin egen [[bunad]], [[Heringstad]], [[Kruke gård|Kruke]], [[Bjølstad Gård]] og [[Lusæter]].<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hele Norges leksikon | isbn = 8259016214 | utgivelsessted = no# | forlag = Hjemmets bokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908044 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valebrokk, Eva | utgivelsesår = 2000 | tittel = Flere vakre gårder | isbn = 8251206006 | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011103038 | side = }}</ref> Bjølstad var i 1904 ifølge matrikkelen den største gården i Gudbrandsdalen.<ref name="gudbrandsdalen" />

Maleren Johs. Torbjørn Rudrud har foreviget alle gårdene.

Mange av de store gamle gårdene ligger på samme nivå langs den nordlige dalsiden (solsiden).<ref name=":2" />

== Næringsliv ==
Hovednæringen er [[jordbruk|jord-]] og [[skogbruk]]. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, [[treskjæring]], restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, [[rosemaling]] og [[veving]]. Heidal har tre hyttefabrikker. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til [[rafting]] i elva [[Sjoa (elv)|Sjoa]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.lillehammer.com/om-regionen/reisemaal/dalforer/sjoa|tittel=Sjoa og Heidal|besøksdato=2021-02-16|språk=nb-NO|verk=Visit Lillehammer}}</ref>

Dalen er blant annet kjent for [[Heidal (ost)|Heidalsosten]], som produseres ved [[Heidal Ysteri]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.heidal-ysteri.no/100-ar/|tittel=Heidal Ysteri {{!}} 100 år med Heidalsost 1921–2021|besøksdato=2021-02-16|språk=nb-NO|verk=Heidal ysteri}}</ref>

== Kirkebygg ==
Midt i dalen ligger to kirker, [[Heidal kirke]] (på den gamle gården Heringstad)<ref name=":0" /> og [[Bjølstad kapell]]; sistnevnte kalles ofte «Bjølstadkapellet» og sto tidligere oppe på Bjølstad.<ref name="gudbrandsdalen" />

== Skoler og barnehager ==
Heidal har en barnehage. Den lokale grunnskolen har 118 elever i skoleåret 2020/2021 fordelt på klassetrinnene 1-10 klasse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sel.kommune.no/tjenester/skole-og-barnehage/grunnskoler-i-sel/heidal-skule/|tittel=Heidal skule|besøksdato=12.09.2021|forfattere=Anders Teigen|dato=26.08.2021}}</ref>

== Kultur ==
[[Eventyr]]et «Småguttene som traff trollene på Heidalsskogen» stammer fra Heidalen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=''Eventyr'' : Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen|url=https://no.wikisource.org/wiki/Sm%C3%A5guttene_som_traff_trollene_p%C3%A5_Hedalsskogen|utgiver=Gyldendal|dato=1928|besøksdato=2021-02-16|side=5–10|etternavn=Asbjørnsen og Moe}}</ref>

== Idrett ==
Den lokale idrettsklubben [[Heidal Idrettslag]] tilbyr aktiviteter innen en rekke sommer- og vintersportsgrener.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heidalil.no/|tittel=Hjem|besøksdato=2021-02-16|verk=www.heidalil.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://heidalhistorielag.no/ Heidal historielag]
* {{ Kilde bok | forfatter = Nesse, Olav | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kyrkjer i Heidal | forlag = Heidal sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082804005 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Prestegard, Semon | utgivelsesår = 1989 | tittel = Heidal - Bygdehistorie og gardshistorie | forlag = Heidalturist | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048060 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Innlandet]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Sels geografi]]

Heidal i Sel - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-21946-0: Himmelretning i stedet for relasjonell posisjon. Ikke alle reiser fra Oslo.