https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Havr%C3%A5tunetHavråtunet - Sideversjonshistorikk2026-06-22T16:34:07ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Havr%C3%A5tunet&diff=233311&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-22T12:18:46Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 12:18</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-233310:rev-233311 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Havr%C3%A5tunet&diff=233310&oldid=prevnb>Erik den yngre: /* Navnet */ fjerner ekstern lenke i brødtekst2025-09-10T09:32:31Z<p><span class="autocomment">Navnet: </span> fjerner ekstern lenke i brødtekst</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:HavreMap.jpg|thumb|Kart over Sørfjorden med Havrå på nordsiden.]]<br />
[[Fil:Havre01.jpg|thumb|Havråtunet {{Byline|Frode Inge Helland}}]]<br />
'''Havråtunet''' ({{Audio-nohelp|Havråtunet.ogg|uttale}}, også omtalt som Havretunet<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Økland, Olaug Norun | utgivelsesår = 1998 | tittel = Den tradisjonelle garden: verdigrunnlag og vernehistorie | isbn = 8246600281 | utgivelsessted = Sogndal | forlag = Høgskulen i Sogn og Fjordane | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121400035 | side = }}</ref>) er et [[klyngetun]] på gården Havrå (eller Havre<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Tidens leksikon | isbn = 8210009230 | isbn = 8210009206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103008 | side = }}</ref>) på øya [[Osterøy (øy)|Osterøy]] i [[Osterøy|Osterøy kommune]], [[Hordaland]]. Tunet er et av de aller siste og det best bevarte av klyngetunene på [[Vestlandet]], og har vært [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] etter [[kulturminneloven]] som [[kulturmiljø]] fra 1998.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1998-12-04-1188|tittel=Forskrift om freding av Havrå som kulturmiljø, Osterøy kommune, Hordaland - Lovdata|besøksdato=2021-02-14|verk=lovdata.no}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/viktige-beskjeder-fra-fortida-1.15299701|tittel=Viktige beskjeder fra fortida|besøksdato=2021-02-14|forfattere=|dato=2021-02-14|fornavn=Javier Ernesto Auris|etternavn=Chavez|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Utenfor Bergen ligger det et spesielt museum: Havrå. (---) I 1998 ble Havrå Norges første fredede gård etter kulturminneloven. Hvor mange bodde det her? I storhetstida rundt 1900 om lag 60 personer.}}</ref> Fra 2017 er [[slåttemark]]a rundt tunet også vernet som [[naturtype]] med hjemmel i [[naturmangfoldloven]] § 52.<ref>{{naturbase|BN00019441}}</ref><br />
<br />
== Beliggenhet og klima ==<br />
Tunet ligger omkring 75 [[moh]] sørvendt ved [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]]. Det er relativt lange og varme somre, og mye nedbør (2200&nbsp;mm. årsnedbør) særlig høsten. Det milde klimaet med over 200 dager [[vekstsesong]] har gitt stort artsrikdom med innslag av varmekrevende arter. Gården strekker seg fra havnivå til omkring 500 moh.<ref name=":1" /><br />
<br />
== Stiftelsen Havråtunet ==<br />
Stiftelsen Havråtunet ble etablert i 1973 for å ta vare på tunet og det teigdelte landskapet på Havrå. Stiftelsen har representanter for grunneierne, kommunen, Hordaland fylkeskommune, [[Osterøy museum]] og [[Fortidsminneforeningen]]. I 1977 fikk stiftelsen status som halvoffentlig museum og ble tilskuddsberettiget. I 1988 ble det gjort avtale om samarbeid med Osterøy museum, og de to institusjonene har felles personale. Stiftelsen driver tradisjonell gårdsdrift med dyr og åkerbruk.<ref>[http://www.muho.no/havr%C3%A5tunet/eit-ekte-m%C3%B8kkamuseum Eit ekte møkkamuseum] {{Wayback|url=http://www.muho.no/havr%C3%A5tunet/eit-ekte-m%C3%B8kkamuseum |date=20170817162847 }}; Museumsnytt, nr 3, 2017</ref> Havrå har vært gjenstand for stor vitenskapelig interesse helt fra gården ble drevet med tradisjonelle metoder på 1930-tallet. Undersøkelser har vært utført av etnologer, historikere, kunsthistorikere og arkitekter. Kartleggingene omfattet både arbeidsteknikker og tradisjoner i gårdsdriften, og gården med dens skikker som sosial institusjon i samfunnet.<ref name=":2" /><br />
<br />
Gården dukker først opp i skriftlige kilder i [[1303]]. Tidlig på [[1600-tallet]] var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840&ndash;1906 da det var ni bruk.{{tr}} Det fikk veiforbindelse først på slutten av [[1960-tallet]].<br />
<br />
Gården var, som stort sett ellers på kysten, eid av andre, og fikk ingen [[odel]]sbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller [[klyngetun]]et har form av [[rekketun]] typisk for bratte vestlandslandskap. Det er lett synlig fra [[Bergensbanen]] og [[Europavei 16|Europaveien Bergen-Oslo]]. Gården var det første [[kulturmiljø]]et som ble fredet i henhold til [[kulturminneloven]]s §20.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><br />
<br />
Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom [[Bergen]] og [[Sognefjorden]] med tyngdepunkt i [[Lindås]]området: Kombinasjonen av [[tørrmur]] og [[einer]]kledning (kalles ''[[brakjekledning]]'') mot påkjente himmelretninger. Einerkledning er trolig en svært gammel byggemetode. På 1800-tallet ble stuene (bolighusene) bygget om og steinhellen fra hellelagte gulv ble brukt ute mellom husene og nederst på veggene.<ref name=":1" /><br />
<br />
==Historie==<br />
<br />
=== Bronsealderen ===<br />
[[Arkeologi]]ske undersøkelser påviste spor etter rydning i [[bronsealderen]] omkring 2000 år f.Kr, og [[pollen]]analyser viser at det ble drevet jordbruk her for 3.500 år siden.<ref>NINIO: «Overvåking av miljøet på Havrå» 2016, ISBN 978-82-17-01774-5</ref> [[Bygg (korn)|Bygg]] ble dyrket tidlig, selv om [[husdyr]]hold og sanking trolig var det viktigste.<ref name=":1" /> Den eldste bevarte delen av gården er steingarden i geila, eller fegutua, som går oppover fra den eldste delen av tunet. Dette gjerdet ble bygd så tidlig som rundt år [[300]] e.Kr.<br />
<br />
=== Middelalderen ===<br />
Det står også gamle bygninger på gårdstunet, deriblant «Guleksbua», et [[stabbur]] datert til [[1160]] og regnet som [[Norge]]s eldste verdslige hus.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''[[Bergens Tidende]] - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref><br />
<br />
Et steingjerde rundt innmarken ble reist omkring år [[1300]] og utgjør fortsatt grensen mellom «bøen» og «utgjerdet».<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Den før-industrielle gården – Havrå i Hordaland|publikasjon=Heimen|url=https://www.idunn.no/heimen/2012/03/den_foer-industrielle_gaarden_havraa_i_hordaland|dato=2012-09-01|fornavn=Ingvild|etternavn=Austad|etternavn2=Sørli|fornavn2=Steinar|etternavn3=Domaas|fornavn3=Stein Tage|serie=03|språk=no-NO|bind=49|issn=1894-3195|besøksdato=2017-08-22}}</ref><br />
<br />
I skriftlige kilder dukker gården opp i 1303,<ref name="rygh" /> i forbindelse med en eiendomstvist. Eieren den gangen var «fru Gudrun», men det var «Alv» som brukte den. Man kan regne med at det også var flere samtidige brukere før [[svartedauden]] i [[1349]].<br />
<br />
=== Fra Svartedauden til 1900 ===<br />
To [[ødegård]]er har blitt lagt til gården, trolig etter svartedauden. I [[1520]] hadde gården to brukere og det tyder på Havrå var i kontinuerlig drift etter svartedøden.<ref name=":1" /> Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire [[bruk]], sent i århundret var det åtte,<ref name=":1" /> og dette tallet holdt seg lenge uforandret, bortsett fra tidsrommet [[1840]]–[[1906]], da det var ni bruk. Gården var, som stort sett ellers på kysten, lenge eid av andre, og fikk ingen [[odel]]sbonde før sent på 1700-tallet. For ett av brukene tok ikke denne [[leilending]]stiden slutt før i [[1878]]. På 1600-tallet bodde omkring 20 personer der, i [[1701]] var tallet 38, og tallet økte utover 1800-tallet.<br />
<br />
=== 1900-tallet ===<br />
På det meste, 1900-1920, bodde det 60 mennesker i tunet.<ref name=":1" /> I [[2011]] var det bare tre fastboende på Havrå, og de fleste husene blir brukt som ferieboliger. Ekteparet Ingrid og Johannes Torp har fått [[kongens fortjenstmedalje]] i [[sølv]] for sitt arbeid på stedet.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref><br />
<br />
Tidlig på 1900-tallet ble nesten alt arbeidet gjort for hånd, etter gamle tradisjoner. Det ble ikke brukt [[plog]] på Havrå; heller ikke [[ard]]. [[Hest]] hadde de aldri. Havrå ligger sentralt i det vestnorske spadebruksområdet. Kornet ble skåret med [[sigd]]; jorden snudd med håndkraft som for halvannet tusen år siden, og [[gjødsel]] ble båret ut i kiper. En mente det burde være fire arbeidsføre på hvert bruk for å drive forsvarlig, to menn og to kvinner. I 11-årsalderen ble barna regnet som omtrent voksen arbeidskraft, og uskrevne regler tilsa at man ikke heftet bort naboen med prat, om det ikke gjaldt noe særskilt.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref><br />
<br />
Brukene er på om lag 6 dekar åkerjord og 40 dekar slåttemark. Gårdsdriften ble trappet ned etter [[andre verdenskrig]] og opphørte i [[1980]]. Motsatt de fleste andre deler av [[Vestlandet]] gjennomgikk ikke Havrå den store utskiftingen omkring 1900, og den flere hundre år gamle [[teigblanding]]en er bevart.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=utskiftning – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/utskiftning|besøksdato=2017-08-22|språk=no}}</ref><br />
<br />
I [[1952]] kom [[dokumentarfilm]]en ''[[Havråtunet (film)|Havråtunet]]'', også kalt ''Havråfilmen'', regissert av [[Sigurd Agnell]] og kommentert av [[Hartvig Kiran]], som omhandler historien til gården, livet i tunet og gårdsdrifta. Opptakene ble gjort i [[1949]] og [[1950]] for å dokumentere arbeid og liv på gården. I [[1950]] var en del gamle teknikker forlatt, men rekonstrueres i filmen. [[Brita Skre|Brita Gjerdåker Skre]] medvirket til filmen, og på grunnlag av dette skrev hun i [[1951]] [[magister]]avhandling i folkelivsgransking.<ref name=":2" /><ref name="filmbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år | isbn = 8241701950 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Det norske filminstituttet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020103034 | side = }}</ref> I 1994 kom ''Havråboka'', skrevet av Brita Skre.<br />
<br />
== Navnet ==<br />
Gården har i skriftlig kilder blitt omtalt som Hafra (1303), Haure, Hoffræ, Haffre, Houffre, Hovre, Houre, Hafre, Haurre, Hawre, Havre (1801, 1950), Hovre (1886), Havraa (1938, 1943), Havrå (1973, 2011) og Havro (1990).<ref name="rygh">{{Kilde bok <br />
| forfatter= Rygh, O.<br />
| utgivelsesår= 1999<br />
| tittel= Norske Gaardnavne<br />
| bind= 11<br />
| utgivelsessted= Oslo : Dokumentasjonsprosjektet<br />
| side= 305<br />
| url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS176300%4039511=on<br />
}}</ref><ref>[http://privat.bluezone.no/havre/27Scanm.htm Skrivemåtar på gamle kart. Kommentar.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://privat.bluezone.no/havre/49Kjennelse%20i%20klagenevnden.htm Klagenemnda for stedsnavnsaker]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1250&gnr=68 Resultat fra søking i gårdsmatrikkelen for 1886]</ref> Rygh noterte på 1800-tallet «Havrå» som lokal uttale og antok at det kunne være bestemt form [[dativ]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Rygh, O. | utgivelsesår = 1910 | tittel = Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112801024 | side = }}</ref> Skriftformen Havrå fantes ikke før 1950.{{tr}} Personer med familienavn fra gården skriver slektsnavnet Havre.<ref name=":2" /> I tillegg er slektsnavnet Havro avledet fra Havre.<ref>[https://web.archive.org/web/20050403152246/http://home.no.net/oddvin/Havro/ Havro]</ref>{{bedre kilde}} Ætteboken fra 1992 bruker formen Havrå.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ættebok for Gjerstad og Haus | isbn = 8291229007 | utgivelsessted = Osterøy | forlag = Sogelaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061608242 | side = }}</ref><br />
<br />
En teori sier at navnet kommer av [[Norrønt språk|gammelnorsk]] ''Hafrá'' (á uttales å) av dyrenavnet ''hafr'', bukk, og ''á'', å eller liten elv, altså «Bukkeåa».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heggstad, Leiv | utgivelsesår = 1930 | tittel = Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200039 | side = }}</ref> Dette kan ha vært et gammelt navn på bekken som renner i Smørdalen nedover lia ved gårdstunet.<ref name=":0" /> Siste leddet «å» kan også være en dativform i flertall.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref><br />
<br />
I 1949&ndash;1950 ble det laget en film om livet på tunet, ''Havretunet'', som var ferdig i 1952.<ref name="filmbok" /> Filmen ble klippet ned og lansert med tittelen ''Havråtunet'' i 1956.<ref name="filmbok" /><ref name="film" /> Noen som deltok i filmen startet arbeidet for å få skrivemåten endret fra Havre til Havrå.{{tr|mulig POV}} Havrå samsvarer med uttalen av gårdsnavnet på det lokale hausmålet.<ref name="film">{{Kilde bok<br />
| forfatter= Agnell, Sigurd<br />
| utgivelsesår= 1952<br />
| tittel= Havretunet<br />
| forlag= Norsk Film<br />
}}</ref> Uttalen er Havrå med lang a. Skrivemåten «Havrå» ble vedtatt av [[Statens kartverk]] og tatt i bruk som offisielt navn av myndigheter og offentlige institusjoner. Vedtaket ble begrunnet med blant annet nedarvet lokal uttale som har vært i bruk siden [[middelalderen]], og at kommunen ønsket navneformen Havrå.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Å kallast med sitt rette namn: person- og stadnamn i lokalhistoria | isbn = 8290176953 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk lokalhistorisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008 | side = }}</ref> Innbyggerne og deres etterkommere har gitt uttrykk for at de opplevde endringen av skrivemåten som en krenkelse av sin [[identitet]] og røtter.<ref>[https://sites.google.com/site/havreernavnet/03 Havre er navnet]; privat nettside med dokumetasjon på navnediskusjon</ref><br />
<br />
==Galleri==<br />
<gallery mode="packed"><br />
Fil:Havre04.jpg|Tunet husimellom.{{Byline|Frode Inge Helland}}<br />
Fil:Havre08.jpg|Påkjente vegger med kledning av einer. Einer holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt.{{Byline|Frode Inge Helland}}<br />
Fil:Havre09.jpg|En arbeidskrevende teknikk, men holder i 30 -50 år.{{Byline|Frode Inge Helland}}<br />
Fil:Havre10.jpg|Man malte kornet sitt selv.{{Byline|Frode Inge Helland}}<br />
Fil:Havre06.jpg|[[Bekkekvern]]er langs elven.{{Byline|Frode Inge Helland}}<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Brita Skre: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6af47d575690fa7fe874ea6510893a29?index=0 Havråboka : soga om ein gammal gard på Osterøy''], Osterøy : Stiftinga Havråtunet, 1994. ISBN 82993330904<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = 36 }}<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* [https://web.archive.org/web/20110724061731/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110829&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland] <br />
* [http://museumsnett.no/salhus/havratunet.htm Stiftinga Havråtunet]<br />
* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA48005048/09-12-1948#t=5s Innslag om Havretunet i Filmavisen 9. desember 1948]<br />
* [https://web.archive.org/web/20170821170858/http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/havra-kulturmiljo/ Miljøstatus i Norge: Havrå kulturmiljø]<br />
* [https://www.vitentv.no/media/Havr%C3%A5tunet%20-%20om%20livet%20i%20det%20vesle%20bygdesamfunnet%20Havr%C3%A5tunet%20p%C3%A5%20Oster%C3%B8y/0_2ues179u Filmen Havretunet]<br />
* [https://www.nb.no/items/203a2f06b5743e9829f885f9c5864279?page=21 Havretunet, Et kulturbilde fra Vestlandet, Aktuell, Nr. 19, side 22, 17. september 1949 (tilgjengelig fra norske IP-adresser)]<br />
* [http://www.imdb.com/title/tt0858444/ Havretunet] ved [[Internet Movie Database]]<br />
* {{Kulturminne|96721|HAVRÅ bnr 1}}<br />
* {{Kulturminne|96666|HAVRÅ bnr 1, fnr 1}}<br />
* {{Kulturminne|96703|HAVRÅ bnr 2}}<br />
* {{Kulturminne|96682|HAVRÅ bnr 3}}<br />
* {{Kulturminne|96671|HAVRÅ bnr 4}}<br />
* {{Kulturminne|96688|HAVRÅ bnr 5}}<br />
* {{Kulturminne|87192|HAVRÅ bnr 6}}<br />
* {{Kulturminne|96856|HAVRÅ bnr 7}}<br />
* {{Kulturminne|96791|HAVRÅ bnr 8}}<br />
* {{Kulturminne|96787|HAVRÅ bnr 9}}<br />
* {{Kulturminne|96711|HAVRÅ bnr 15}}<br />
* {{Kulturminne|96697|HAVRÅ bnr 17}}<br />
{{Kulturmiljø}}<br />
{{koord|60|26|22.58|N|5|34|32.15|Ø|type:landmark_region:NO-46|vis=tittel}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]<br />
[[Kategori:Fredete gårder og tun i Norge]]<br />
[[Kategori:Museer i Vestland]]<br />
[[Kategori:Kulturminner i Osterøy]]<br />
[[Kategori:Norsk trearkitektur]]<br />
[[Kategori:Byggverk i Osterøy]]<br />
[[Kategori:Kultur i Osterøy]]<br />
[[Kategori:Fredede kulturmiljøer]]</div>nb>Erik den yngre