https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Haukeland_skoleHaukeland skole - Sideversjonshistorikk2026-06-15T23:19:07ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Haukeland_skole&diff=228533&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-03T04:30:25Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:30</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-228532:rev-228533 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Haukeland_skole&diff=228532&oldid=prev~2026-30939-57 på 23. mai 2026 kl. 13:442026-05-23T13:44:32Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks skole<br />
| navn = Haukeland skole<br />
| motto = <br />
| bilde = Haukeland Skole.JPG<br />
| tekst = <br />
| grunnlagt = [[1846]]<br />
| nedlagt = <br />
| type = [[Barneskole]]<br />
| koordinater =<br />
| fylke = [[Vestland]]<br />
| kommune = [[Bergen]]<br />
| by = <br />
| tettsted = <br />
| bydel = [[Bergenhus]]<br />
| adresse = Stemmeveien 1<br/>5009 Bergen <br />
| rektor = Siv Nyegaard <br />
| klasser = <br />
| elever = 391<ref>[https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/fakta-om-opplaeringa/elevar-laerarar-skolar/haukeland-skole?orgaggr=o&kjonn=a&trinn=0&sammenstilling=1&fordeling=2 Utdanningsdirektoratet: Haukeland skole. Elever og lærere skoleåret 2018/2019]</ref><br />
| lærere = 31<br />
| data_fra = <br />
| url = http://www.bergensskolen.no/haukeland/<br />
}}<br />
'''Haukeland skole''' er en kommunal [[barneskole]] med adresse Stemmeveien 1 på [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]] i [[Bergenhus]] bydel i [[Bergen kommune]]. Skolen flyttet fra den gamle skolebygningen på Haukeland til dagens skole på Årstadvollen i [[1975]]. Skolen har plass til 350 elever med opptaksområde i strøkene [[Kalfaret]] og [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]].<br />
<br />
== Historie ==<br />
[[Johan Ernst Welhaven]] (1775-1828) virket som [[prest]] i årene 1701 til 1727, blant annet for de [[spedalskhet|spedalske]] i [[Lepramuseet|Hospitalskirken]] i Bergen, var en pådriver for å få i stand en skole i Årstad. På et møte i [[menighet]]en i 1810 ble det enighet om å opprette en [[omgangsskole]]. Første «skoleholder» (dvs. lærer) var den skoleflinke 17-åringen Markus Andersen (1793–1839) fra [[Breistein]]<Ref>[https://arstadposten.no/2017/09/27/17-ar-gamle-markus-andersen-arstads-forste-laerer/ «17 år gamle Markus Andersen var Årstads første lærer»,] ''[[Årstadposten]]</ref><br />
<br />
Markus Andersen giftet seg senere med Synneve Andersdatter. Sammen fikk de tre barn, der bare datteren Johanne vokste opp. Familien fikk tildelt en tomt av [[utmark]] som var utskilt fra Haukeland gård. På 1600-tallet var området kjent under navnet Træet, senere omtalt som Markusplassen etter Andersen. I dag ligger [[Ulriksbanen]]s nedre stasjon i Haukelandsbakken 40 og [[Haukeland sykehus]]' psykiatriske klinikk på tomten.<Ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422219 «Markusplassen», ''bergenbyarkiv.no]</ref><br />
<br />
På 1700-tallet ble lærere fritatt for [[militærtjeneste]] etter syv års arbeid i skolen. [[Frederik Arentz]] som var [[biskop]] i Bergen frem til 1774, sendte rundskriv til prostene i [[bispedømme]]t med oppfordring om å rekruttere «[[uførhet|vanføre]], halte, krokryggede». Markus Andersen brukte krykker, og Welhaven skal ha gitt beskjed om at han «enten med Hest eller Baad afhentes til Skoleholdet».<Ref>[https://arstadposten.no/2017/09/27/17-ar-gamle-markus-andersen-arstads-forste-laerer/ «17 år gamle Markus Andersen var Årstads første lærer», ''Årstadposten]</ref> <br />
<br />
=== Forhistorie ===<br />
[[Allmueskole]]loven fra [[1739]] var Norges første offentlige skoleordning om undervisning for alle, fra fylte syv år til de var [[konfirmasjon|konfirmert]]. Undervisningen la vekt på lesing av kristen litteratur, og først i 1827 fikk andre fag innpass.<Ref>Roos, Merethe; Jarning, Harald: «allmueskole» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2026 fra [https://snl.no/allmueskole]</ref> I landlige strøk som [[Årstad kommune|Årstad herred]] var [[omgangsskole]] det vanlige. Skolegangen skulle pågå i minst tre år, med et skoleår på minst tre måneder. Elevene møtte frem på den gården som på angjeldende tidspunkt tjente som skole. Der ble de undervist i lesing av presten eller en flink eldre elev som presten hadde valgt til oppgaven. Lesestoffet var hovedsakelig [[Erik Pontoppidan]]s [[katekisme]], ''[[Sandhed til gudfrygtighed]]''.<Ref>Roos, Merethe: «omgangsskole» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. mai 2026 fra [https://snl.no/omgangsskole]</ref> I [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian 6.s]] forordning «om skolene på landet i Norge», utstedt fra [[Frederiksberg slott]] i januar 1739, het det blant annet at om «skoleholder», dvs [[lærer]]en, ble funnet å være «forsømmelig eller uskikkelig, eller at handle [[tyrann]]isk med Børnene» skulle han irettesettes og «[[bot|mulcteres]]». Bedret han ikke oppførselen sin, måtte han fratre.<Ref>[https://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1739_skole.htm Skoleloven fra 1739, ''fagsider.org]</ref><br />
<br />
I [[1827]] kom ''[[Lov om almueskolevæsenet|Lov om almueskolevæsenet paa Landet]]'' som slo fast at det skulle være en fast skole i hvert [[prestegjeld]].<Ref>Roos, Merethe; Jarning, Harald: «allmueskole» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. mai 2026 fra [https://snl.no/allmueskole]</ref><br />
<br />
Elevene på Årstad bodde spredt, og skoleholderen reiste fra gård til gård og underviste i en til tre dager på hvert sted. Gårdbrukeren hadde skyssplikt og fraktet skoleholderen til neste gård. Reiseruten hans gikk fra Kobbeltvedt<Ref> [https://arstadposten.no/2018/09/11/hardbakka-gardene-de-mest-tungdrevne-i-arstad/ «Hardbakka-gårdene, de mest tungdrevne i Årstad», ''Årstadposten]</ref> i [[Våkendalen]] til Årstad, Haukeland, [[Landås]], [[Solheim (Årstad)|Solheim]] og [[Kronstad]] for så å ende opp i Møllendal.<br />
<br />
=== Fast skole blir etablert ===<br />
Etter ny skolelov av 1827 ble det et krav om en fast skole i hvert sogn. Det tok 11 år før det ble ordnet med fast skole i Årstad, først i leide lokaler hos møller Hagelsteen, ved Årstadbroen. Men 2. november 1846 kunne elever og lærer ta i bruk sin nye skolebygning, ovenfor Møllendal gravplass. Skolen het i starten Årstad skole og dekket hele Årstad kommune, som er nesten det samme som dagens Årstad bydel.<br />
<br />
Fordelen med fast skole framfor omgangsskolen var at det ble flere skoledager i året, i og med at alle barna kunne få undervisning samtidig. Skolegangen økte fra 2 til 6 måneder i året. Dette var for øvrig ikke alle foreldre fornøyde med, det var alt for mye! Det var ikke uvanlig at bare ni av rundt førti elever møtte på skolen. Så snart barna kunne lese og hadde lært [[katekisme]]n mente enkelte foreldrene at det fikk holde. De hadde mer bruk for barna sine hjemme, til arbeidet på gården. Skolekommisjonen prøvde seg med bøter for fravær, og med premier for dem som gjorde det godt og kom på skolen når vær og føre tillot det. Tiltakene hadde liten effekt.<br />
<br />
=== Den første skoleholderen ===<br />
Årstad sin første skoleholder, eller lærer, het Markus Andersen. Han oppnådde en så stor anseelse at han fikk en plass oppkalt etter seg, Markusplassen på Haukeland. Han var født i 1793 på gården Breistein i Åsane og kom til Haukeland gård som tolvåring. Her var han i tjeneste og gikk samtidig for presten, og fikk gode kristendoms- og leseferdigheter. Han stod konfirmant i [[Hospitalskirken]] i 1810, hvor Johan Ernst Welhaven var sogneprest. Markus var Welhavens flinkeste konfirmant og ble sendt i videre lære hos klokkeren for å lære å skrive og regne.<br />
<br />
Den som stod i lærertjenesten i syv år ble fritatt for militærtjeneste, men for å tilfredsstille offiserene måtte lærerkandidaten helst ikke være skikket for det militæret. Andersen var avhengig av krykker, i tillegg hadde han et godt hode. Således hadde han de rette kvalifikasjoner, og ble sendt ut i Årstad sogn for å undervise.<br />
<br />
Han var ikke bare skoleholder, men også forpakter på gården Rennebø og forsanger i kirken. Markus Andersen, som hadde fått tilnavnet skole-Markus døde 46 år gammel i 1839, etter 29 år i skolens tjeneste.<br />
<br />
=== Haukeland skole ===<br />
En novemberdag i 1846 kunne som nevnt skolebarna i sognet ta i bruk sin nye skole, en liten skolestue på en etasje. Barna fra Solheim, Kronstad og Landås måtte ta den lange turen til skolen i all slags vær, med unntak av tre uker jule- og sommerferie, samt to uker om høsten og våren. Men unntakene ble nok flere, spesielt når været var ille.<br />
<br />
Boligbyggingen i området økte utover 1800-tallet og dermed også elevtallet. Skolen ble ganske snart for liten, og måtte utvides. Det lille huset ble påbygd samtidig som det kom til flere bygg. Til sist holdt skolen til i fire bygg, og selv det ble for lite. For å avlaste Årstad skole ble det bygd flere nye skoler rundt om i sognet. Dermed fikk barna i tillegg til ny skole også kortere vei å gå. Da flere skoler kom til skiftet Årstad skole navn til Haukeland skole. I tillegg til Verksskolen i Solheimsviken for barna til verkstedsarbeiderne (åpnet i 1858) var de nye skolene: [[Solheim skole (Bergen)|Solheim]] (1884), [[Gyldenpris skole|Gyldenpris]] (1917), [[Ny-Krohnborg skole|Ny Krohnborg]] (1924), [[Minde skole|Minde]] (1925), [[Fridalen skole|Fridalen]] (1939), [[Slettebakken skole|Slettebakken]] (1955) og [[Landås skole (Bergen)|Landås]] (1957).<br />
<br />
På slutten av 1960-tallet var det på tide med et nytt og mer moderne bygg for Haukeland skole. Elever og personale kunne innta det nye bygget på Årstadvollen i 1975, og der holder de til den dag i dag.<br />
<br />
== Arkiv ==<br />
Informasjon om skolen finnes i skolens arkiv, oppbevart ved [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]]. Arkivet etter Haukeland skole inneholder informasjon om skolens bygning, organisering, prosjekter, daglige arbeid, elever, lærere og personale.<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Haukeland skole i 100 år 1846-1946 (Utgitt av Haukeland skole i 1946)<br />
* Haukeland skole. Ved Ulrikens fot i 150 år 1846-2.november-1996. Historien om skolen og distriktet. (utgitt av Haukeland skole i 1996)<br />
* Bing, Just: Aarstads Historie. Bergens Historiske Forening Nr. 28, 1922<br />
* Nilsen, Halkild: Skolestell og folkeopplysningsarbeid. I bygdene i Bergens stift 1800-1850. Oslo 1953<br />
<br />
== Kilder ==<br />
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/haukeland-skole/566 Haukeland skole] av Ine Merete Baadsvik. Årstadsiden, Bergen Byarkiv<br />
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/skolekommisjonen/1234 Skolekommisjonen i Årstad kommune] av Ine Merete Baadsvik. Årstadsiden, Bergen Byarkiv<br />
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/skole-marcus-den-forste-skoleholder-i-arstad/588 skoleholder Markus Andersen] av Ine Merete Baadsvik. Årstadsiden, Bergen Byarkiv<br />
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/starten-pa-en-skolehistorie/579 skolen i Årstad] av Ine Merete Baadsvik. Årstadsiden, Bergen Byarkiv<br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424284?s=Haukeland%20skole Bergen byleksikon på nett, om Haukeland skole]<br />
<br />
{{Grunnskoler i Bergen}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Barneskoler i Bergen]]<br />
[[Kategori:Bergenhus]]</div>~2026-30939-57