https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HaugatingetHaugatinget - Sideversjonshistorikk2026-04-16T11:48:50ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Haugatinget&diff=58900&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-01T15:49:59Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:49</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-58899:rev-58900 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Haugatinget&diff=58899&oldid=prevnb>Johnnyfrederikbohås2 på 12. nov. 2019 kl. 17:092019-11-12T17:09:02Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Kunstmuseum Tønsberg Norway june 2014 bak.JPG|thumb|Da Tønsberg sjømannsskole ble bygd på [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]/Møllebakken i 1921, ble det reist en [[minnesmerke|minnebauta]] over haugatinget på stedet. Inskripsjonen på steinen er «Her blev haugatinget holdt i vikingetid og middelalder. Det var fylkesting for Vestfold og kongehyldningsting.» Bygningen huser siden 1995 [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]].{{byline|2014}}]]<br />
'''Haugatinget''' var et ''kongehyllingsting'' i [[Norge]] i [[middelalderen]]. Haugatinget lå på [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]] i [[Tønsberg]]. Kongehyllingstingene ([[Norrønt språk|norrønt]]: konungsþing) var tingsamlingene som hadde størst politisk betydning. For at en konge skulle få lovlig kongemakt, måtte han bli kongehyllet, tatt til konge, på et slikt kongehyllingsting. Denne kåringen ble kalt ''konungstekja''. På et slik ting måtte alle frie menn i området møte.<ref>Krag (2000): 97</ref><br />
<br />
Sammen med [[Øretinget]] i [[Trondheim]] var Haugatinget det mest kjente av hyllingstingene, og var i bruk frem til [[1260]], da Øretinget ble det eneste lovlige hyllingstinget.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 76</ref> Det ble imidlertid tatt praktiske hensyn ved valg av hyllingssted, og tronarvingen kunne derfor også hylles andre steder enn i Trondheim etter 1260. Haugating ble for eksempel tatt i bruk igjen da [[Magnus Eriksson]] ble hyllet i 1319.<ref>Steinar Imsen (2018): 16-18</ref><br />
<br />
Den første norske kongen som ble kongehyllet på Haugatinget var [[Harald Gille]] i [[1130]].<ref>Snorre: ''[[Magnus Blindes og Harald Gilles saga]]'', kap. 1</ref><br />
<br />
==Se også==<br />
* [[Haugar (Tønsberg)]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
*[[Claus Krag|Krag, Claus]]: ''Norges historie fram til 1319''. Universitetsforlaget, Oslo 2000<br />
*[[Steinar Imsen|Imsen, Steinar]]: Nidaros – kroningsby og metropol. I Øystein Ekroll og Erik Opsahl (red.) ''Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen – et kultursentrum''. Novus, Oslo 2018<br />
*[[Jón Viðar Sigurðsson|Sigurðsson, Jón Viðar]]: ''Norsk historie 800-1300''. Det norske samlaget, Oslo 1999<br />
<br />
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]<br />
[[Kategori:Politiske forsamlinger]]<br />
[[Kategori:Vestfolds historie]]<br />
[[Kategori:Tønsbergs historie]]</div>nb>Johnnyfrederikbohås2