https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Hattemaker 2026-09-11T13:28:29Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Hattemaker&diff=248801&oldid=prev 2026-07-30T05:38:58Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. jul. 2026 kl. 05:38</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-248800:rev-248801 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Hattemaker&diff=248800&oldid=prev 2025-10-09T09:34:59Z

<p>Lenkepuss (tidslenker, land)</p> <p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Hutmacher.jpg|miniatyr|Tysk våpenskjold som viser tilhørighet til hattemakerlauget (1895)]]<br /> &#039;&#039;&#039;Hattemaker&#039;&#039;&#039; er et tradisjonsrikt [[håndverk]]syrke som ble praktisert av fagfolk som var spesialister i fremstilling av [[hatt]]er. Allerede i 1363 ble det registrert et hattemakerlaug i [[Nürnberg]]. På 1700-tallet var det ett av minst 60 håndverksfag som ble praktisert i Norge. I likhet med mange andre håndverksyrker ble også dette utkonkurrert av industriell produksjon. I dag er hattemakerfaget karakterisert som «verneverdig» både i Norge og Tyskland, slik at fagkunnskapen holdes i hevd og det er mulig å få en utdannelse i faget.<br /> <br /> Tittelen hattemaker brukes av håndverkere som både lager og selger hatter – i første rekke snakker man da om hatter til menn. Hatter til kvinner ble i første rekke laget av [[modist]]er. Hattemakeren bruker materialer som [[filt]], [[lerret]], tekstil, [[lær]], [[pels]] eller [[strå]] som råvarer til å fremstille og forme de hodeplaggene som skal produseres.<br /> <br /> I folketellingene fra 1801, 1865 og 1875 er det registrert fra ca. 100 til 150 personer med hattemakervirksomhet og relaterte yrker i Norge. 1900-tellingen viser at hattefabrikkene er kommet for fullt og alt i alt er ca. 450 personer registrert med et yrke relatert til hatteproduksjon og -salg. Etter andre verdenskrig har hattens popularitet vært synkende og hattemakere og hatteforretningene har stort sett forsvunnet også i Norge. Hattemakeriet i Trondheim og Hatteholm i Oslo er to unntak.<br /> <br /> Klassiske hatter produseres nå oftest av store hattemakervirksomheter som har store deler av verden som marked. Blant disse er f.eks [[Stetson]] og [[Borsalino]]. Men det finnes fortsatt håndflettede stråhatter på markedet som da selvsagt lages av hattemakere i [[lavkostland]].<br /> <br /> == Jørgen Hattemaker ==<br /> Om ikke hodeplagget han laget er udødelig, er hattemakeren udødeliggjort i det norske språk av dikteren [[Alf Prøysen]] gjennom tittelen &#039;&#039;[[Salomo|Kong Salomo]] og Jørgen Hattemaker&#039;&#039;. Det brukes i en rekke sammenhenger for å beskrive forskjellene mellom rik og fattig, mellom en betydningsfull og en ubetydelig person. <br /> <br /> ==Litteratur==<br /> *Tord Buggeland: Maihaugens bok om handverk. Kap. Hattemaker. Maihaugen 2000.<br /> <br /> == Se også ==<br /> *[[Hatt]]<br /> *[[Modist]]<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Håndverk]]<br /> [[Kategori:Hatter]]</div>

nb>Toba