Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T09:36:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 09:36
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: La til Kategori:Parker i Nederland via HotCat

2021-12-06T19:11:32Z

La til Kategori:Parker i Nederland via HotCat

Ny side

{{koord|52|19|43|N|4|35|50|Ø|vis=tittel}}[[Fil:Hartecamp.JPG|thumb|300px|Hartekamp sett fra Herenweg, veien mellom Haarlem og Leiden]]
'''Hartekamp''', eller ''Hartecamp'' er et landsted som hovedsakelig ligger i [[Heemstede]] (en liten del av tomten ligger i [[Bennebroek]]) ved [[Haarlem]] i den [[nederland]]ske provinsen [[Noord-Holland]]. Dagens hovedbygning ble oppført i 1730. Eiendommen faller i dag under «Hartekamp-Groep» som er et institutt som støtter psykisk handikappede i og rundt [[Kennemerland]]regionen.

Tidligere lå det åtte landsteder langs Herenweg, den gamle veien mellom [[Haarlem]] og [[Leiden]]. Det er bare fire igjen, Berkenrode, Ilpenrode, Huis te Manpad og Hartekamp som er den sydligste av dem alle.

==Historikk==
I det [[16. århundre]] finnes de første sporene av det som senere ble landstedet Hartekamp. Frem til 1662 het den ''Thorenvliet'', og var en storgård eid av familien Van Berkenrode fra Haarlem. Den som ga stedet sitt nåværende navn var kjøpmannen Hendrik Zeegersz. van de Camp fra [[Amsterdam]] som køpte stedet for en sum litt mindre enn €4000, han eide landstedet fra 1662 til 1666. Ved å kombinere sitt eget etternavn, Camp, med [[hjort]]ene som fantes der, ga han Thorenvliet navnet ''Hartecamp''.

[[Fil:Trekschuit-nieuweramstel1730.JPG|thumb|Flatbunnet skute trukket av hester]]
I 1680 ble stedet solgt til dikteren, og senere rektor for Amsterdams [[Latinskole]], Jacobus Heibloq (1623–1690). Han eide Hartekamp frem til 1687.

Det opprinnelige huset ble bygget av Johan Hinlopen ikke lenge etter 1692. Han hadde tjent en formue som postmester for «het Antwerps Postcomptoir», [[Antwerpen]]s postkontor, som drev postruten mellom Amsterdam og Antwerpen. Denne postruten transporterte også passasjerer, og etter at [[Leidse trekvaart]] ble åpnet i [[1657]] foregikk stadig mer av transporten med flatbunnede skuter trukket av hester ([[nederlandsk språk|ned.]]: [[trekschuit]]) enn hva som gikk med [[postvogn]]. Dette gjorde at hagen «bak» huset stadig oftere ble sett som hagen «foran» huset. På denne tiden ble hagen som senere ble kjent som ''[[Hortus]]'' grunnlagt mellom Herenweg og Leidsevaart. Den vises som en geometrisk hage på et kart som [[landmåler]]en M. Walraven tegnet over landstedet i 1708.<ref>[http://www.george-clifford.nl/images/Hartecamp-groot.jpg Tegning av den formelle hagen på Hartekamp]</ref>

==Bankierfamilien Clifford og Carl von Linné==
[[Fil:Hartekamp cropped.jpg|thumb|Hartekamp sett fra «Leidse trekvaart», Leiden-Haarlemkanalen.]]
I det 18. århundre blomstret Hartekamp, som da hadde vært i den engelsk-amsterdamske kjøpmannsfamilien Cliffords eie i tre generasjoner. I årene fra 1709 til 1788 var Hartekamps eiere George Sr. (1657–1727), hans eneste sønn [[George Clifford III|George jr.]] (1685–1760) og dennes yngste sønn Pieter (1712–1788). I Georg Clifford jrs. tid var landstedets have en av Europas mest kjente.

George Clifford jr. var ikke bare bankier, men også direktør for det amsterdamske kammeret av [[VOC]]<ref>[http://gemeentearchief.amsterdam.nl/algemeen/aanwinsten/bijzondere_aanwinsten/bijzondere_aanwinsten_2004/#3fOZ Amsterdams kommunearkivs side om familien Cliffords genealogiske album (nederlandsk)] {{Wayback|url=http://gemeentearchief.amsterdam.nl/algemeen/aanwinsten/bijzondere_aanwinsten/bijzondere_aanwinsten_2004/ |date=20070518024510 }}</ref>, noe som gjorde det noe enklere for ham å øke samlingen av eksotiske planter og dyr. En annen som også hadde ansvar for at hagen ble kjent var den [[Sverige|svenske]] studenten og [[botaniker]]en [[Carl von Linné]]. Han bodde på stedet fra 1736 til 1738 mens han arbeidet som George jr.s livlege og «hortulanus». En hortulanus skulle katalogisere plantene i hagen, de fire tropiske [[drivhus]]ene og [[orangeri]]et, ta vare på biblioteket og [[herbarium|herbariet]], og dessuten sørge for at nye planter ble skaffet til veie. Videre falt [[dyrehave|menasjeriet]], [[volière]]n samt de øvrige naturvitenskapelige samlingene (museet) under hans ansvar. Linné arbeidet i denne tiden også med forskjellige publikasjoner som for eksempel verket [[Hortus Cliffortianus]] (Amsterdam, 1738). På 200-årsdagen for Linnés fødsel ble en bronsebyste plassert i Hartekamps hage.

Hagen, som opprinnelig var strengt geometrisk anlagt, ble i løpet av det 18. århundre forandret til en landskapshage under ledelse av [[Johan David Zocher Sr.|J.D. Zocher sr.]] (1760–1817) og hans sønn [[J.D. Zocher]] jr. (1791–1870). Bortsett fra ovennevnte elementer, hadde hagen også en [[labyrint]] en paviljong, en grotte og en fontene.

I desember [[1772]] gikk bankierfirmaet Clifford sammen med en del andre kjøpmannsbedrifter [[fallitt]] under en finansiell krise i Amsterdam. Krisen var en følge av [[det britisk-ostindiske kompani]]s forholdsvis dårlige resultater og [[sukkerrør]]høsten i [[Surinam]].

==Nyere tid==
I løpet av det 19. århundre skiftet landstedet eiere. Blant disse var medlemmer av familiene Brants og Van Verschuer.

Rundt 1902 fikk bygningen fløyer under prof. dr. J.A.G. van der Steurs arkitektoniske ledelse og kort etter 1921 sidefløyer på forsiden. Disse ble bygget etter arkitekten H.C. Berchtenbreiters tegninger, og kunne sees fra veien.

Fra 1921 og frem til den [[andre verdenskrig]] fikk landstedet en ny blomstringsperiode, takket være den [[Berlin|berlinske]] Catalina von Pannwitz-Roth. Hun eide en stor samling av gammel kunst, og den tyske, landflyktige, keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] besøkte Hartekamp flere ganger mens han bodde på [[Huis Doorn]] i [[Doorn]] i [[Utrecht (provins)|Utrecht]]. En mindre velsett gjest var den tyske kunstsamler og [[riksmarskalk]] [[Hermann Göring]]. Takket være at hun solgte noen verdifulle kunstverk til ham fikk hun fritt leide til [[Sveits]] og dessuten løfte på at tyskerne aldri ville innta Hartekamp. Etter at Nederland ble befridd, ble en del av kunstverkene plassert i [[Rijksmuseum]]. Resten av kunstverkene ble dels solgt på auksjon i New York etter krigen, og dels flyttet til Salesbury i England. I England befant von Pannwitz-Roths eneste datter Ursula som hadde blitt gift med greve [[John Chichester]].

I 1953 ble landstedet lagt ut til salg, og ble det kjøpt av en nederlandsk gren av tredjeordensfransiskanerbrødrenes botskongregasjon (ned: ''Broeders Penitenten'') fra Boekel. Disse gjorde landstedet om til en institusjon for psykisk handikappede gutter. Først i hovedbygningen, og senere i nybygde paviljonger. Hagen er åpen for besøk.

== Litteratur ==
* Lucia Albers, A.J.Kramer, J.L.P.M.Krol, I.van Thiel-Stroman. Het landgoed de Hartekamp te Heemstede. Heemstede, VOHB, 1982
* Bob van 't Klooster. De Hartekamp Groep 1953-2003. Heemstede, 2003.
* Hans Krol. Toelichting op kaart van hofstede de Hartekamp uit 1708. Heemstede, VOHB, 1999.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070810024332/http://www.dehartekampgroep.nl/index.php?option=content&task=view&id=166 Historien bak Hartekampgroep] (nederlandsk)
* [http://www.george-clifford.nl/ The George Clifford Herbarium] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070930030810/http://www.rac-info.nl/q18/heemsted.htm Tekst og bilder om landstedene] (nederlandsk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Noord-Holland]]
[[Kategori:Nederlandsk kultur]]
[[Kategori:Botaniske hager]]
[[Kategori:Parker i Nederland]]

Hartekamp - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: La til Kategori:Parker i Nederland via HotCat